Kategori: Blogg

Kvitlauksplanta blir 20-60 cm høg. Ho veks frå eitt fedd som kan plantast om hausten i kaldt klima; i varme kan ho plantast heile året. Planta trivst på ein solrik veksestad med veldrenert, næringsrik jord. Stilkane kan bli lange og tynne og kan byrja å krølla seg; desse kan ein klippa av og bruka som vår- eller graslauk. Planta kan danna ein topplauk på stilken som ein klipper av ved dyrking, denne kan òg bli brukt som mat eller medisin. Lauken kan brukast fersk eller plukkast etter blomstring og bladvisning og turkast. Den ferske kvitlauken har mildare smak enn han som er turka.

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som alle vet heter denne planten geirlauk på “gammelnorsk” — som korresponderer med det gammelengelske garlec, et ord sammensatt av ordene geir (spyd) og laukar (et samleord for alle løkplanter). Dette gir ingen mening hvis man ikke har sett hvitløk i sin ville form, hvor det som vokser over bakken ser temmelig spydlignende ut. Topplauken i ingressen ovenfor betegner selve spydspissen mens stilken er lang og grønn. Dette er med andre ord Odins våpen. Som alle vet hadde jo Odin spydet Gungne – som også betyr “vibrasjon” – som han ville kaste over alle som engasjerte seg i voldelig kamp; for å markere at sjelene til disse idiotene tilhører meg nå. Nå er du Odins eiendom. Ikke forvent “lykke”.

Uansett hvordan det der spiller seg ut i praksis, for å lage gambas al ajillo – reker med hvitløk – behøver man først og fremst det fette åpenbare. Navnet sier sitt. Deretter blir det et spørsmål om metode. Hva gjør man, hva bruker man, og hvorfor gjør man det slik? Jeg vil si olivenolje. Glem det. Bare olivenolje fungerer på korrekt vis. LIkevel skal man huske at når olivenoljen begynner å “ryke” så har man ødelagt den. Kast mannskiten og begynn på nytt. Dette er en kunst som handler om å balansere langs kanten av det mulige. Hvitløken skal kuttes i tynne skiver og freses i et minutt eller så i oljen før man tilsetter rekene, eller rettere sagt det som på moderne norsk heter scampi, altså ganske store slaboler som krever at varmen er høy nok til å brenne dem samtidig som kokken er våken nok til at dette ikke skjer.

Ellers er det å si at jeg fant ingen gambas på superen i dag, så det måtte bli en annen av de berømteste tapas, som er sjampinjonger og ellers akkurat samme idè og fremgangsmåte. Det handlet om å finne en verdig følgesvenn til Maruxa, som var hvordan jeg mistet dyden i forhold til Godello hvitvin, nå i dag. Hvis man leter på nettet vil man finne Maruxa fra 50 til 70 euro per flaske, men selv betalte jeg bare 10.80 på Carrefour, som likevel er en etter måten høy pris for vin i dette nabolaget. Varen produseres i Valdeorras – et vinproduserende distrikt i Galicia – hvor de dyrker Godello-druer i såkalt sedimentært jordsmonn, altså det som elveløp etterlater seg, i dette tilfelle elven Sil, som sammen med elven Miño er en av de to store i det nordvestlige Spania, og som sammen utgjør Ribeira Sacra, den hellige elvebredden. De har mye om dette på nettet. Godello er uansett en drue som ligner “litt” på Chardonnay, krysset med en passende mengde Sauvignon Blanc. De som liker hvitvin vil definitivt like Maruxa Godello 2024, som er det hele og fulle navnet på den varen jeg testet. Selv er jeg ikke svær på hvitvin, men denne var definitivt toppers. Blek i fargen, intens i nesen og en føkkings orgasme i smaken. Selvsagt er den dyr når den frembys på nettet, men verdt prisen.

Og dermed tæpper vi ut med litt verdig tysk dansemusikk fra 70-tallet.

Da Carl Ivar Hagen i 1978 lanserte Fremskrittspartiet gjorde han et stort nummer ut av at de er “anneledes enn alle de andre partiene”. Hva betyr dette? Annerledes hvordan da? Vi må gå helt tilbake til Den franske revolusjon i 1789 for å forstå hva forskjellen mellom høyre og venstre består i. Det var navnet på hvilken side av salen i Frankrikes storting – Den nasjonale forsamlingen – de enkelte delegatene samlet seg rundt, fordelt etter hva slags syn på sosial fordeling og sosial rettferdighet de typisk inntok i fordelingsspørsmål. I marxistiske termer kan man si at de venstreorienterte ønsker at “fellesskapet” skal eie og styre de industrielle produksjonsmidlene, men de høyreorienterte går for en modell hvor private har eierskap gjennom andeler, som i Norge kalles aksjer, en modell som først dukket opp i England på 1530-tallet. Idèen med slike joint stock companies er å spre både økonomisk risiko og fortjeneste, men samtidig beholde kontrollen over selskapets drift utenfor statens rekkevidde. Siden har dette bare ballet på seg.

