Som alle vet finnes det bare èn tilstand av kosmisk orden – maksimal entropi, energilikevekt, eller varmedød – men et uendelig antall tilstander av uorden, eller som vi også kan kalle det; potensiale. Som en enkel modell kan vi bruke en dør. I sin mest ordnede form er døren lukket. Dette er en “avsluttet tilstand”. En dør kan ikke bli mer lukket. Imidlertid finnes det et uendelig antall tilstander av “åpen dør”. Dører kan være mer eller mindre åpne. Enhver endring i åpenhet medfører en endring i systemets informasjonslikevekt. Henger du med? Universet fungerer jo på samme måte.
Hvis et menneske har “et lukket sinn” befinner de seg i en informasjonsmessig likevektstilstand. Eller nirvana, om du vil. Å være levende betyr å eksistere i en kaostilstand. Døden er en ordnet tilstand, mens livet handler om dynamisk uorden og en stadig omskiftelig, gjensidig interaktiv relasjon til verden. Enten man forstår dette eller ikke så er man i forandring til enhver tid så lenge man er levende. Paradoksalt nok er denne forandringsprosessen livets eneste konstant. Det eneste du kan være helt fette sikker på. Følgelig er mental fleksibilitet et tegn på intelligens, mens “absolutte idèer” er et tegn på det motsatte. Det å føle seg helt sikker på noe er med andre ord et rimelig sikkert tegn på at man er idiot.
Her er greia: Mennesker tar alltid feil. Det forekommer rett og slett aldri at folk “har rett”. Det går ikke an. Det beste vi kan få til er å være “rimelig godt synkronisert” med naturprosessene — som generelt sett alltid er irreversible. Det går ikke an å angre seg etterpå. Du får bare èn sjanse. Slik fungerer universet. Det er, uansett hva du tror, ikke et tegn på intelligens hvis du sier jamen fordi alt som ligner på “en ny sjanse” er bare illusjonen om en situasjon med lignende parametre som oppstår på grunn av din manglende evne til å forstå statistisk mekanikk. Strengt tatt vet jo alle dette, fordi det er innbakt i det kjente uttrykket “gjort er gjort og spist er spist”. Henger du med? Filosofisk fatalisme handler ikke om “skjebnetro” men om erkjennelsen av universets fundamentale entropi. Karmaloven handler ikke om at “alle vil få lønn som fortjent” men om at enhver handling man foretar vil endre din relasjon til verden på en irreversibel måte. Det vi gjør i dag skaper det handlingsrommet vi har å forholde oss til i morgen. Karma er “å møte seg selv i døra” mens klokskap er evnen til å forutse sannsynligheten for at man selv kommer til å gjøre ting man kritiserer eller erklærer seg som motstander av.
Jeg har ingen mening om hvordan folk bør stemme ved valget på mandag. Hva de stemmer vil jo være en funksjon av hva slags mennesker de er, det vil si sannsynligvis evneveike ånsinger som faen ikke verken kan noe eller vet noe om noe som helst, men de har “mange følelser”. Så da går det som det går. Jeg vet ikke om komisk er det rette ordet for hva som foregår i USA for tiden, men alle som har målbar hjerneaktivitet kan se at ting er i ferd med å gå til helvete på en stor og gjennomgripende måte. Er det bra om USA kollapser og forsvinner fra verdenspolitikken? Tja. Det er sikkert “bra for noen” men det er usikkert hvor ting i så fall bærer hen. Amerikanerne valgte Donald Trump som president, så det blir ikke korrekt å snakke om at han tilraner seg diktatorisk makt. Alle visste jo allerede hva slags type han er. En sosiopatisk narcissist med “varig svekkede sjelsevner”. Det er ikke overraskende at en sånn person oppfører seg antisosialt. Det er hva man bør forvente. Finnes det fortsatt mennesker i Norge som synes Trump er en grepa kar som bør gis makt? Ha det i hodet når du stemmer ved valget. Det er jo ikke alle som tåler å havne i maktstillinger. Har de tidligere vist dårlige evner til selvbeherskelse? Har de tidligere uttalt seg på flåsete og flippete måter om alvorlige saker? Det er generelt sett aldri noen god idè å gi ansvar til andre enn de som over tid har vist konsekvent evne til ansvarlighet. Det er alt.
Til sist enda mer musikk fra året 1979.
