Kategori: Blogg

Det er ingen andre som blogger slik som meg. Det er mange som blogger mye – i den forstand at de publiserer mange bloggposter – men de er nesten tomme for innhold. Noen ganger er det mange bilder, hvilket jeg tror er en egen sjanger, altså “bildeblogg”, men det er sjelden særlig mye tekst i de individuelle postene hos folk som “blogger mye”. Hvorfor det er slik vet ikke jeg noe om, men jeg hører folk mumle noe om at det er vanskelig å komme på ting å skrive om, uten at jeg har noen forståelse for dette. Jeg mener, kom igjen. Bare si det. Du føler deg dum fordi du er dum. Et vanlig tanketomt skvaldrehode som aldri har lært å observere, analysere og organisere et materiale. Sånn er realitetene. Imidlertid er ikke det noe problem. Det finnes ingen korrekt måte å blogge, bare den måten du liker. Uttrykket ditt vil jo ikke være sant hvis du prøver å være noe du ikke er. Det går ikke an å understreke dette kraftig nok.

Hvordan andre tenker om dette kan ikke jeg svare for, men selv foretrekker jeg sånne som kommer til saken øyeblikkelig og som ikke “vandrer rundt den varme grøten” mens de bukker, nikker og ber om unnskyldning til alle kanter. Sånt er bare jævlig irriterende. Det faktum at du er i live betyr at du har tillatelse til å være akkurat som du er uten at du skylder noen en forklaring. Verre er det ikke. Snakk sant er den gylne regelen, som i praksis betyr å gi faen i hva som forventes av deg. Ditt eneste ansvar er å ytre det som bor i sjelen din, med minst mulig bruk av filter og forstyrrende effektmakeri. Kom igjen og få det ut. Om det må skrives, males, danses eller hugges i stein er bare inkrementelle tilfeldigheter. Poenget er at alle har “noe” som krever å få komme ut. Skjønner du hva jeg sier nå? “Ytringsbehovet” er noe annet enn både formen du velger og innholdet du fyller oppi. Alle mennesker er i utgangspunktet kunstskapninger som søker mer eller mindre bevisst etter både gode inntrykk og åpne kanaler for uttrykk. Det er som å puste inn og puste ut, bare at det skjer med den formløse delen av menneskelig psykologi som vi noen ganger kaller ånden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Altså, jeg vet allerede at jeg er en provokatør og en ufordragelig kødd, men sånn har jeg alltid vært. Jeg er en sånn som pisker folk og sparker dem i rumpa. Du vet. Gjør folk nervøse og bringer dem litt på tuppa. Får dem til å yte mer og bedre enn de ellers ville ha gjort. Altså en “naturlig ledertype” ifølge alle som skjønner seg på denslags, noe jeg selv oppfatter som komisk, men det er jo vanskelig å benekte femti års erfaring fra det voksne arbeidslivet og enhver annen sosial sammenheng jeg noensinne har vært i nærheten av, så det gidder jeg ikke. Det finnes ingen forklaring på dette. Vi kan si det er “naturlige årsaker” eller vi kan kalle det galskap. Noen slags energi som bor i nervesystemet. Diagnostisk sett er det å si at jeg har vært undersøkt av psykiatriske fagfolk ved noen anledninger men de har ingen kommentar å komme med basert i de foreliggende diagnostiske manualer. Det er bare snakk om “personlighetstrekk” som riktignok ikke er alminnelige men de er ikke syke heller. Ergo er det ikke annet å gjøre enn å bare “være som man er” så får det gå som det går. Jeg skriver fordi jeg liker å tukle med tekst og “mening” — men jeg forlanger ingenting av eventuelle lesere. Bruk det du synes er brukbart og forkast resten. Det er jo den mest matnyttige måten. Ifølge oversikten på forsiden så ligger jeg og vaker rundt 40-50 lesere i døgnet, men jeg vet ikke hva dette betyr. Når jeg skriver på engelsk passerer tallet vanligvis hundre i løpet av de første minuttet (telleverket virker på en annen måte), før det flater ut rundt tusen. Heller ikke der er det noen som har det travelt med å kommentere. Sannsynligvis vet de ikke hva de skal si. Selv oppfatter jeg det som mest saklig og nyttig hvis folk arresterer meg på faktafeil, klønete formuleringer og den typen ting, mens det er verken her eller der å si ting som “fint skrevet” eller whatever. Hva skal jeg med en sånn kommentar? Komplimenter gjør meg bare veik og feit, mens kritikk virker skjerpende. Uansett fortsetter jeg i det samme sporet.

Vi avslutter med en tyve år gammel hitsang innenfor sjangeren norsk svartmetall.