Uansett, det vi grovt sett kan kalle fascisme representerer “en tredje vei”. De vil ha både høyresidens og venstresidens opplegg, samtidig og uten ironi: Privatfolk skal ha total kontroll over etablering og drift av all forretningsvirksomhet, men staten skal ha total kontroll over alle “politiske” dimensjoner av samfunnet. Eller det verste av to verdener, om du vil. Den tyske versjonen av dette opplegget ble kalt nasjonalsosialisme, forkortet til nazisme i dagligtalen. Dette er hva Car Ivar Hagen mente med “forskjellig fra alle de andre partiene”. Mussolinis fascistbevegelse støttet seg tungt på Marinettis “modernistiske manifest” med stikkord som fart, fremgang, utvikling, teknologisk fremskritt og “nasjonal stolthet”. Og som alle vet hentet Hitler inspirasjon til sitt opplegg både fra fascismen i Italia og fra en “spesiell tolkning” av tysk historie, som la vekt på den germanske rasen og et særlig historisk krav på prominens i Europa. “Det tredje riket” var ment som en oppfølger til det første – også kjent som det tysk-romerske keiserriket – og det andre riket, sistnevnte forstått som den nye tyske rikssamlingen under Blücher og keiser Vilhelm.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fremskrittpartiet er ikke og har aldri vært noe annet enn en nazibevegelse. Det går ikke an å gjennomføre politikken deres uten en nasjonalsosialistisk revolusjon, som alltid begynner med “gatekamp”, i form av folkelig og uorganisert terror rettet mot upopulære samfunnsgrupper, som for eksempel jøder (den gangen især), svartinger (alle ganger) og muslimer (denne gangen især). Man behøver ikke særlig mye innsikt i historie for å se hvordan dette fungerer. De begynner alltid med en eller flere relativt “svake grupper” og fortsetter med en full dypvask av hele samfunnet så snart de er politisk sterke nok til dette. Som journalisten Jaques Mallet du Pan sa i et essay fra 1793: Revolusjonen spiser sine barn. (En åpenbar hentydning til Francisco Goya sitt berømte maleri av titanen Saturn som spiser opp avkommet sitt for å holde seg gående som destruktiv kraft.) Poenget er uansett at enhver revolusjon etterhvert leder til at de som startet greia faller som ofre for intern maktkamp og vanlig menneskelig sjofelhet. Jeg mener, vis meg en eneste revolusjon hvor dette ikke har skjedd. Seriøst. Jeg har ikke klart å finne noe og jeg er ganske flink til å lete. Det eneste folk eventuelt har å komme med er bevegelser som er så ferske at “den vanlige gangen” ennå ikke har rukket å manifestere seg. Utrenskninger og terror er nødvendige følger av den revolusjonære dynamikken. Menneskenaturen er hva den er.

Lars Nehru Sand – en politisk kommentator – fortsetter å beskrive Fremskrittspartiet som “borgerlige” selv om han burde vite at dette i beste fall er en svart løgn. I verste fall snakker vi om en “agenda”. Det som tradisjonelt sett kalles borgerlig side i norsk politikk er “de urbant velstående”. Grovt sett partiene Høyre og Venstre. Siden har det vært litt rokade og røre blant de mindre mektige særinteressene gjennom tidens løp, slik at noen har landet her og andre har landet der, men det store skillet mellom de borgerlige og sosialistene i Norge følger demarkasjonslinjen fra Den franske revolusjon: Det handler om hvem som skal eie/kontrollere produksjonsmidlene og hvordan pengene skal fordeles. Behøver vi egentlig rike mennesker her i landet? Den typen spørsmål. Folk – da og nå – liker typisk Fremskrittspartiet nettopp fordi de ikke liker noen av de andre partiene, og da særlig ikke “den politiske prosessen” med att og fram mellom partene i arbeidslivet som tradisjonelt sett har vært hva norsk politikk har handlet om siden 1945. De vil ha dramatiske endringer, ikke alt det forbannede drøvet med noen centimeters landevinninger fra år til år. Denne gruppen – nazistene – føler at de er i medvind nå, blant annet fordi amerikanerne har stemt inn en “handlekraftig” president som ikke tar noen hensyn til hva som har vært vanlig før. Stilen til Donald Trump handler i hovedsak om å bryte alle tabuer og “få ting gjort” for enhver pris, særlig i forhold til de fremmede elementene i samfunnet, eller innvandrerne om du vil.

