Amerikanerne bruker uttrykket “shooting fish in a barrel ” om det å gå etter – eller bli presentert for – litt i overkant enkle mål. Hvordan kan vi transportere meningsinnholdet i dette uttrykket til norsk uten at det ser ut som enda en dustete anglisisme? Språkforurensning er sikkert et litt eltistisk problem fra manges synsvinkel, men jeg er jo en slags språkkunstner så da er sånt typisk hva man bryr seg om. Redskapen skal vedlikeholdes. Jeg er i det store og hele “tranquil” i forhold til sånt som de såkalte fedrelandsvennene bryr seg om, men når det kommer til det norske språket er jeg en kompromissløs ultranasjonalist med rykninger i avtrekkerfingeren.
Man skyter ikke fisk i tønne i Norge, først og fremst fordi vi ikke har den typen våpenkultur hvor man underholder seg med å dra på tur for å skyte på blink – selv om det finnes skytebaner og skytterlag – og vi mangler den eventuelle litterære konteksten som ville gjort det til noe mer enn en tarvelig metafor. Likevel har dette uttrykket kommet innvandrende og bitt seg fast blant de samfunnsklassene som er mer moderat intellektuelle. Selv sånne som blir helt hysteriske når de ser en svarting virker ikke å bry seg særlig mye om språkets integritet. Mange av dem snakker jo nesten like mye engelsk som norsk (men ingen av språkene på noen bra måte). Herregud for noen udisiplinerte troll.
Engelsk er jo et “verdensspråk” med stor spredning til mange veldig forskjelligartede lokale land og kulturer. Jeg snakker engelsk flytende, men med en ganske markant “britisk” intonasjon – la oss kalle det “Shakespeare-aksent” – slik at amerikanere tror nesten alltid at jeg er brite, mens dette selvsagt aldri er noe briter tror, de gjetter at jeg er fra Sørafrika. Ingen engelsktalende tenker at jeg er norsk. Ingen norske heller, for den saks skyld, når jeg snakker engelsk. Jeg har ikke den typisk norske aksenten som for eksempel Jens Stoltenberg har, eller Thor Heyerdahl hadde. Norglish. Imidlertid er jeg skarpere enn hva som er vanlig når jeg skiller mellom språkene. Jeg opplever det ikke som naturlig å snakke engelsk til mennesker som kan norsk — og jeg er ikke begeistret for norske mennesker som strør rundt seg med en masse dårlig engelsk i sammenhenger hvor norsk språk ville gjort en bedre jobb.
Madonna akbar..ønsker deg en fin ramadan…
Rama drama ding dong. Det er sannsynligvis sunt for kroppen å ta en fastemåned hvert år, men for meg blir det som med Renaløpet, altså når man går på ski over fjellet fra Østerdalen til Gudbrandsdalen (eller sykler under sommerversjonen): Turen er fin, den, men jeg grøsser ved tanken på å gjennomføre den i flokk, med “køkjøring”, personkonflikter og hele resten av pakka.