Referanse til video fra YouTube: History shows that human progress is a myth

Etikk er læren om moral, det samme som moralfilosofi. Etikkens formål er å studere hvordan man bør handle, og å forstå begrepene vi bruker når vi evaluerer handlinger, personer som handler, og utfall av handlinger. Sentrale begreper om handling som etikken anvender og studerer, er riktig og galt, tillatelig og utillatelig, god og dårlig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

(Store norske leksikon)

Filosofen John Gray utdyper i et intervju – linket ovenfor – med nettestedet Institute of Art and Ideas hvorfor teknologiske fremskritt “fester seg” mens etikk og politikk må læres på nytt gang etter gang, uansett hvor mange erfaringer vi pådrar oss av sterkt negativ karakter, type verdenskriger, økonomiske sammenbrudd og revolusjon. Vår verden akkurat nå, i året 2026, befinner seg på et ekstremt farlig sted. Det skal ikke mye til for å sette hele mannskiten i brann. Samtidig har vi en stor kontingent av regelrette fjols som tror det er en god idè å bevege politikken i en mer autoritær retning, med flere og mer brutale militære engasjementer, mer politi, strengere straffer, harde overgrep mot såkalte politiske motstandere og konsentrasjonsleir uten lov, dom eller tidsbegrensning for “illegale migranter”.

Det har vært nye og interessante tider for spionfaget helt siden internett kom. For å oppfriske begrepsapparatet litt skal vi nevne at et etterretningsmessig aktivum – “asset” på engelsk – er noen som ofte uten å vite det jobber “til fordel for” en fremmed stats interesser. Disse kan brukes på diverse måter, men med en viss grad av forsiktighet. Nyttige idioter hører til i denne kategorien. Det neste trinn på rangstigen heter agent – som kan være hemmelig eller ikke – og da snakker vi om folk som med overlegg jobber – altså at de “agerer” – til fordel for en fremmed makt, ofte mot betaling. Til sist finnes stausen offiser og da snakker vi om en person som formelt sett er ansatt i en fremmed stats etterretningstjeneste og som for eksempel kan komme inn i bildet som “føringsoffiser” – altså kontaktperson – for en eller flere agenter. Tilstanden i dette markedet nå i dag er slik at det ofte er gratis å verve aktiva blant alskens “influensere” og det skal lite til for å dytte dem inn i rollen som agent. Operasjoner som ville krevd en stor stab og kostet millioner på 70 og 80-tallet kan iverksettes og gjennomføres for småpenger slik tilstandene har blitt. For eksempel en helt standard aksjon designet for å undergrave tilliten til myndigheter og institusjoner i et vilkårlig land, splitte befolkningen og den typen ting.

Den store syreprøven for etiske standarder i disse tider er selvsagt hva slags posisjon man velger i forhold til Israel, som har tatt skrittet fullt ut og etablert seg som fiender av menneskeheten, med aktivt folkemord som har tildels entusiastisk støtte i egen befolkning – og andre – foruten krigsforbrytelser av en kategori ingen har sett siden den andre verdenskrig. Synes du dette må være helt greit? Det finnes faktisk folk som tenker sånn, men det er ikke verdt å si noe mer om denne saken, fordi de som “støtter israelernes kamp for sin eksistens” – som de typisk kaller det – har jo ingen planer om å skifte mening fordi dette ville i så fall knuse dem. De er avhengig av at illusjonen vedlikeholdes. Imidlertid er problemet jeg skal peke på at mange – på mer eller mindre frivillig grunnlag – jobber som påvirkningsagenter på vegne av Israel, som er en fremmed stat. Det finnes også folk som jobber for russerne, amerikanerne og ofte begge deler samtidig, under påskudd av at det handler om kristendommens stilling i det norske samfunnet. Vel. Hva skal man si? Sist jeg sjekket hadde Norge faktisk en evangelisk-lutheransk statskirke som riktignok er litt blek og blodfattig i religionsutøvelsen sin, men det blir på mange måter liksom litt urimelig å påstå at de kristne er underpriviligerte i vårt samfunn. Hva som derimot ikke finnes i noen utpreget grad er karismatiske vekkelsesbevegelser av amerikansk type, med mye skrik og drama. Sånn er jo ikke den norske stilen. Vi er typisk sindige og seriøse mennesker som ikke uten videre taper balansen og lager leven. Dette er ikke et samfunn som behøver “hjelp” utenfra — og vi behøver definitivt ikke at “våre egne” sviker sitt eget land til fordel for fremmede statsmakter som ikke oppfører seg på noen norsk måte. Sånn er det med den saken.

Det passer seg – av mange årsaker – å la Iggy Pop avslutte dette med en sang fra 1980.

