Det måtte jo skje før sller siden. Det er ikke første gang dette året, men første gang denne vinteren. Værmeldingen trøster med at det skal bli hva vi her i traktene kaller mildvær på torsdag, det vil si bare mellom minus fem og ti, muligens med noe snø. Er det ikke det ene så er det det andre, som folk sier. I mellomtiden er det bare å fyre som fanden på flatmark og vente på at det skal gi seg. Herregud. Hva skal man der ute å gjøre når det er så latterlig kaldt? Hente mere ved, så klart. Hvis jeg lar ovnen slukne så tar det toppen to timer før jeg kan se pusten min, og det skal man jo helst ikke kunne innendørs. Det virker som om internettgudene har lagt merke til temperaturene her, for de har brått begynt å reklamere med “billige reiser til Gran Canaria” og den typen ting, men uten at jeg selv har googlet noe som tyder på at jeg hadde sånne planer. På den annen side er det sikkert vanlig å ta romjulsuka i syden. Jeg pleide jo å gjøre det selv i mange år, men i år er ikke det noe aktuelt alternativ. Jeg må bli her hjemme og “stå han av”. Sånn er det med den saken.
Alt er relativt, men jeg har inntrykk av at det er “ganske kaldt” i hele Sør-Norge. Av denne grunn fyrer mange mye hardere med strøm, slik at prisene stiger og det ene med det andre, men hva faen skal man ellers gjøre? Ikke alle har vedovn, ihvertfall ikke i byene. Er det engang lov til å fyre med ved for eksempel i Oslo? Jeg er neimen ikke sikker. Det er jo ganske forurensende. Man kan lukte røyken på mange hundre meters hold, og uten at jeg rent konkret vet noe om dette ser jeg for meg at det finnes et partikkelproblem tilknyttet denne varmekilden. Jeg skal imidlertid ikke google faenskapet her og nå. Ting er deprimerende nok allerede. Jeg kan enten fyre hardt med strøm – sånn som før om årene – og dermed pådra meg fakturaer langt hinsides hva jeg har råd til, eller jeg kan fyre med ved som er ferdig oppgjort og betalt for. Det er ikke noe realistisk valg. Man får kjøpt vedovner som er mer rentbrennende enn den gamle Jøtulen min, men også dette koster idiotiske beløp. Det er i det hele tatt jævlig dyrt med alle sånne tiltak som kan bidra til å få ned den samlede forurensningen på landsnivå, så jeg antar det er meningen at man skal sette seg i gjeld for å levere sin del av den innsatsen som må til.
Teknisk sett befinner jeg meg under EUs fattigdomsgrense – som er relativ og avstemt i forhold til det normale lønnsnivået i landet – med omtrent to hundre tusen netto utbetalt i året, og det jeg legger merke til er det som alle sier: Det er dyrt å være fattig. Man betaler jevnt over full pris for alle ting fordi det er vanskelig å bedrive finansakrobatikk i trange rom. Det er som en brytekamp i en telefonkiosk. Full kontakt til enhver tid. Det jeg har er allerede strekt så langt det går så det finnes ikke plass til å ta opp noe lån og så videre. Glem det. Imidlertid venner man seg til alt mulig, det er ihvertfall sikkert. Hacemos lo que podemos con lo que tenemos som man sier på spansk. Vi gjør det vi kan med det vi har. Sånn er menneskets lodd. Imidlertid er det lov å legge til et ay coño caramba og vifte litt med armene. Det er jo gratis. Og hvis man ikke snakker spansk så finnes det mye fint man kan si på norsk også.