Hvis du sjekker hjemmesidene til Norsk Språkråd vil du blant annet finne ut at de på generelt grunnlag anbefaler mer bruk av endingen ning, selv om skaping/skapning ikke er blant de beste eksemplene. Når naziprinsessa Sylvi Listhaug er på landsturnè i en bobil (om jeg har oppfattet det riktig) så bejubles hun av sånne som støtter verdiskapningen. Det er så dumt at man må nesten bare le, selv om greia slett ikke er morsom. Hvem er det som skaper verdier? Selv er jeg såpass gammeldags at jeg svarer materialistene. Du vet. De som gjør ting og lager sånt som “folk flest” behøver, la oss si for eksempel håndverkere, industriarbeidere, bønder og andre som står i en nyttig jobb. Det skapes ingen verdier av at noen lager “kryptovaluta” eller lanserer en ny form for app. Dette er bare underholdning og tidsfordriv. Men folk har blitt trent opp til å vurdere “formue” som målet for suksess, og suksess som målet for konstruktiv samfunnsinnsats. Slik sett er folk i det moderne Norge å regne som de bortskjemte barna til noen rike foreldre, som faen ikke vet hva virkeligheten handler om. Det ser ikke bra ut. Norge er i ferd med å miste grepet. For eksempel burde vi definitivt ha lagt ned hele oljeutvinningen ved dette tidspunkt, men det kommer neppe til å skje fordi det er så mange som høster inn så mye penger på opplegget. Rike menneskers sykdom består i at de tror de er “hevet over” alle andre. At de kan gjøre som de vil og siden betale seg ut av konsekvensene når de eventuelt gjør noe galt. Veldig Jeffrey Epstein i mentalitet.

Men nå orker jeg ikke mer av denne styggedommen. Her er litt klassisk norsk rock:

Hvilke er de rimelig sikre faktapunktene vi allerede nå kan stille opp i forhold til neste sommer? Det er ikke kontroversielt å påstå at sommeren kommer til å være varm. I det minste varmere enn de andre tre årstidene. Er det noen som ikke er enige i dette? Det ville ikke forbause meg, men de fleste oppfatter sannsynligvis påstanden om at sommeren vil bli varm som en fette selvfølgelighet. Sommeren er jo alltid varm. Det er hele greia med sommeren. Sånn har det alltid vært. Selv om “sommeren er kald” noen ganger – relativt sett – så gjelder dette bare i forhold til andre sommere, den er jo ikke kald i forhold til vinteren. Herregud. Hallo? Vi lever i virkeligheten, ikke sant. Alle vet at sommeren er varm.

Siden kommer temperaturmålinger. Tror du på termometeret? Det virker kørka å stille seg skeptisk til måleinstrumenter, men du finner sikkert grupper på internett som stiller seg avvisende til hele konseptet med å måle temperaturer og føre logg fra år til år. De liker ikke sånt tøys og blir innmari sure når og hvis fakta kommer i konflikt med følelsene deres. Det er ikke sant at sommertemperaturene har vist en stigende tendens over de siste tredve-førti årene, sier de. Sommeren er alltid varm, sier de. Er det noe å mase med da? Dette fremstår som litt forbløffende overfor “faktaorienterte typer” som for eksempel meg selv. I min verden går det ikke an å argumentere mot innsamlede temperaturmålinger. Det er hva det er. Jeg skulle også ønske at stigende gjennomsnittstemperaturer ikke var en “målbar sannhet” hinsides rimelig tvil.

Dette har vært en spesiell sommer i Spania. Jeg har selvsagt erfart det vi kaller hetebølger i Norge noen ganger, men de er bent frem kjølige i forhold til hvordan tilstanden oppleves i syden. Der blir det virkelig varmt — såpass at gradestokken ligger i overkant av de høyeste temperaturene som noensinne er målt i Norge mange uker i strekk. Du kan si at jeg fniser av det spanjolene kaller “kalde vintere” men det er noe mindre morsomt med det de kaller “varme sommere”. Fordi det er faen skjære meg blodig alvor. Jeg har ikke lyst på “mer av det samme” men jeg mistenker at det vil komme hetebølger av det samme kaliberet hvert år fremover, eller at dette har nå blitt det vanlige, om du vil. Du vet. Sommeren er varm. Jeg forstår ikke poenget med å protestere mot klimaforandringene. De er jo målbare. Vi vet hvordan dette henger sammen og hva som forårsaker hva. Det er ikke mystikk og magi, det er matematikk.

