Rasisme og sosial angst i en folkevandringstid

Økt innvandring kan gi en fattig underklasse og et hardere klassesamfunn. Det bør bekymre sosialister og sosialdemokrater.

(Anders Magnus, NRK.no)

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Jeg hikket litt da jeg så overskriften på NRKs nettside. Hæ? Har Anders Magnus blitt nazi nå? Folk begynner jo noen ganger å skjelve i underleppa når det blir for varmt for dem på kjøkkenet. Plutselig begynner de å snakke som om migrasjon er noe man kan styre eller forholde seg nøytral til når vi står midt oppi en folkevandringstid som så vidt har begynt. Saken er at journalisten Anders Magnus har vært ute med kjeften tidligere. Jeg minner om at han i år 2017 snakket om “svenske tilstander” i visse bydeler av Oslo, sånn at når han som en god borgerfrue i disse dager klamrer seg til perlekjedet sitt og klynker om hvor bekymret han er for at klassekampen skal komme ut av kontroll så er ikke dette noe karakteravvik. Magnus tilhører hva man kan kalle Støre-fraksjonen innenfor Arbeiderpartiet, det vil si mer eller mindre femi vestkantgutter som er livredd for å havne i slagsmål, eller på andre måter bli forulempet av proletariatet. De har vokst opp med ordnede forhold, har god utdannelse og solid privatøkonomi. De er til forveksling lik klassiske Høyremenn. Og nå er de redde. De skjønner at noe er i ferd med å skje, men de forstår ikke helt hva.

For å gjenta min egen spådom: Vi må regne med flere titalls millioner klimaflyktninger til Nord-Europa – inkludert Norge – i løpet av de neste tyve år, etterhvert som det blir ulevelig for mennesker i de tradisjonelt varme delene av verden. Grenseverdiene er allerede nådd mange steder. Det eneste vi mangler er en signifikalnt “våtpærehendelse” så er helvete løs. Det vil si når temperaturen går over 32 grader med 100% relativ luftfuktighet i et område, som i praksis betyr at kroppen ikke klarer å kvitte seg med overskuddsvarme uansett hvor mye man svetter og drikker vann. Man vil dø i løpet av få timer — og så snart man ser folk dø i tusentall av noe slikt må man regne med at de overlevende vil skygge banen litt faderlig fort. Man må regne med at de pakker med seg verdisakene og legger ut på veien. Heller en usikker fremtid på vandring enn den sikre død i varmefella, for å si det slik. Vi har ikke mye tid på oss fordi det nødvendige kommer jo bare ikke til å skje, det ser vi blant annet av klimatoppmøtet COP28 hvor det – igjen – viser seg vanskelig å få folk til å reagere og ta grep før de absolutt ikke har noe valg. For tiden er det jo alt for mange som tjener alt for mye på petroleumsøkonomien, inkludert Norge — som i motsetning til de fleste andre land faktisk har råd til å gå høyt ut på banen, ta lederposisjonen og unilateralt erklære full oljestopp og avvikling av hele sektoren. Selvsagt vil det ikke bli enkelt – og de evneveike vil skrike og skrike – men det må uansett skje i aller nærmeste fremtid.

Det kan bli krig i Europa. Også i Norge. Jeg betrakter dette som en større sannsynlighet enn at det ikke vil bli det. Folk klarer jo ikke å forholde seg til problemer som er så store og altomfattende som klimasituasjonen og de geopolitiske utfordringene som kommer som påfølgende dominoeffekter etterhvert som “det gamle systemet” bryter sammen, avlingene svikter innenfor det monokulturelle landbruket og vi blir nødt til å improvisere fra dag til dag for å fø befolkningen. Overklassen har ingen fremtid og de vet det, men det er svært sannsynlig at de vil prøve å forsvare sine privilegier med våpenmakt, i første omgang gjennom å spille folk ut mot hverandre. Hvis man kan få dem til å heller fokusere på svartingene og muslimene – eller “mennesker fra klansamfunn” som Anders Magnus skriver – så legger de kanskje ikke merke til overklasseparasittene som føkker dem i ræva hver dag. For å danne flokk trenger man en krystall å samle seg rundt og selveste nazikrystallen har alltid vært “fremmedfrykt” i diverse varianter og sjatteringer. Det er kjedsommelig forutsigbart men det virker likevel hver gang. Folk er jo lettskremte. De reagerer ikke rasjonelt. For øyeblikket ligner hele petroleumsøkonomien og alle de evneveike trollene som på noe som helst vis profiterer på petroleumsøkonomien på han der tosken som finner en koffert full av penger som han insisterer på å drasse på, selv om hele samfunnet har kollapset og zombiene står og uler rett utenfor. Om noen skulle være i tvil: De som har skylden for denne elendigheta er de som naivt går rundt og tror at “teknologien vil redde oss i siste liten” — selv om det er teknologien som har brakt oss til kanten av stupet. Eller rettere sagt – i rettferdighetens navn – det er ikke teknologien i seg selv men misbruket. Korrupsjonen, snyteriet, bløffen, overgrepene, hensynsløsheten, egoismen og alt det andre bijouteriet fra verdens styggeste smykkeskrin. Kort sagt de menneskelige egenskapene som skaper “vinnere” innenfor et spill som ikke har noe moralsk kompass.

Satt på spissen kan vi si at en 60-åring i dagens verden sannsynligvis kan se frem mot en begivenhetsrik men likevel i det store og hele “normal” utgang på livet, mens 30-åringene vil begynne å få det litt vel “interessant” fra sånn omtrent år 2050 og ut. Det drar seg jo til med blant annet opptining av permafrosten, med sine gigalagre av potensielle metanutslipp. Det er allerede et åpent spørsmål om dette lar seg stanse eller om vi er fortapt, som kanskje blir det korrekte ord å bruke hvis temperatursnittet i forhold til førindustriell tid har krøpet over tre graders økning i år 2050, altså om 26 år. Parisavtalen siktet mot maksimalt 1,5 i det året, og vi har allerede 1,2 nå, mens vi har “forpliktet” oss til minst èn grad til på grunn av prosesser som allerede er i gang — fordi vi bare nekter å stanse utslippene. Tvert imot. Det har aldri blitt utbetalt mer subsidier til oljenæringen og nye felt åpnes hver dag. Jeg tok noen HMS-kurs for mange år siden. Helse. Miljø. Sikkerhet. Fine ord og fett flesk innenfor det organiserte arbeidslivet, men nok om det, poenget er at der pleide vi å si at de fleste ulykker skjer når man “skal bare” det eller det, og så står man plutselig der med pikken i postkassen. Og nå slamres lokket i lås. No more mister lover lover. Det er jo denne mentaliteten som driver disse typene. De hører hva som blir sagt og de nikker og sier at de forstår problemstillingen, det er bare det at de “skal bare” noe veldig viktig først. De er jo ikke ferdige med å høste profitten sin. Sånn omtrent der står saken nå. Det er en ulykke på en aldeles usannsynlig massiv skala som rulles ut i sakte film og det vil ha konsekvenser for oss alle. Livet kommer ikke til å bli sånn som i reklamen. Hva kan man gjøre med det? Som individ og privatperson, ikke særlig mye. Man behøver faktisk ikke å gjøre noe som helst annet enn å leve som normalt, men man bør kanskje stemme på vettuge politikere. Neste gang og hver gang. Og så bør man sannsynligvis forberede seg på ustabile forsyninger av mat, strøm og det ene med det andre om 10-20 år, slik at hvis man har bygget seg et privat opplegg innen den tid vil man være bedre stilt enn de som bare må tilpasse seg “markedet” og ta det de får.