Det finnes et antall mennesker som sverger på at nesten uansett hva kokken lager så er poteter og saus det de helst vil ha på tallerkenen. Kjenner du noen? Dette gjelder særlig barn men også mange voksne velger typisk flere poteter og mer saus enn for eksempel flere stykker ribbe, kalkun, stek eller hva man nå setter frem til høytidsmiddagen. Det er noe der. Folk liker å mose poteter med gaffelen sin og vispe inn litt av sausen. Vi ser det gang etter gang. Hvilket selvsagt leder meg frem til spørsmålet om man ikke bare liksågodt kan gå direkte for poteter som hovedrett, så kan det man ellers ville ha satt frem som “selve maten” heller tre litt i bakgrunnen og fungere som garnityr.
For ikke særlig mange år siden var poteter omtrent det billigste man fikk tak i. Slik er det ikke lenger. Hva har skjedd? Er det færre som dyrker dem og på en dyrere måte nå? Det virker ikke slik hvis man kjører seg en tur ut på landet og ser etter “potetgress” i vekst. Noen tar seg helt klart bedre betalt men jeg tviler på at det er bonden. Men nok om det. Poteter koster hva de koster og hvis vi snakker om ren masse så får man fortsatt ganske mye mat for pengene hvis man heller går i grønnsaksdisken (som man også burde gjøre av mer helsemessige årsaker) enn å bruke en veritabel formue på et kilo kjøtt. Hva er greia? Jeg kjenner personlig folk som ikke synes det er skikkelig mat hvis de ikke får kjøtt på tallerkenen men likevel innrømmer de at det beste med middagen er saus og poteter.
Saken er at det er ikke lav IQ som gjør folk til idioter, det er bisarre idèer og “tro på julenissen”. Det finnes jo som alle vet ingen mangel på svært intelligente individer som er fullstendig fette idiot i det praktiske livet. De kan ingenting, forstår ikke noe som helst, leser andre mennesker svært dårlig og kløner det alltid til når de prøver å gjøre noe. Men samtidig kan de være en jævel på matematikk, dataprogrammering, aksjehandel, arkitektur og byplanlegging, romerrikets historie og det ene med det andre. Du vet. Eliten, sånn som de typisk blir definert i konspirasjonsmiljøer. Det vil si overklassen blant de mer konvensjonelt politisk orienterte. Eller udugelige fjøsnisser i min verden. Jeg er jo temmelg primitiv slik sett. Hvis du ikke kan bygge hus og ikke kan lage mat, hva fanden kan du egentlig? Ingenting som er noe å samle på. Det komiske er at de forstår ikke dette selv. De “føler seg” jo viktige, høyt utdannede, betydningsfulle i samfunnet og så videre — selv om de rett og slett ville dø hvis de ikke hadde mer kompetente mennesker til å hjelpe seg.
Om organisk intelligens er overvurdert så er kunstig intelligens aldeles groteskt langt uti feil kålåker evneveikt både som konsept og praktisk realitet. Herregud. Ikke desto mindre har den samlede amerikanske økonomien – og i sin forlengelse hele resten av verdensøkonomien – lagt “alle eggene sine i samme kurv” i forhold til denne datateknologien. Det siste som har skjedd er at USAs regjering har lansert The Genesis Mission – søk det opp på nettet – under påskudd av å foreta en månelanding, et Manhattanprosjekt, eller hva man nå ønsker å sammenligne det med, innenfor en tidshorisont av ti år. Hva betyr dette i praksis? Bare at den amerikanske staten stiller seg som kausjonist for galskapen. Hittil har det bare vært private firma som har jobbet for egen regning og risiko, men nå endrer hele opplegget karakter. Nå er det offisiell politikk. Samfunnet skal automatiseres. Prosessindustriene skal robotiseres. Jobbmarkedet skal revolusjoneres på måter vi ennå ikke helt aner rekkevidden av — men intet av dette endrer så mye som en millimeter på min definisjon av begrepet arbeid: Arbeid er navnet på ting som behøver å bli gjort. Hvis det ikke er nødvendig så er det ikke arbeid, selv om noen fortsatt kan oppfatte det som “sin jobb” og tjene penger på greia. Siden antar jeg det blir en diskusjon om hva eksakt som er nødvendig men det får bli en annen historie.
Vi runder av med en klassiker som minner folk på at “storebror ser deg”.