Vi må sannsynligvis lete etter psykologiske forklaringsmodeller dersom vi ønsker å forstå “klimaskeptikere”. De er ikke rasjonelle mennesker. Opplegget deres er følelsesbasert. Når for eksempel USA nå nylig valgte å fjerne alle subsidier fra “grønn teknologi” og flytte dem over til kullfyrte kraftverk og enda mer oljeutvinning, så har ikke forstand vært et element i beslutningsprosessen. Dette handler ene og alene om følelseslivet til den – for tiden – politiske majoriteten. De bryr seg ikke om langsiktige strategier og denslags venstreorientert tøys. De vil ha penger her og nå. Dessuten opplever de etter alt å dømme noen slags sadistisk nytelse når de “mobber klassens skolelys”. Du vet. De flinkeste elevene på skolen var som regel ikke de sterkeste — og alle hater sånne som ikke bare får toppkarakter i alle fag men som også alle lærerne elsker. Jasså du kommer med tall? Her, smak på denne knyttneven. Jeg tror faktisk det er så banalt som dette. Man bør ikke undervurdere den psykoseksuelle tilfredsstillelsen som ligger i å banke opp sånne som “skjønner alt” og som aldri gjør noe galt. Hele bærebølgen i “den klassiske nazismen” var for eksempel rødglødende hat mot “intellektuelle” og forretningsmessig vellykkede samfunnsgrupper. Ser du den? Sånt begynner allerede på barneskolen. Det er bra hvis man selv får til noe, men det er enda bedre hvis man får klarsignal for å kveste og ødelegge “de prektige”.

Vi avslutter med en “psych” hitlåt fra 1968, som senere har blitt covret av både Girlschool og Judas Priest:

Diverse skogbranner pågår ennå, men det virker som om de er i ferd med å få kontroll over det meste. Klokka er 21.30 og det er fortsatt 27 grader her, men det er en “annen type varme” enn under hetebølgen, hvis det gir noen mening. Det føles uansett annerledes. Ikke så lummert, trykkende og svett. Dessuten er det ikke mer røyk i lufta her lokalt, noe som uten tvil hjelper på den generelle stemningen hos alle. Nattetemperaturen har lagt seg mer på 15 enn på 25 grader selv om det bikker 30 på dagtid. Man merker en tydelig forskjell. Og snart kommer regnet.

Knelere er litt uhyggelige dyr. Gjesten min sitter der ennå selv om han – for det er en han, som man kan se av de lange følehornene – har flyttet seg ti centimeter eller så siden i dag tidlig. Hva er det han driver med? Ikke vet jeg, men jeg har ihvertfall oppfattet at det er en rødlistet art så jeg kommer ikke til å berøre utysket. Han må da bli lei av å bare sitte der etterhvert? Vi får se. Det lille jeg har lest om arten forteller meg at folk har knelere som husdyr noen steder, men dette er strengt forbudt i disse traktene. Jeg antar de kan fly fordi jeg ser ikke egentlig noen annen måte den kan ha havnet der ute på patioen. Kan den fly inn så kan den også fly ut. Det blir bare et tidsspørsmål. Jeg avventer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Et interessant aspekt av å bo i Spania er at jeg mister sakte men sikkert interessen for hva enn det er som foregår i den engelskspråklige verden. Nyhetene fra Norge virker også mindre aktuelt å forholde seg til. Naturligvis snakker de omtrent ikke om noe annet på de spanske nyhetene enn skogbrann, fordi det har jo virkelig gått ut over alle støvleskaft. Ingen har sett noe sånt før. Det vi si, de har selvsagt sett skogbrann – det hender jo hvert år – men ikke sånne voldsomme mengder på så mange steder samtidig. Ganske dystre saker. Jeg antar det vil følge et halvt år eller så med hissig debatt om hvem som skal ta regningen for elendigheta. Som alle vet har Spania et litt komplisert politisk opplegg med sine 17 autonome regioner – litt som en mellomting av fylker og egne små land – i tillegg til den føderale regjeringen. De har sikkert veldig interessante budsjettbehandlinger. Hva er lokalt ansvar og hva er nasjonalt? Det er ikke så helt enkelt å forstå for en halvtomsete utlending som meg — men heldigvis slipper jeg å forholde meg til det.

Vi avslutter med en klassiker i “hard psych” genren (som også inkluderer Cream og Jimi Hendrix).

En av disse skapningene – de er visstnok ganske sjeldne – har slått seg ned på klesstativet mitt, men den gjør ingenting, den bare sitter stille og venter på noe, eller hva vet jeg. Den har flyttet litt på seg, hvis ikke måtte jeg nesten tenke at den er død. Ifølge det ufeilbarlige internettet betyr det visstnok lykke at en kneler kommer på besøk til deg, men jeg vet ikke. Uansett har jeg aldri sett en av dem i levende live før. Det er en snodig skapning. Hvorfor har den slått seg ned her hos meg og hva er det den vil? Gudene vet. Som sagt så gjør den ingenting og rører nesten ikke på seg. Kanskje den er syk eller skadet. Det er uråd for meg å si. Inntil videre får den bare sitte der. Jeg har uansett ikke bruk for klesstativet på enda noen dager. Et annet dyr som har begynt å vanke her er en liten gul øgle, som beveger seg helt idiotisk raskt, men den flyr bare rundt på veggen. Hva driver den med? Jeg har ikke den fjerneste anelse, men den holder på med sitt — og så lenge den ikke gjør noen skade er det greit for meg. Jeg vet ikke hva den lever av. Insekter? Sannsynligvis.

