Jeg vet ikke hvor langt man kan dra en metafor om matveien og hva slags humper og svinger den presenterer for trafikantene sine, men i den grad vi kan snakke om fortløpende vedlikehold av selve veibanen så må jo asfaltarbeiderne være den typen ting man bare må ha for å kunne praktisere høvelig kokekunst. Sånn som olivenolje, hvitløk og soltørkede tomater. Dessuten røkt spansk paprikapulver og parmesan. Jeg stiller meg også avvisende til tanken om at man kan lage god mat uten god vineddik. Vi kaller dette samsvarsadjektiver. Dårlig eddik gir dårlig smak. Veldig forutsigbart akkurat det der. Hvorom allting er, den listen jeg personlig havner på antyder at jeg sannsynligvis bor enten i Italia eller Spania, kanskje også Hellas – man må jo ha fetaost – mens jeg egentlig bor i Østerdalen.
Nede på det lokale supermarkedet har de opprettet en egen seksjon for veganermat. Blant annet har de pølser for veganere. Herregud. For tyve år siden var jeg i New York og var omtrent dobbeltbrettet langflat av latter over at de solgte veganerkylling. Hva faen? Det er for dumt til å være latterlig — men det minnet meg om en gammel historie fra Donald Duck hvor Lilleulv hadde laget til noe grønnsaksfarse, men han måtte forme det som en av de tre små grisene for å få Storeulv til å smake på det. Dit har vi altså kommet. Et stoppested langs matveien er det så visst, men utsikten er ikke noe fin. Skal veganere virkelig kopiere formatet på maten til kjøtteterne? Jeg protesterer. Grønnsaker er ikke garnityr, de er sine egne råvarer med sin egen verdighet. Som vanlig synes problemet å være manglende bevissthet.
For å skryte litt av min egen fortreffelighet så er det blant mye annet verdt å nevne at jeg har omtrent det motsatte forhold til henholdsvis kjøttmat og grønnsaker. Kostholdet mitt er i hovedsak vegetarisk basert, men noen ganger bruker jeg kjøtt som garnityr, for eksempel ternet bacon, som fungerer veldig bra sammen med tomatbaserte retter, eller spekeskinke og tynne flak av storfekjøtt som krispes raskt på høy varme – la oss kalle det chipsifikasjon – og som så siden går i salaten, Fungerer veldig bra sammen med spinat. Hva kan man si? Det er jo strengt tatt ikke min bisniss, men folk spiser absurde mengder kjøtt i Norge. La meg si det slik: Jeg er ikke kommunist men jeg er antifascist. På det samme vis er jeg ikke vegetarianer men jeg er antikarnist. Jeg har et stort problem med etikken innenfor kjøttindustrien; inkludert dette med at folk helst ikke vil vite noe om alt som skjedde langsetter matveien fra levende dyr til plastpakkede kjøttstykker. Jeg er ikke så Einar Beinhard at jeg forlanger at folk må drepe dyret selv før de fortjener å spise det, men de bør i det minste ikke ha noen illusjoner om hvordan disse tingene foregår. Etisk dyrehold er mulig, men det vil gjøre alle kjøttprodukter mye dyrere, så der stanser sannsynligvis enhver debatt om disse tingene. Folk går definitivt for kvantitet fremfor kvalitet. Det enkle er ofte det beste.