Referanse fra NRK.no — Om å bevare det norske språket

Som alle vet er etymologien til ordet pølse mildt sagt uklar, men det antas å stamme fra en gammel indoeuropèisk rot som også er opphavet til ordene bule, pule og pute, hvor det handler om å stappe noe inni noe annet. Nederlandske og tyske ord for belg og hylser antas å ha det samme opphavet. Så slik er det med den saken. Alt har et opphav som i vår kontekst av språk – hvis vi skal tro på Charles Darwin – startet med sang. Mennesker gikk plystrende rundt og trallet med klappetakt mot låret før de utviklet et byråkratisk språk som er noe mindre dansevennlig, men jeg liker tanken. Bra språk skal jo teknisk sett kunne synges enten som sjelfull selvstemme eller som fullt englekor – eller i det minste ræppes på en litt tøff måte – for at det skal låte fint og flytende.

Skrift har visse andre formalkrav for å fremstå som “naturlig” men det er ikke desto mindre en kunst som det går an å lære, hovedsaklig gjennom mye øvelse. Du vet. Akkurat sånn som folk lærer å spille gitar. Ingen bare plukker den opp og utgyter imponerende gitarsololøp fordi de er noe slags jævla naturtalent. Alt er en funksjon av øvelse og mer øvelse. Vi snakker om “ti tusen timer” for å lære et instrument, fag eller håndverk. Ikke fordi det er noe eksakt mål av tidsforbruk i løpet av treningsprosessen, men for å anslå en rimelig mengde tid som du må regne med å investere i saken for at du skal bli god. Forskning viser at barn er flinkest til å lære språk, noe som topper seg rundt ti års alder, deretter går det sakte nedover til de er ute av puberteten, før det faller dramatisk. Dette er selvsagt en individuell sak, men statistisk sett er “godt voksne” mennesker de dårligste til å lære språk, inkludert sitt eget morsmål.

Den linkede artikkelen ovenfor berører fenomenet anglisismer. Det virker rimelig å anta at folk slenger rundt seg med engelske ord og vendinger fordi dette føles mer “verdensvant” men jeg er ikke så sikker på det. Selv oppfatter jeg det mer som når unge gutter går rundt og er “tøffe i trynet” — det vil si at hensikten er å kamuflere en fundamental usikkerhet bak en falsk fasade av eplekjekkasseri. Du vet. Rollespill. Fake it until you make it, som de sier på engelsk. Det handler jo om å være kul. En av gjengen og alt det der. Kjapp i replikken og morsom. Sånt gir sosial kapital, som vel er den ultimate hensikten med å sprite opp språket sitt med hippe vendinger. Ganske morsomt noen ganger, bare ikke alltid like frivillig komisk. Folk røper jo noe om hva slags kulturell næring de tar til seg gjennom sine ordvalg. Jeg vet ikke om det forskes på sånt, men min anekdotiske erfaring er at min egen generasjon har vært ganske fæle på dette viset. Det var liksom litt flaut og kultent å være norsk på 70-tallet og videre fremover i enda 10-20 år, så mange kompenserte med å slenge rundt seg med både direkte og indirekte anglisismer fordi dette sa noe om språkmakt. Selv slenger jeg rundt meg med både engelsk, fransk, tysk og spansk når jeg synes dette passer sånn. Det ser sikkert helt evneveikt ut mange ganger men det driter jeg i. Poenget er at det er gøy der og da. Så da så.

Vi avslutter med et av verdens beste band på sitt minst hippe stadium.

Problemet med å lete etter hvem som oppfant hjulet er at hjulet er slett ingen oppfinnelse, det er en oppdagelse. Det er viktig å skille mellom de to. Oppdagelser er når du legger merke til sammenhenger og ting som skjer i naturen hvor det ene følger av det andre og så videre, mens oppfinnelser er når du får ting til å jobbe for deg på snedige måter. Derfor er det meningsløst å snakke om hvem som fant opp hjulet. Du bør heller spørre om hvem som fant opp akslingen. Hjulet er jo i seg selv bare en rund gjenstand. Det er først når du setter hjul på en aksling at du har funnet opp noe. Gjennom tiden og historiens løp har samspillet mellom oppdagelser og oppfinnelser sakte men sikkert frembrakt menneskehetens gode og onde teknologiske applikasjoner. Etter mye om og men har vi havnet der vi er i dag.