Søndagen er en passende dag for å knekke en flaske Faustino “Special Edition” Crianza 2019, nærmere bestemt flaske nummer 31806 av et ukjent antall enheter (etiketten er nummerert). Om denne vinen er det å si at den er dyp rød, nesten svart, og fløyelsmykt drikkevennlig til å være såpass kraftig. Jeg bør definitivt kjøpe et par flasker til, for den kostet bare 6,50 euro på superen – altså 77 kroner med dagens vekslingskurs – og det er jo mindre enn det billigste skvælet man kan få tak i overhodet i Norge. Dette er en seriøs vin. Hva den har å gjøre i denne prisklassen vet ikke jeg, men jeg ville ikke vært skuffet hvis jeg hadde betalt 300 kroner for den. Du kan si den er slik som en vin bør være. Kanskje dette er fordi kneleren har kommet som en lykkebringer? Det er en like bra forklaring som noe annet. Samtidig som dette blir skrevet har jeg en leiregryte i ovnen med Frijoles Charros som jeg har jazzet opp litt, og den er snart serveringsklar. Du vet. Hvis man vil ha noe gjort så må man gjøre det selv, særlig i matveien. Går det an å skjemme bort seg selv? Jeg tror ikke det. Det er jo litt jobb med å lage skikkelig mat, så man får det ikke akkurat “gratis” heller. Etter at alt er gjort og utstyret er vasket og ryddet bort så fortjener jeg det jeg får. Og hvis man skal dømme etter lukta så blir dette veldig bra.

Vi avslutter med enda mer 70-talls hardrock.

I utgangspunktet er jeg sterkt antireligiøs av natur og legning. Hele smæla er noe forbanna piss og religiøse mennesker er bare tullinger som i tillegg er infisert av psykotiske vrangforestillinger. Hvorfor skal jeg respektere dette? Det blir bare ikke aktuelt. Eller rettere sagt, de religiøse fortjener den samme type aktelse som alle andre gale mennesker. Det finnes jo som alle vet en hel del av dem gående løs der ute. Hvordan skal man forholde seg til de sinnssyke? Dette er det store spørsmålet. Jeg har imidlertid ikke noe svar. Man må bare håndtere dem som individer, som i praksis betyr hva vi kan kalle strategisk forskjellsbehandling. De fleste religiøse individer er jo ikke dypt religøse, bare litt nevrotiske i pappen, så de responderer i det store og hele “fornuftig” i de fleste fornuftssammenhenger.

Når det er sagt så må det tillegges at jeg er ikke særlig begeistret for “ateistisk aktivisme” heller. Det beste er å bare la dem være i fred med greia si. At de er svake, skremte ynkrygger er jo faen ikke mitt problem, så hvorfor skal jeg blande meg borti det? Det gir ingen mening. Dersom de ellers “oppfører seg som folk” så er det jo ikke noe poeng å starte noe bråk. Jeg mener, den som har et program med å kurere verden for alt sitt dusteri har tatt på seg en umulig oppgave. Pass dine egne saker, du din slyngel. Sånn er det å være positiv i det konseptuelle universet av mening. Man fokuserer heller på å bygge opp noe for seg selv enn å rive ned andres opplegg, uansett hvor idiotisk det enn måtte være. Selvsagt er de fleste mennesker man noensinne møter evneveike troll. Sånn er jo menneskenaturen. Vi har en flere millioner år lang forhistorie som opportunistiske åtseletere, med den demente psykologien som følger av slike livsstrategier.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som jeg har sagt hundre ganger før: De to verste tingene man kan gjøre i forhold til sine egne følelser er enten å overse dem eller å la seg styre av dem. Du vet. Undertrykke det man føler og “late som ingenting” er blant de mest velkjente av alle de verst psykiatrisk skadelige ting man kan finne på. Ikke desto mindre er dette nokså vanlig blant folk. De har jo så mange idèer om ting. Om hva de burde være, hvordan de burde fungere, hva som er “korrekt” og det ene med det andre. Typisk evneveikt vås. Det du føler dypt inni sjelen er jo for fanden sannheten om hva du er. Hvis du ønsker å bruke et ord som Gud, så er det slik Gud laget deg. Følgelig er det blasfemisk å overse dette. En fundamental synd som det ikke finnes noen tilgivelse for. På den annen side er det minst like galt å la seg styre av følelser. Bare dyr oppfører seg sånn. Heldigvis – eventuelt det motsatte – har jo vi mennesker en hjernefunksjon som krever å bli brukt. Enten vi liker denne evnen eller ikke så kan vi tenke og vi bør derfor utvikle og vedlikeholde denne egenskapen så godt vi kan. Noen kaller det også “en kritisk sans” men det blir egentlig hipp som happ. Poenget er å ta vare på sin mentale helse.

