Narkotika er et fellesnavn for ulovlige rusgivende substanser, også kalt illegale rusmidler. Hvilke rusmidler som er illegale reguleres i Norge gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste. Listen omfatter tradisjonelle rusmidler som heroin og cannabis, men inneholder også en rekke rusgivende legemidler. Disse legemidlene er lovlige dersom tar de tas i medisinsk hensikt som foreskrevet av lege, men blir ulovlige dersom de ikke tas som foreskrevet av lege.
(Store norske leksikon)
Myndighetene har et troverdighetsproblem. For øyeblikket virker ikke posisjonen som justisminister å sitte i en svingdør, noe som i seg selv er bra, men bare “klapp på hodet” klassen av bra. Du vet. Sånn som folk snakker til en hund når de er fornøyd med noen slags sirkuskunst som den har fått til. De har en stabil person der nå. Skal vi applaudere? Det er jo laudabelt dersom folk overhodet kommer på jobb i disse tider. At de ikke er hjemme og spiller syk. Eller et hvor som helst annet sted og spiller syk. Belaster helsevesenet, sosialbudsjettet og det ene med det andre. Jeg hører dem snakke. Det er en usynlig bjørn i rommet. Vi kan ikke snakke om ruspolitikk uten å fokusere på fylla. Der ligger noe omkring nittiseks prosent av alle samfunnets rusproblemer. Forholder vi oss til virkeligheten?
Alt de sier om ruspolitikk er løgn, bløff og barnslige fantasier så lenge alkohol forblir lovlig. Hvordan forsvarer de denne schizofrene posisjonen? Saken er at et generelt omsetningsforbud har vært prøvd. Det gikk jævlig dårlig. Det er godt dokumentert at hvis alkohol forbys så oppstår det umiddelbart en diger svart økonomi rundt omsetning av dette svært etterspurte produktet — som er såpass lett å fremstille “på bakrommet” at det i praksis ikke lar seg gjøre å stanse folks geskjeftighet på dette området. Den pragmatiske løsningen på dette dilemmaet har vært – og er fortsatt – regulering og omsetningskontroll. Det er tungvint, litt nedverdigende og fette dyrt å kjøpe alkoholholdige drikkevarer i Norge, men folk trekker for det meste bare på skuldrene av situasjonen. Opplegget er ikke knirkefritt men det fungerer godt nok. Bjørnen i rommet bare knurrer litt, den går ikke fullstendig berserk med høye brøl og svingslag.
Hva slags tendenser som fremkommer i et politisk parti handler sannsynligvis om hvem de samarbeider med. Sånn sett klarer jeg fortsatt ikke å forstå pardansen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi har på ingen måte glemt at de siste var “senterpunktet” for den forrige norske nazibevegelsen. Altså før og under Den andre verdenskrig. Merkevaren mistet jo noe av glansen sin i etterkrigstiden. Ingen ville ta i dette materialet før langt utpå 70-tallet. Imidlertid er det som alle vet til enhver tid fra 25-35% av en hvilken som helst gjennomsnittsbefolkning som ønsker seg autoritære strukturer i samfunnet, mens et nokså stabilt flertall ønsker liberalisme både i økonomisk og sosial forstand. Vi får jo ikke et bra samfunn så lenge vi baserer dets eksistensielle stabilitet på “menn med våpen” (hvori opptatt enkelte kvinner) som skal vokte oss nominelt lovlydige borgere mot “den indre fienden” vi kaller kriminalitet. Hvorfor bryter folk loven? Det skal jo ikke være nødvendig. Norge i 2024 er jo ikke noe viktoriansk Charles Dickens type samfunn hvor fattige fillefranser flyr rundt og stjeler brød. De er ikke enkle å forholde seg til, men det finnes opplegg for sosialhjelp og denslags.