Den greske filosofen Empedokles er sannsynligvis mest berømt fordi han hoppet ned i vulkanen Etna på Sicilia sånn omtrent i år 430 før vår tidsregnings begynnelse – han døde selvsagt av dette – men før han kom så langt introduserte han “elementene” ild, jord, luft og vann som sin idè om fysikkens grunnstoffer. Alt i naturen, hevdet Empedokles, er satt sammen av disse fire elementene gjennom motsetningsprosessene tiltrekning og frastøtning. Om du ønsker det kan vi godt bare avfeie dette som sludder og si at han tok feil. Vips så er vi ferdige. Problemet er bare at Empedokles var ikke noen idiot – til tross for hvordan han endte livet sitt – fordi han baserte sine slutninger på obervasjoner. Du vet. Hvordan alt i naturen befinner seg i en flytende tilstand av forandring. Noe prosesser er hurtige mens andre tar lang tid, men det står aldri stille. Hvordan forklarer man alt dette på en kortfattet måte?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hvis du lager keramiske murstein så bruker du i prinsippet bare ild, jord, luft og vann. Først graver du frem en passende mengde leire, så mikser du dette med vann til en konsistens du kan jobbe med, før du utformer et antall murstein og soltørker dem til de er harde. Til sist brenner du dem over åpen flamme i en ovn (men et bål vil også til en noe mindre grad fungere). For å mure dem sammen behøver vi kalkmørtel, som vi også lager i en prosess som involverer ild og vann (søk på nettet hvis du vil ha alle detaljene), men poenget her og nå er at mennesker har visst om murstein og kalkmørtel i femten tusen år. Det var eldgamle materialer allerede da Empedokles levde og døde. Det er lett å se for seg hvordan folk drev og tuklet med ild og vann, leire og alskens gjørme, så oppdaget de noen ting som enkelte av dem betraktet med en mer tankefull mine enn de andre. Hvordan oppfant de kalkmørtelen? Vi snakker om prøving, feiling og eksperimentering gjennom lang tid, innenfor konteksten av bygningsteknisk nytteverdi. Sannsynligvis fantes det mystisk orienterte laug av håndverkere allerede i oldtiden, som reiste rundt og bygde ting for de som kunne betale. Metallarbeidere ble regnet for å være litt på den magiske siden av ting mens dette ennå var nytt og sensasjonelt. Den dag i dag har folk et litt anstrengt forhold til håndverkere og fagspesialister. De fleste kan jo ingenting og vet enda mindre. Derfor hater de kompetanse og kunnskap.

Vi avslutter med en bluesete rockesang fra dette bandets mest undervurderte periode.

Om det som nylig skjedde på Island er det å si at selvskading av ukjente årsaker står like sterkt der som i Norge. Som alle vet – eller ihvertfall burde vite – er det først og fremst rike særinteresser som tjener på nasjonal separatisme. Slik sett har Islands “Nei til EU” mye til felles med Brexit – som det påpekes i en artikkel på NRK.no – selv om det ellers selvsagt ikke kan sammenlignes fordi en regelrett utmelding er mye mer dramatisk enn en avvisning av tanken om å vurdere en innmelding. Island – og Norge – står etter eget ønske utenfor institusjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa, noe som er vanskelig å forstå som noe annet enn evneveike befolkninger som gang etter gang lar seg rævkjøre av de rike. Men når det er sagt så forblir jeg på den posisjonen at det er meningsløst å diskutere EU i Norge. For å skjønne hvorfor er du nødt til å reise litt ut på landet og ta noen samtaler med en befolkning som i fullt alvor tror at den franske staten har satt ut genetisk modifisert ulv i de norske distriktene for å tvinge landbefolkningen inn mot byene og presse Norge til å bli medlem av EU. Du vet. Sånn som franskene er kjent for å gjøre. Sacre bleu.

Norge har et flertall av idioter, noe som kan merkes på at et naziparti er Norges største. Og da går det som det går. Han Carl I. Hagen som startet opplegget var svært nøye med å holde seg langt unna makten – og dermed ansvaret – slik at han kunne sitte der på Stortinget i år etter år og være en blærete apekatt med høy lønn. Sånn var livsverket hans. Det var aldri meningen at Fremskrittspartiet skulle bli seriøse. Det skjønner alle som studerer historikken deres. Det er først med disse kristentrollene fra Vestlandet i ledelsen at de har lansert seg som kandidater til regjerinsgposisjon — støttet av Erna Solberg sine ambisjoner om å bli statsminister, som fjernet den sperren for å ta nazister inn i norske regjeringer som har vært der siden 1945 og som i praksis har fjernet minst halve velgergrunnlaget for partiet Høyre. Hva er vel poenget med å stemme på noen blodfattige borgere fra Bærum som holder seg fast i perlekjedene og mumler noe om moral og god smak når det går an å få kraftfulle rasister fra Stovner som vil fjerne statsmakten og overlate alt til næringslivet? Det var å forvente at Høyre ville falle kraftig på meningsmålingene etter at de sa fra seg jobben med å være sperringen for at vi ikke skal få naziregjering. Det henger ennå litt i løse luften hvor dette skal lande.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi avslutter med det genetiske mellomleddet som forbinder progressiv rock med jazz-fusion, fra året 1970.