Det er essensielt sett meningsløst å diskutere hvem som er “verst” blant de religiøse, men jeg vil si at førsteplassen bør deles mellom jøder, muslimer og kristne. Eller “bokens folk”, om du vil. Disse er så perverse at det er vanskelig å fatte at det overhodet går an. Herregud og fy faen. Dette er virkelig bånn i bøtta blant alt det ekle som finnes i hele den lange menneskehetens historie av fysisk vold og psykoseksuelle overgrep. Jævelskapen pågår den dag i dag. Behøver vi å trekke frem noen eksempler? Neppe. Alle vet hvor galt det er. Alle vet at dette til syvende og sist bare er politiske verktøy som folk har oppfunnet for å holde styring på “flokken sin”. Samme hvor fette sinnssykt det er så forlanges det at man liksom skal respektere denne avskyelige jævelskapen. Som om “de troende” på noe slags vis er bedre enn oss som vet at vi ikke vet noe. Religion er gift. Kvelende overgrepsstrukturer som legger sin hånd på deg og sier du skal. Det finnes ingen saklig grunn til at disse typene skal ha noen som helst slags politisk makt i et moderne demokratisk samfunn. Det å ha en tro – i religiøs forstand – burde egentlig være meldepliktig og medføre tap av stemmeretten. De er jo strengt tatt ikke tilregnelige innenfor et rasjonelt univers av mening og bør derfor ikke ha noen slags makt til å påvirke samfunnet.

Vi avslutter som vanlig med hardrock fra 70-tallet.

Som alle vet finnes det bare tre hovedsteder i verden som begynner med bokstaven O. De fleste kjenner til Oslo. Noen vet også om Ottawa, hovedstad i Canada. Men bare noen ganske få kan navngi Ouagadougou, hovedstaden i det som før ble kalt Øvre Volta men som nå heter Burkina Faso. Der snakker de for det meste fransk, fordi slik er deres historie som koloni, pluss sikkert noen slags afrikanske stammespråk som jeg ikke har noen greie på, men la oss ikke henge oss opp i lingvistikken. Poenget i dag er den nåværende statslederen Ibrahim Traorè, som av “årsaker” har blitt en stjerne på internett. Jeg har sett noen bilder. Han sprader rundt i uniform og bærer et skytevåpen på hoften. Hva skal man tenke?

Jeg er ikke i noen posisjon til å forstå hva “postkolonial bitterhet” handler om. For å være ærlig så er jeg ikke engang noe særlig interessert i greia. Men jeg aksepterer at følsomme mennesker har sine følelser. Sånn er det jo bare. Imidlertid ser jeg ingen grunn til optimisme i forhold til Ibrahim Traorè. Alt jeg ser er “just another afrikansk statsleder” som går der og vifter med testiklene sine. Er dette imponerende? Tja. Igjen, som sagt, jeg har ingen mening om hvordan floken med alle de tidligere koloniene og deres mishandlere bør løses. Det ser jo ikke bra ut. Mye fælt har skjedd og det virker bent frem usannsynlig at dette noensinne skal “bli bra igjen”. Men regjeringen i Burkina Faso kontrollerer mindre enn halvparten av territoriet så allerede der har vi et praktisk problem. Hvordan skal man samle folket? Hva er planen?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når dette er sagt, så danner jo de tre hovedstedene Oslo, Ottawa og Ouagadougou et interessant triangel på kartet. Gå til Google Maps og sjekk ut saken selv. Mesteparten av det aktuelle arealet er til sjøs, men blant de landbaserte stedene som havner innenfor triangelet – bortsett fra resten av Norge – så finner vi alle steder hvor jeg noensinne har bodd mer enn tre måneder i strekk. Betyr dette noe? Selvsagt ikke. Det er bare en kuriositet, litt som hvordan man kan legge sammen alle heltall fra 1 til 9 og få 45. Deretter kan man gange 45 med seg selv og få 2025. Vi lever altså i et “kvadratår” uten at dette nødvendigvis betyr noe for noen. Men det er jo ikke alle år som har et heltall som kvadratrot. Forrige gang dette skjedde var i 1936. Hva skal man tenke om dette? Det var jo da den spanske borgerkrigen startet, for å begynne et sted, men samtidig foregikk det mye rart i resten av verden. Olympiade i Tyskland og det ene med det andre.

