For å komme til en innledende konklusjon: Er alle muslimer farlige muslimer? Nei. De fleste er normale mennesker som det aldri er noe kødd og drama med, ihvertfall ikke noe mer enn alle andre. Finnes det farlige muslimer? Ja selvfølgelig. Mennesker er farlige dyr, særlig når de drives av sterke følelser — som har en tendens til å samle seg i de delene av sinnet hvor man også finner de religiøse tilbøyelighetene. Fra mitt synspunkt er alle disse store institusjonsreligionene halvt paranoid psykose og halvt ritualmagi, som er en interessant kombinasjon i den forstand at den frembringer mye bisarr atferd hos ganske mange, men det virker ikke “trygt”. På den annen side, hva kan man gjøre? Folk vil ha religion, så da blir det som det blir. Det er en idiots ærend å prøve å forstå mennesker. Vi er ikke rasjonelle skapninger.
Religionsfrihet er et interessant ord. Fra en religiøs persons perspektiv må det bety frihet til å holde på som de vil, eller rettere sagt slik den eller den religionen påbyr, men fra et ateistisk perspektiv betyr det frihet fra religion, eller rettere sagt det den eller den religionen påbyr. Vi aner konturene av en konflikt. Hvem skal dømme? Det skal jeg sier staten. Hva er dommen? Den er faktisk ganske salomonisk, som man sier: Religion er ikke relevant. Ingen kan bruke religion, verken sin egen eller andres, til å forklare, dømme eller unnskylde noen form for menneskelig atferd. Hva sitter vi igjen med da? Et interessant spørsmål er om de farlige muslimene hadde vært farlige også hvis de ikke hadde vært muslimer. Finnes det for eksempel noe slags politisk motiv noe sted i bildet?
Amerikanske nynazister har nesten alltid et sterkt, for ikke å si dominerende element av “evangelisk kristendom” i pakka si. Europèerne er mer hedenske av seg, nesten litt “bronsealder” i stilen, men de er begge enige om at muslimer er de nye jødene. De er fritt vilt. Foreløpig bare på pratestadiet – med enkelte tilløp til “plutselige voldshendelser” – men krefter på begge sider (altså både nynazister og “islamister”) drømmer om en åpen “kulturkrig” — noe selvsagt ingen stabile og fornuftige mennesker, muslimer eller andre, ser noe poeng i. Religion er en privatsak, ferdig diskutert. Det virker like håpløst å diskutere religion som å diskutere smak i matveien og seksuelle tilbøyeligheter. “Det bare er sånn” blir uansett svaret, med eller uten mange ord i forkant. Noen bruker religion som unnskyldning . se ovenfor – for diverse gørr i kategorien for “husbråk” så som undertrykkelse og mishandling av ektefelle og barn, men i ethvert slikt tilfelle må eventuelt kriminelt straffeansvar utredes på individuell basis. Religion er ikke relevant. Religion verken forklarer eller unnskylder noe som helst.
Et fellestrekk for alle nazister, fascister, falangister – regla er like lang som Gorgon Vaktmesters “reparere, regulere, repetere” så vi kaller dem bare “det postmoderne alternativhøyre” nå – er at de liker å sortere mennesker i meningsløse kategorier. Utsagnet “han er muslim” betyr ikke noe mer enn “han er rødhåret” eller “han er snekker”. Det har ikke noe innhold, det er – som sagt – en meningsløs kategori, bortsett fra at det selvsagt har en hemmelig mening for medlemmer som er innviet i kultens måte å tenke på. Det er svære greier for dem. Vi andre bare gjesper. Det er uinteressant informasjon. Har muslimer lov til å spise fisk? Kom med noe som har betydning. Noe relevant. Det går ikke an å si at alle muslimer banker kjerringa si så lenge alt man behøver for å motbevise dette er bare èn muslim som ikke gjør det — men på den annen side, hvis du vet noe om noen så ta det til de som har makt og myndighet til å gjøre noe med saken, ikke bare spre rykter. Ikke alle som hører ordene dine er hva man kan karakterisere som stabile mennesker. Det er små marginer i denne verden. Kanskje er det en vakker dag akkurat noe du sa som “inspirerte” en eller annen voldelig psykopat til å gå over streken. Tenk på det du Hedda.