De mest umiddelbare motivene som faller meg inn er vinning, sjalusi og sinnssykdom (hvorav de fleste ikke teller som dette i strengt juridisk forstand, men det er ikke desto mindre “noe psykiatrisk” som foregår med mange av de som krysser grensen, ofte på grunn av et øyeblikkets innfall). Og som “sjalusi” i denne sammenhengen teller alt som handler om emosjonelt motiverte angrep på person eller eiendom som man “hater”. Den suverent største kategorien er likevel vinning. Folk tror de har noe å tjene på det de gjør og/eller involverer seg med. Hvilket bringer oss til fenomenet narkotika. Eller ulovlige rusmidler som vi kanskje heller bør si, for å ikke gå helt i surr. Det fuskes jo ellers friskt med alt og alle innenfor denne bransjen. Hvor mye politiressurser brukes på å leke katt og mus med narkohandelen? Vi må så absolutt faktorere inn hele den sekundære narkoøkonomien i helhetsbildet. Det brukes relativt mye penger både på den juridiske delen og på behandlingssiden. Dessuten alt “forebyggende arbeid” og den typen ting. Industrien som helhet må omfatte alt som havner i narkotikaens gravitasjonsfelt, uansett årsak og hensikt forøvrig. Etter min mening – og jeg vet ikke om jeg er den eneste som tenker sånn, men det betyr forsåvidt ikke noe fra eller til – er den såkalte “kampen mot narkotika” forlengst tapt. Narkotikaen vant slagsmålet. Den er overalt, billigere og “bedre” enn noensinne.
Å tro at vi kan få et narkofritt samfunn er like dustete som å tro at man kan ha en myggfri fisketur i Finnmark. Herregud. Skjerp deg. Det er ikke et spørsmål om vi skal ha “illegale rusmidler” i samfunnet, bare om hvem som skal kontrollere distribusjon og omsetning av de ulike produktene. Dette er det eneste realistiske valg som ligger på bordet. Hvis de sier at narkotika skal generelt sett fortsatt være forbudt i Norge – slik justisministeren erklærer – så sier de samtidig at vi skal ha voldelige gjenger som kjemper om markedsandeler innenfor en perverst stor svart økonomi. Slik er konsekvensene. Eksakt hvorfor har vi et gjengproblem? Fordi enhver dust kan tjene fantasibeløp på narkohandel hvis de bare er harde nok og villige til å “gå over lik” sånn som alle gode kapitalister til syvende og sist er nødt til å være. Det er åpent marked. Ingen forlanger lisenser. Ingen sjekker papirarbeidet ditt. Det handler bare om deg, skytevåpenet ditt og en pose med assortert stoff pakket som omsettelige enheter. Dessuten “gutta dine” – eller hvordan de nå ordlegger seg – som er de eneste vennene du har i denne fiendlige bransjen. Man behøver ikke akkurat å være noen Albert Einstein for å forstå matematikken i dette opplegget. Alt som er kriminelt står til fri disposisjon for de kriminelle.
Ryktet sier at den voldelige unge adoptivprinsen – eller hva han nå teknisk sett er sånn sett – som de driver og rævkjører i media nå for tiden, var leiligehtsvis “påvirket av kokain”. Han og resten av all vestkantpøbel. Silkerampen, som vi pleide å kalle dem på 80-tallet. Temaet behandles til stadighet i diverse bøker, filmer og serier; hvor penger mikses sammen med champagne og kokain, våpen, luksusliv og ville sex-orgier til en veritabel teknokratisk fruktbarhetsfestival som på en deprimerende perfekt måte oppsummerer vår tids dypt etablerte nihilisme. Unge idioter vil ha en smak av dette. De ser på stjernene som skinner der ute. Så ser de på foreldregenerasjonens foraktelige standarder. Hva går de for? Vi har alle vært unge. Selvsagt går de for fart og spenning. Det farlige og det forbudte. Det må man bare regne med. Skal du ut på vidda for å fiske? Da blir det mygg. At man ønsker det ene men ikke det andre forandrer ikke sakens faktanatur. Det er så fette evneveikt å tro at “kamp mot narkotika” er det beste for noen andre enn gangsterne at jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal si. Cui bono? Hvem tjener på dette? Verst er imidlertid at de undergraver respekt for loven når de holder på sånn. Konfrontasjonslinjer har en innebygd tendens til å hardne over tid. Enten løser man dem eller så blir de verre. Slik er sakens naturlige dynamikk. Alle som ved noe tidspunkt og uansett grunn involverer seg med – definisjonsmessig som anført ovenfor – narkotika, gjennomgår før eller siden “samtalen”. Gjerne med noen andre brukere. Du vet. Når de sitter og filosoferer rundt hva som er forbudt og hva som er lovlig. Den usynlige bjørnen i rommet.