Mange kryptovalutaer er anonyme eller pseudonyme. Det betyr at det er umulig eller vanskelig å identifisere eieren av kryptovalutaen og hvem som var en del av en transaksjon. Kryptovaluta har vært brukt i kriminell virksomhet, både som betaling for ulovlige gjenstander og tjenester, men også som en del av utpressing i forbindelse med kidnappinger. Kryptovaluta har en stor påvirkning på miljøet, siden det krever mye elektrisk energi å drive kryptovalutasystemer. For eksempel brukte Bitcoin-systemet ca. 175 TWh i 2024, som er mer elektrisitet enn hele Sverige brukte i samme periode.

(Store norske leksikon)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Blant mye annet som skjedde i det herrens år 1997 – Kyotoprotokollen, prinsesse Dianas død, tilbakeføringen av Hong Kong til kinesisk herredømme, masseselvmordene til kulten Heaven’s Gate, valget av Tony Blair til stillingen som ny britisk statsminister, samt mye mer fra fjern og nær – ble det utgitt en bok (som ikke finnes i norsk oversettelse) kalt The Sovereign Individual: How to Survive and Thrive During the Collapse of the Welfare State, skrevet av William Rees-Mogg og James Dale Davidson, senere nyutgitt i året 1999 med ny undertittel: Mastering the Transition to the Information Age. Boken er i seg selv ikke verken intelligent eller interessant – fra et filosofisk perspektiv – men den gjorde dypt inntrykk på Peter Thiel, som senere etablerte den nettbaserte betalingstjenesten PayPal sammen med Elon Musk, før de begge fortsatte sine karrièreløp i det amerikanske samfunnet mot en slags ny tilstand av begrepet rik, som er fokusert på “en ny økonomisk verdensordning” preget av kunstig intelligens og kryptovaluta.

På en måte er disse typene litt sånn barnaktig sjarmerende fordi de er så fette naive. Hvem tror de kommer til å overta makten i samfunnet hvis staten oppløses? Det blir neppe nerdene med sine datamaskiner, for å si det slik, men mer sannsynligvis narkobaronene med sine automatvåpen. Hva tipper du? Hvis man skulle satset penger på noe så perverst så ville jeg satset alle mine penger på at begrepet makt aldri kommer til å forandre seg, uansett hvor mye teknologisk snurrepiperi de introduserer i regnestykket: Det koker alltid ned til vold. Enhver moderne stat er jo basert i hva sosiologen Max Weber definerte som voldsmonopolet. Det vil si i praksis at bare statsmakten har lovlig rett til å bruke vold, men selv de et nødt til å være måteholdne i forhold til “nødvendigheter” slik at de ikke taper sin demokratiske legitimitet. Dette er helt standard statsvitenskap på laveste nivå, men det finnes ikke desto mindre mange som ikke fatter disse tingene og en av dem er tilfeldigvis president i USA akkurat nå. Ikke tilfeldigvis ble han støttet økonomisk med hundrevis av millioner dollar av den tidligere nevnte Elon Musk og visepresidenten hans er en politisk oppdrettskylling som Peter Thiel eier. Der befinner altså tingenes tilstand seg i dette øyeblikket. Går det bra med planene? Jeg tviler på det.

Fremtidsfantasier er – ironisk nok – ikke akkurat noen ny oppfinnelse. Mye tyder på at denne underlige tidsalderen med all sin teknologibaserte nyfascisme drar seg mot sitt endelikt nå. Det er ikke lenge igjen til de morbide overinvesteringene i kunstig intelligens vil kollapse fra flere retninger samtidig, både fordi det viser seg at konseptet ikke fungerer i praksis og fordi de har sluppet opp for menneskeskapte treningsdata, slik at maskinene nå går i en feedbackloop. Dermed skjer det en systemisk degenerering av “modellene” – de blir demente, om du vil – samtidig som det oppstår folkebevegelser som protesterer kraftig mot utbyggingen av stadig nye og perverst kraftkrevende datasentere. Det var et øyeblikk i tiden når alle ville ha dem, men nå har trenden snudd. Troen på at kunstig intelligens skal komme med noen slags gudekrefter og fikse alle verdensproblemene er i ferd med å forsvinne ettersom folk oppdager at “alt er som før” og selve mennesket forblir som vi alltid har vært. Og med “alltid” mener vi her noen få tusen år, hvorav de siste par hundre har pådratt oss et sett med alvorlig miljøproblematikk som ikke lar seg løse på noe annet vis enn gammeldags målrettet arbeid. De nye teknomilliardærene havner snart på historiens skraphaug, hvor de rettelig hører hjemme.

