Han kaller seg bare Ye nå, men ræppeartisten Kanye West har føyd seg selv til rekken av moralske relativister som leter etter (og finner) mange slags lyspunkter i den ellers ganske depressivt mørke historien om Adolf Hitler. Jeg husker dette som et konstant fenomen som har eksistert så lenge jeg har vært her på jorda. Hitler gjorde mye bra. Han hadde jo sine beundrere også utenfor Tyskland både før og like etter at nazistene kom til makten. Et år var han endog hyllet som “årets statsleder” i noe slags magasin, hvis jeg ikke husker helt feil. Bare se på hva han gjør med økonomien. Det var knyttet mye usikkerhet til hva han egentlig ville helt i begynnelsen av regjeringstiden hans. Folk liker jo å være optimistiske. De som mente (og fikk rett i) at dette kom til å gå rett til helvete ble hysjet ned. Sånn fungerer hysjekoret den dag i dag. Så lenge de selv ikke er direkte berørte ønsker ikke folk å forholde seg til ondskapen.
La meg si det slik: Det kan godt hende at massemorder-kannibalen Jeffrey Dahmer en gang hjalp en eldre frue med å krysse gaten, men det er ikke dette han er kjent for og det er heller ikke et saklig argument i noen som helst slags formildende retning når man ser på forbrytelsene denne karakteren etterhvert ble dømt for. Jeg vet ikke hva greia egentlig er her, men vi kan i det aller minste anføre “uvitenhet” som operativt ord hver gang noen søker å rehabilitere Hitlers gode navn og rykte. Kanskje tenker de at det å hate Hitler (det vil si alt han representerer og alt han søkte å innføre som praktisk politikk i samfunnet) er så “politisk korrekt” at det å anta den motsatte posisjon sannsynligvis er best for de som vil være kule og edgy med de “vibbene” de sender fra seg. Jeg er han som våger å være annerledes. Kanye West er visstnok et geni men jeg synes ikke han fremviser noen av geniets typiske superkrefter når han velger hva han skal si høyt og i hvilken sammenheng.
Jeg klarer ikke å komme på noen jeg kjenner som ikke ville ha reagert negativt og på et tidlig tidspunkt mot noen som begynte å snakke om eller argumentere til fordel for “alle de gode tingene som Hitler gjorde” først og fremst fordi dette er en samtale som uansett ikke har noen god slutt, så vi kan like godt gjøre kort prosess her og nå. Hvorfor tenker ovehodet noen at nazipropaganda sikkert er noe de kan begynne med uten at dette vil gå helt galt for dem? Det finnes riktignok noen toleransepsykoer der ute – ofte identiske med det tidligere nevnte hysjekoret – av det slaget som synes de fremviser god skikk i forhold til begrepet “ytringsfrihet” hver gang de ikke reagerer mot løgner, hatpropaganda og annen typisk naziagitasjon som fremstilles på nettet og andre steder. Men i virkeligheten er de bare ynkelige. Små redde mennesker som ikke forstår at freden allerede er brutt. Ting vil bare bli verre hvis vi ikke konfronterer dem tidlig.
Mener å tro at denne karen var innvitert til middag hos Trump her forleden dag.
Korrekt. Han og Nick Fuentes (en typisk amerikansk nynazist).