Det er ikke så mye det at politikerne bent frem lyver – selv om dette også skjer mer enn ofte nok – som at de prater tull og tøys. Hva er det som er galt med dem? Et føkkings barn kan jo se at opplegget ikke stemmer. Orkesteret spiller urent. Som jeg nevnte er det en forutsigbar 25-35% velgerandel i enhver befolkning som er “villig til å prøve” autoritære greier. Mer politi, hardere straffer, skarpere våpen og den typen ting. De vet ikke bedre. Kanskje de tror at sånt som skremmer dem selv også skremmer alle andre? En fagpsykolog må svare på dette. Jeg er strengt tatt en filosof. Dette er ikke mitt nabolag. Jeg kan bare uttale meg om etikken, logikken og metafysikken. Og ingen av dem trives sammen med hun som er justisminister nå. Hva er det som driver henne? Håp? Det er vanskelig å forstå, med mindre det handler om å vinne stemmeandeler hos fascistene. Realpolitikk ville vært at staten tok kontroll over rusmiddelmarkedet med de midlene den har, heller enn å jage drager i Narnia. Jeg er så fette sikker på at jeg vinner veddemålet at jeg satser alt jeg har: Det vil aldri bli noe rusfritt menneskesamfunn. Da snakker vi i så fall om en frivillig og eksklusiv sammenslutning av ideologiske nykterister som sannsynligvis samtidig praktiserer diverse annen disiplin også. Eller unntak fra den generelle regelen, om du vil. Så klart de finnes. Godtemplars, speiderbevegelsen, 4H og jeg vet ikke hva. Mange styrer streit og stødig gjennom hele slyngelalderen uten noe trøbbel, men minst like mange eksperimenterer med ditt og datt.
Medisinsk sett er det største narkotikaproblemet manglende “kvalitetskontroll” som medfører både overdoser og andre komplikasjoner. Dette er mest akutt akkurat på deres frontlinje, som selvsagt har fokus på behandlingssiden. Dette har i noen grad blitt bedre på grunn av sprøyterom og andre strikt medisinsk fokuserte tiltak, som mange lar seg provosere av fordi det er jo forbudt og det ene med det andre, likevel sitter fussene der og “setter skudd” med utstyr som det offentlge subsidierer. Midt i glaninga. Så langt den moralske forargelsen. Det som teller for de realitetsorienterte er de medisinske resultatene. Hjelper dette tiltaket? Bare hvis man ønsker å få ned overdosetall og diverse sykdom som henger sammen med uhygieniske forhold. Hvis man har en annen agenda er dette en vanhellig vederstyggelighet. Folk må lide. Folk må få sin straff. Mange føler slik. De har dårlig kontroll på sin indre sadist. Enten de innrømmer det eller ikke så liker de det når “synderne får smake på konsekvenser”. Da fryder de seg. Sånn burde ting alltid være. Bare de moralsk høyverdige fortjener et smertefritt liv, fullt av privilegier og fine ting. Justisministeren snakker ellers litt om bakmenn. Hva betyr det? Hvem er “bakmenn” i en global bransjeøkonomi som er på størrelse med hele turist, overnatting og serveringsnæringen tilsammen? Herregud. Skjerp deg. Det er de samme bakmennene som i alt annet: De som “tjener penger” uten å være alt for nøye med hvor pengene kommer fra. Man finner alltids noen som er interessert i en bærepose kontanter. Det bør ikke være alt for vanskelig å forstå. Alle trenger jo penger. Hver dag. Sånn er opplegget.