Det passer seg å avslutte dette med et hundegammelt band som faktisk ennå eksisterer, her i året 1994.

Referanse (video fra YouTube): De. Hugh Thomas om Göbleki Tepe

Selv har jeg “alltid” holdt den overbevisning at hensikten med imponerende byggverk er å imponere folk. Jeg mener nå i dag like så mye som i historisk sammenheng. Hvorfor bygge gigantiske strukturer på grensen av det fysisk mulige? Det behøver ikke å være noe “mer” enn fordi det blåser bakoversveis på alle som står der og ser på dem. For eksempel sier alle som har besøkt pyramidene i Egypt at bare tilstedeværelsen av disse byggverkene gjør et dypt inntrykk. Det samme skjer med alle som besøker imponerende strukturer: De blir imponert. Og dette er hele poenget med greia. Fra og med den gangen det bare var en vanvittig idè i noens hode og frem til dagens turister som står i kø og kjøper souvenirer, tar selfies og snakker om inntrykkene sine i etterkant. Alle har en rimelig god fysisk forståelse av hvor mye stein veier, slik at når de sammenholder det kroppen deres vet med hva slags teknologi folk (ikke) hadde på den tiden da tingene ble bygd så skaper dette visse fantasier og “bilder i hodet” om store folkemengder og mye hardt arbeid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så har vi en kontingent av individer som ikke tror på det som hevdes innenfor “mainstream arkeologi” men som har sine egne og tildels veldig forskjelligartede forklaringer på det de ser. Du vet. Pyramidene ble bygget av romvesener og den typen ting. Eller at det må ha eksistert en teknologisk avansert høykultur i forhistorisk tid, for hvordan skulle vel ellers de primitive skapningene som befolket Egypt, Mesopotamia, Mexico, Peru og ellers i verden ha fått til å stable sammen så imponerende byggverk? De hadde jo ikke engang ordentlig håndverktøy av metall. Nei, det er noe som ikke stemmer med dette bildet. De må ha hatt maskiner og avansert teknologi. Dette er det ganske mange som tror veldig sterkt på og de hevder at “skolearkeologien” er en sammensvergelse som holder sannheten skjult for folk. Hvorfor det eventuelt skulle være slik har de ikke noe svar på. Sånn er det bare. De som protesterer er en del av konspirasjonen. De får sikkert betalt av myndighetene og andre (George Soros?) som har interesse av å skjule sannheten for folk flest. Fatteru? Sånne typer dukker til stadighet opp i “alternative media” som for eksempel det hasjpsykotiske prateprogrammet hans Joe Rogan, som når ut til sikkert flere titalls millioner evneveike troll med – som amerikanerne sier – shit for brains.

Det finnes en kis som heter Graham Hancock og han har skrevet mange bøker som har kommet i opplag på millioner, slik at han har blitt rik på greia — altså fantasien om at det har eksistert en teknologisk høykultur her på planeten for lenge siden og at denne ble utslettet av “den store flommen” eller noen annen slags naturkatastrofe, gjerne tilknyttet velkjente anomalier i klima og temperatur så som yngre dryas – perioden er oppkalt etter en blomst – fra 12.800-11.600 år siden, som Hancock noen ganger (men ikke alltid) sier hendte på grunn av et asteroidenedslag på Grønland (som er en ganske populær “alternativ tanke” i disse kretsene). Er det overhodet teoretisk mulig at det har eksistert noen slik høykultur som hadde elektrisk kraft og avanserte maskiner? Det korte svaret er nei. Vi har nokså god oversikt over menneskehetens utviklingshoistorie over de seneste 2-3 millioner år, selv om det er mange store hull som mye rart kan puttes inn i. Hvis det hadde eksistert “noe” – og da mener vi noe annet enn mennesker – for si hundre millioner år siden, eller et tilsvarende stort tall, så ville det ikke finnes noen fysiske spor etter disse (på grunn av geologiske prosesser) men selv da ville vi ha funnet et “bånd” av usedvanlige kjemiske stoffer i stein og sedimentære avsetninger. Vi finner ikke noe slikt. Det er ingen spor etter noe som helst som engang kan ligne på det Hancock og hans disipler hevder. Dessverre. Det ville jo selvsagt ha vært veldig spennende om vi fant spor etter en avansert høykultur som senere forsvant, men det eneste vi finner er “den samme gamle historien” om stadig tiltagende kompleksitst i sosial organisering og redskapsbruk.

Vi avslutter med en gammel klassiker fra den gangen folk måtte være flinke til å spille.

Ifølge visse spesialister – de er trøndere fra uti distriktene – har literprisen på hjemmebrent holdt seg konstant over de siste tredve årene. Du må regne med å betale fra 1000 til 1500 kroner for en femliters kanne, litt variabelt i forhold til når det er, hvor du befinner deg, og ikke minst hvem du kjenner. Dette er litt interessant, fordi i løpet av det samme tidsrom har samfunnets konsumprisindeks – ifølge Statistisk Sentralbyrå – steget med 90-100 prosent, noe som i praksis betyr at alle tings gjennomsnittspriser skal ha doblet seg. Jeg vet ikke hva vi skal forklare dette med. Sedvane? Kostnadene forbundet med produksjon av for eksempel 1000 liter hjemmebrent har sannsynligvis fulgt konsumprisindeksen. Jeg er ingen ekspert men jeg tipper vi snakker om en pall med sukker og en sekk med gjær. Vannet kommer gratis fra springen og ellers går det vel med noen kilowattimer med strøm i selve kokeprosessen. Alt dette må ha blitt dyrere, men likevel koster den ferdige varen det samme. Det er jo så man må klø seg i hodet og spørre hvorfor.

Innenfor økonomisk teori snakkes det om priselastisitet, altså i hvilken grad prisen kan “strekkes” før du taper kunder og opplegget ditt kollapser. Kanskje prisen på ulovlig sprit allerede er makset ut? Litt hoderegning rundt saken antyder jo at produksjonskostnadene per liter ferdig vare bør ligge på omtrent tyve kroner — slik at en salgsverdi som holder tigangen skal være tilstrekkelig fortjeneste for selv de grådigste blant oss. Hva kan vi sammenligne dette med? Det første jeg kan komme på er merkevarer, for eksempel visse sko, håndvesker og denslags som er helt hinsides fette dyre bare fordi de heter Hermès eller Louis Vuitton. Altså keiserens nye klær, om du vil. Enten vi snakker om hjemmebrent eller merkevarer dreier det seg med andre ord om rusmidler, selv om de har litt forskjelligartede virkninger på de respektive misbrukerne. Hjemmebrent brukes åpenbart som all annen alkohol – ofte som stemningsskapende element i sosiale samlinger – mens en dyr merkevare får ihendehaveren til å føle seg viktigere, smartere eller på andre måter bedre enn andre. (Alkohol kan forsåvidt også brukes på denne måten, men det har helt andre resiproke egenskaper. Det er nesten ingen som misunner en fyllik mens mange ser på folk som har dyre merkevarer og skulle ønske at det var dem selv.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger filosoferer jeg litt rundt hvorfor jeg skriver på den måten jeg gjør, men for det meste godtar jeg bare meg selv slik jeg er. Det er en legning. Jeg har jo alltid hatt et slags behov for å drodle og surre med språk og setninger, rim og “meninger”. Sånn er det bare. Noen spikker, andre strikker, mens mange går på tur. Selv har jeg en tendens til å danne språklige strukturer i hodet, hvorav bare noen får i ganske begrenset grad lar seg overføre til en skriftlig form, men jeg har blitt “flinkere” sånn sett ettersom jeg har blitt eldre. Du vet. Enten oppnår man flyt med en greie man holder på med eller så slutter man med det. Hvorom allting er, her er et litt interessant spørsmål: Er diktning noe vesensforskjellig fra skrivning? Hvis du tenker over saken virker det jo opplagt at før du kan skrive en historie så må du “komponere” den i hodet. Jeg har aldri hørt om noen som “skriver direkte” uten å fundere rundt formuleringer og undersøke faktaforhold som man beskriver. Det nærmeste jeg kan komme på er den spesialistgrenen av japansk kalligrafi som heter sumi, hvor greia er å “dikte mens du skriver” for eksempel innenfor formen haiku eller noe annet. Jeg holdt på litt med dette selv for mange år siden, men det blir jo noe annet med det latinske alfabetet enn med japansk kanji. Selve utformingen av bokstavene følger en annen logisk rytme. Betyr dette noe? Hvem vet. Sånn er det bare.

Vi avslutter med litt klassisk progressiv musikk fra gullalderen.

Det er aldri noe spørsmål om mennesker er fulle av frykt, hat og aggresjon; bare om hvor de har parkert disse følelsene. For en psykolog eller andre som er godt kjent med menneskesinnets egenskaper er det ikke vanskelig å liste det ut av dem gjennom noen terapisamtaler. Før eller siden kommer det alltid på bordet. Alle har “noen” som de har hengt disse bjellene på. Du vet. Selveste fienden. Det stedet fantasien henvender seg til når de skal navngi hvem eller hva som er farligst, mest truende, årsaken til alt som er galt og den typen ting. Det er ikke normalt å kunne forklare dette på noen særlig detaljert og sammenhengende måte, men de fleste kan likevel oppgi noen “rasjonaliseringer” som gir mening for dem selv. Dette er et litt interessant studieområde hvis du ønsker å forstå noen. Hvor har de gjemt styggedommen sin? Og har de gjemt den så godt at de ikke engang selv vet hvor den befinner seg?