Uansett, til sjøs finner man blåskjell. Også i Norge. Man kan høste ganske mye av dette selv, men det anbefales å ringe til “blåskjelltelefonen” – det er faktisk en egen greie – for å sjekke at det ikke er noen giftige alger der man plukket dem. På spansk heter blåskjell mejillones og det finnes “tusen oppskrifter” på hvordan man skal tilberede dem. Imidlertid vil jeg anbefale alle å begynne med litt hvitvin, fiskekraft eller noe i bunnen av kjelen og så “koke dem ut” på ganske høy varme før man beveger seg videre i prosessen. Selv har jeg akkurat oppdaget tigerblåskjell – mejillones tigre – og er derfor i ferd med å legge planer. Dette må jo bare gjøres. Herregud. Hvor får jeg tak i ferske blåskjell? Villafranca del Bierzo er et innenlandsk sted. Nærmeste kyst er enten rett nord eller rett vest. Jeg innbiller meg at det er omtrent like langt på kartet, men som alle vet er jo kartet noe annet enn terrenget. Uansett, jeg skal sikkert klare å skaffe blåskjell, men det som morer meg med den oppskriften jeg fant er at de baserer seg på Sauce Bechamèl, som mildt sagt er velkjent blant alle som har tatt noen slags kokkeutdannelse. “Hvit saus” pleier vi å si på norsk, bare at den er jo ikke hvit i dette tilfellet. De bruker spansk røkt paprika – hvilken overraskelse – slik at den blir jo mest guloransje.

“Never mind” — vi avslutter uansett med litt klassisk hardrock fra det herrens år 1971.

Som alle vet er sopp verken planter eller dyr. De tilhører sin egen orden eller “rike” på den måten. De delene man ser og plukker om høsten er kjønnsorganene til disse skapningene. Selve kroppen er en underjordisk tildragelse. Vi kaller det et mycelium og de kan være opptil mange kvadratkilometer store — og i teorien er de udødelige, gitt at det finnes tilgang på vann og næringsstoffer, at de ikke utsettes for angrep av andre livsformer, og så videre. Forskningen på dette området er ennå ung, men så langt er det rimelig å anta at “myceliske strukturer” utgjør et slags kommunikasjonssystem – en form for internett, om du vil – som kobler sammen alle plantevekster innenfor et skogområde. Trærnes røtter danner symbiose med myceliet og oppnår på dette viset et mer effektivt næringsopptak, mens det er uklart hva soppen “tjener” på dette forholdet. Uansett finner vi dette overalt i form av tynne, hvite trådvekster i og rundt rotsystemene.

Mens vi snakker om tapas er det verd å nevne champigñones al ajillo – sjampinjong med hvitløk – som jeg selv faktisk lagde til lunsj eller “ettermiddagsmat” (ikke noen semantisk god betegnelse) nå nylig. Det er billig, det er lettlaget, og det er etter måten næringsrikt. Folk bør i det store og hele spise mere sopp. Dessuten er det verd å utforske bruksområder for myceliske strukturer i stedet for lær, plast og denslags “myke men seige materialer” fordi soppen er ikke forurensende på samme vis som de industrielt fremstilte materialene vi hittil har brukt. Hva er det som står i veien for “menneskehetens redning” på det materielle området? Det tragikomiske er at vi har allerede alt vi behøver av kunnskap og teknologi for å snu hele den dommedagstrippen vi for tiden er fanget i. Problemet er bare at folk vil ikke. Ikke faen sier de. Det skal være diesel, plast og ultraprosesserte matvarer. Dessuten har Israel rett til å forsvare seg – uansett hva dette betyr i praksis – og det finnes ikke noe mer beundringsverdig politisk prosjekt på jorda enn det kristne USA. Så da så.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fornuften er en mye svakere energi enn den brunstvrinskende handlekraften som driver oss alle rett til helvete. Du vet. Lysten til å tjene penger og alle de konsekvensene som følger av å gjøre dette til det ultimate menneskelige formål. Slik jeg ser det finnes det ingen prinsipiell forskjell mellom narkoavhengighet og pengeavhengighet, eller engang avhengighet av å “tro på noe”. Gud er bedre enn heroin som visse omvendte typer sier. For meg ser alt dette helt likt ut. Det er så fette dumt at man får nærmest kløe i ræva bare av å se på det, for ikke å snakke om det å skrive om det. Herregud. Hva er det som er galt med folk? Hvordan har vi maktet å bli så evneveike? Det er vanskelig å fatte. Imidlertid kan jo alle sette seg ned og se på nyhetene i en times tid. Etterpå kan vi diskutere om dette virker som en intelligent livsform. Hva tenker du? Fra min synsvinkel virker det som om tendensen til å prioritere profittmotivet foran alle andre hensyn er selveste roten til alt ondt. Hva betyr det om noe er “lønnsomt” hvis det samtidig tar livet av folk? For eksempel leste jeg på NRK.no i dag at Telenor valgte å tyste på folk – sånn at de ble drept – heller enn å legge ned hele driften sin og trekke seg ut av Myanmar da landet ble overtatt av en miltærjunta. Heia Norge. Jeg tror ikke de engang skjønner at de er onde mennesker. Men sånn blir det når man ikke har noen moralsk ryggrad. Alt som står i hodet på dem er “resultatregnskapet”.