Teknisk sett er den ultimate bakmann i dette bildet likevel etterspørselen. Du vet. Fette enkel markedsmatematikk. Ingen etterspørsel, ingen tilbud. Sånt er enkelt å forstå. Selv om man er en pusher – altså en som “skyver”, eller det man i økonomisk teori kaller “kalde salg” – og står på som faen med å etablere et kundegrunnlag, så er det grenser for hvor lenge man gidder hvis det ikke er noen særlig bevegelse i greia. En ekte kremmersjel vil da finne noe annet å holde på med. Det finnes jo så mye folk etterspør. Hvis idèen fundamentalt sett er å “tjene penger” så vil man samtidig prøve å minimere sin egen arbeidsinnsats per inntjent krone. Hvis man må stå på som en annen jævel for å få solgt noen poser med stoff, samtidig som politiet flyr rundt med skarpe våpen og det ene med det andre, så vil man raskt erfare at det er bedre å bli rørlegger. Nok arbeid, gode priser, og ikke noe hardt trykk som skaper vanskjelige etableringsforhold. Folk liker ikke å forholde seg til vann og avløp, men tror du de vil ha det? Rørleggeren er noen ganger mer populær enn han som selger “kjemisk trøst” eller hva man skal si. Alle vil drite men ingen vil grave latriner, som det gamle ordtaket sier. Hvilket bringer oss til målinger av ymse stoffer i kloakkvannet. Det er sånn vi vet at det er mye stoff i markedet. Det er sånn det kan bevises på en måte som holder i retten, uten at man akkurat kan peke på et kvantum narkotika som er tatt i beslag eller noe, hver gang budsjettspørsmålet kommer opp. Hva gjør vi med narkotikaproblemet? Det er fristende å begynne å snakke om Fenrisulven nå. Skal den få fly rundt fritt eller skal man legge udyret i lenker?
Som alle vet finnes ikke sterkere lenker enn de byråkratiske renker. Smidd av autoriserte dverger fra svarteste fjellet. De vil holde den narkomane ulven like så godt som de holder den alkoholistiske tvillingbrorern. Det finnes selvsagt litt hjemmbrygging, hjemmebrenning, smugling og jeg vet ikke hva, men dette krever en form for initiativ som de fleste ikke gidder å legge ned på alkoholforbruket sitt. Det er ikke så viktig. Man kjøper bare det man behøver i butikken. Vi kan påregne “noe av det samme” i forhold til alt det som ved dette tidspunkt er illegale rusmidler også. Det er rimelig å anta at narkomarkedet allerede er ganske “mettet” slik at det ikke vil oppstå noen ytterligere etterspørsel selv om man gikk inn med en statlig overtagelse av distribusjon og omsetning. Det er bare en maktrokade som har til formål å fjerne noe av det enkleste og lettest tilgjengelige grunnlaget for en kriminell økonomi. Voldelige tenåringsgjenger og den typen ting vil dø ut like raskt som alle andre “frivillige tiltak” som folk ikke tjener penger på. Det er bare når man jevnlig kan sope inn mange titusener om dagen at det blir verd å starte noen slags skytekrig over. Folk forsvarer typisk bare fantasiene sine til en viss grad før de blir nødt til å skifte fokus og ta tak i livets realiteter, men når harde fakta er at en hvilken som helst middels begavet ramp kan tjene børsmeglerpenger på å jobbe i narkobransjen sier det seg selv hva vi bør forvente å observere der ute. Som er mer eller mindre akkurat det alle kan se.