Politisk svartekunst handler om å manipulere folks negative følelser og etablere “tillatelsesstrukturer” for hvem du har lov til å hate og banke opp ustraffet. Sånn har det alltid vært. Vi kan være banale og nevne nazistene eller vi kan være mer spissfindige og peke på Tiberius og Gaius Gracchus i Roma på 200-tallet før vår tidsregnings begynnelse, som ifølge legenden “mente det godt” men som i realiteten satte igang urolighetene som førte til republikkens sammenbrudd og keiserdømmets innledning fra og med Cæsar. Uansett finnes det historiske linjer som kan – og kanskje bør – trekkes opp mellom fortidens og nåtidens populisme. Selvsagt kan opphissede folkemengder brukes som et våpen, men det er mildt sagt å “leke med ilden” fordi ingen vet hvor tingene vil lande. Vi lever i en tid når folk oppfordres til å “hate nedover” og gå løs på innvandrere i stedet for å fokusere på de mye vanskeligere realitetene med klima og rovkapitalisme. Vi kan gå noen runder med diskusjon om Johan Herman Wessel var norsk eller dansk, men han var uansett den som skrev det satiriske diktet om smeden og bakeren som senere har blitt et populært uttrykk for “bekvem urettferdighet” — fordi noen må jo straffes, men ikke de som er med på å gjøre livet ditt bekvemt. Ta noen andre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi avslutter med en runde konservativ svartmetall fra Polen.

Det er jo en føkkings selvfølge at maten jeg lager er god. Det er nemlig dette jeg liker. Hvorfor skulle jeg gidde å lage mat som ikke er god? Det gir ingen mening. Jeg ser heller ikke helt hvorfor jeg skal “mislykkes” med noe. Eller rettere sagt, dette forekommer noen ganger, når jeg driver og eksperimenterer med ting jeg ikke kan, men selv da er det allerede ett av mange mulige akseptable resultater. Du vet. Når du feiler med noe så lærer du jo noe. Neste gang feiler du bedre, på en annen måte. Og sånn fungerer evolusjonen. Etter å ha holdt på og tukle med noen ting i noen år bygger du erfaring slik at resultatene optimeres, arbeidsprosessen strømlinjeformes og det ene med det andre. Alle vet hvordan dette funker. Det er bare et spørsmål om øvelse, øvelse og enda mer øvelse. Etterhvert sitter det.

Hovedårsaken til at folk bør ta seg bryet med å lære kokekunst er at da får du kontroll over hva slags næringsstoffer du tar til deg i hvilke mengder. Det går ikke an å understreke sterkt nok hvor viktig det er å spise sunt. Samfunnet er tjokk fullt av all slags useriøs mannskit som folk spiser — mest fordi de ikke vet bedre. Det burde vært definert som kriminell virksomhet å fremstille og selge slike ting som suppeposer og buljongterninger. Det ødelegger kroppen din. Seriøst. Du  merker selvsagt ikke noe akkurat der og da, men over langen så bygger det seg opp. Det er en forgiftning som skjer så sakte at det nesten er umerkelig og salgsargumentet disse produsentene bruker er at det er “enkelt”. Du slipper å gjøre jobben. De snille kapitalistene – som bare vil deg vel – har nemlig allerede gjort alt det tunge arbeidet, slik at du kan være et åndsvesen som ikke behøver å drive med simple arbeiderklasseaktiviteter.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå finnes det riktignok seriøse mennesker som fremstiller brød, ost, smør, vin, skinke, øl – og mye annet – og man bør så definitivt lete opp disse og handle med dem, men det finnes også den typen mennesker som uten å nøle et øyeblikk vil redusere kvaliteten for å øke profitten hvis dette er noe de kan gjøre uten å tape markedsandeler. Deres beste sjanse for å maksimere sin egen fortjeneste er å passe på at kundegrunnlaget deres holdes nede i uvitenhet. Når folk begynner å lære noe om biologi, ernæring og organisk kjemi vil de jo protestere og avvise den giftige mannskiten som produsentene oversvømmer markedet med. Dette gjelder særlig kjøttprodukter. I den ene enden har du uhyrlig dyremishandling og i den andre enden har du direkte overgrep mot forbrukerne. Og alt handler om å tjene penger for firmaets aksjonærer. Vi har en uholdbar situasjon i forhold til både klimaspørsmål og ernæringspolitikk. Det er så du må lure på hvor lenge det går an å fortsette på denne måten — og hvordan vil vi forstå at ting har gått for langt?

Vi avslutter med den nye singelen til en av premissleverandørene for sjangeren deathcore.