Vi avslutter med enda mer klassisk hardrock fra 70-tallet:

Om man sier papas eller patatas er egentlig hipp som happ, fordi begge deler vi bli forstått, men det vanlige er at man i Spania sier patatas mens man i Latin-Amerika sier papas. Dette gjelder ikke bare talespråket men også produktmerking og så videre. Salsa Brava er imidlertid erkespansk. Som alle vet er jo ikke spansk mat særlig sterkt krydret – ihvertfall ikke om vi sammenligner med Mexico – og denne sausen imponerer heller ingen som er erfarne på chilisektoren, men i en spansk kontekst så regnes Salsa Brava som en “sterk saus” og den autentiske utgaven – madrileño, altså fra Madrid – baseres på døgngammelt brød, løk, olivenolje og sterk røkt paprika, mens den mest vanlige utgaven også bruker tomat. Dessuten serveres selve retten Papas Bravas typisk også med hvitløksmajones (som noen feilaktig kaller Alli-Oli, men det er noe annet) i Catalonia og grovt sett langs resten av middelhavskysten forøvrig, mens diverse “ekte” typer ser stygt på deg hvis du etterspør hvitløksmajones til retten på andre steder i Spania — men du vil få det servert likevel, for de vil jo ha pengene. Sånn fungerer verden.

Tapas er noe alle har hørt om ved dette tidspunktet. Diverse “småretter” som avnytes sammen med øl eller vin i nesten alle barer med selvrespekt i Spania. Noen serverer dem gratis og uten at du spør om det, men da får du imidlertid ikke velge selv hva tapasen skal bestå i. Det kan typisk dreie seg om en tannpirker/cocktailpinne som er påtredd tre-fire ymise smakselementer, eller en pinxo som de sier rundt her. Om du vil ha noe mer eller annet så må du betale, hvis det i det hele tatt finnes noe mer eller annet å få. Generelt sett har de et mye mer “religiøst” forhold til mat og drikke i Spania enn i Norge og de er temmelig avslappet i forhold til alkohol — men det er liten toleranse for borrachos, altså fylliker, eller det vi kan kalle høyrøstet festing i det offentlige rom. Du kan pådra deg en temmelig kraftig bot hvis du drikker i parker – og særlig på stranda – hvis politiet er i dårlig humør den dagen, eller hvis du er frekk i kjeften når de kommer for å “bortvise deg fra stedet” som det heter. Dette er en typisk norsk misforståelse. Folk skjønner ikke hvor grensene går. De legger bare merke til at alkohol er sykt billig – med norske øyne – så de tror dette betyr at det er fritt frem for hva som helst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Visse politikere i Norge går til valg på “liberalisering av alkoholreglene” og uttrykker seg gjerne med ord som kos, som at man skal kunne “kose seg med en øl eller et glass vin” på diverse offentlige steder, selv om alle vet – eller burde vite – hvor den galeien bærer hvis man slakker inn på grensesettingen. Rettigheter gjelder jo for alle, ikke sant? Også de som man ikke liker, som i dette tilfelle dreier seg om sånne som drikker av andre årsaker enn “kos”. Folk er som vanlig idioter og evneveike troll. De tenker typisk at jeg ønsker bare å ha med en flaske vin på picnic i parken, og reflekterer ikke over at ungdomsbander og alskens småkriminelle avskum har et helt annet atferdsmønster. Mange drikker jo for å “ruse seg” og dette må man ta med i beregningen når man ser på parker og standsoner med rosabrillene sine. Selvsagt vil sikkert det demokatiske flertallet “vite å oppføre seg” men samtidig har alt bråk og leven en tendens til å spre seg raskt som en skogbrann når det først har begynt — hvor alkohol fungerer som høy temperatur og sterk vind. Sånn er realitetene. På offentlige skjenkesteder kan man til en viss grad prisregulere hva slags klientell man skal ha. De som “drikker for å drikke” vil jo ikke typisk gå til et svinedyrt sted, men heller satse på sånne serveringssteder som konkurrerer på pris, eventuelt i den nærmeste parken der dette går an i praksis, selv om det er forbudt. Imidlertid vil de ha interesse av å skjule seg og moderere atferden sin når de vet det er en risiko for at noen vil ringe til politiet hvis de begynner å bli alt for utagerende og synlige. Som konklusjon kan vi si at i både Norge og Spania kan man “til en viss grad” tøye loven så lenge man oppfører seg som folk og er diskrèt med alkoholen. Ingen bryr seg. Og slik vil vi for det meste ha det.

Vi avslutter som vanlig med litt klassisk hardrock fra 70-tallet.

Dette er en spesiell kundeservice for de som leser denne spalten.

Sjekk ut Angela Collier — nærmere bestemt hennes “kritikk av følsom fysikk”.

Det er ikke mer å si om saken. Værsågod: