Har du noensinne støtt på noen som ikke vet hva de driver med? Jeg mener til en sånn grad at du har sagt til deg selv “de folka der vet faen ikke hva de driver med” – eller andre ord som betyr det samme – og gått fra stedet i sinne. Det er selvsagt et tullespørsmål. Sånt har skjedd med alle, og det kommer til å skje igjen. Garantert. Poenget her og nå er imidlertid et annet. Når vi ser på hvor mange som gjør ting de egentlig ikke kan – eller kanskje de kan dem, bare at de slurver – er det ikke rimelig å fremføre dette til å også omfatte de meningene de danner seg? Jeg mener, når handlingene deres er basert i inkompetanse, hvorfor skal ikke meningene være basert i uvitenhet? Mønsteret blir mer harmonisk på den måten. Det er sant at man ikke skal “skue hunden på hårene” men på den annen side er det liten grunn til å anta at en som fremstår som en fussete slask på utsiden samtidig skal være preget av stor indre disiplin.
Nominelt sett er menneskehjernen universets mest komplekse struktur. Vi har en aldeles absurd prosessorkraft i tenkamentet. Imidlertid er det ikke mer vanlig å møte noen som kan tenke enn det er å møte noen som kan løpe sekstimeteren på hendene. Hvorfor er det sånn? Først og fremt fordi de fleste drasser på en skrikete fugleunge av en “personlighet” som krever full betjening til enhver tid — også kjent som egoet. Jeg eksisterer, sier egoet. Derfor er du min. Selve faget psykologi er ikke særlig gammelt, men prinsippet om at “sjelen” – det vil si de ikke-materielle delene av en person – har mer enn bare èn form er hvor gammelt som helst. Strukturelt sett jobber vi alle ut ifra et imaginært “punkt” som vi kaller selvet. Altså det man henviser til når man bruker ordet jeg. Den våkne bevisstheten. Subjektet som bor i denne kroppen. Det er vanskelig å være presis om disse tingene, men samtidig er det nødvendig for å oppnå klarhet. Uansett er selvet og egoet to forskjellige ting, som imidlertid samhandler i den daglige driften av individet (med sine livsomstendigheter). Selvet er noe abstrakt og eterisk, mens egoet er bygget opp av følelser. Eller selvet er “åndelig” mens egoet er materielt, om du vil. Egoet befinner seg i “denne verden” og drives typisk av frykt og begjær, mens selvet er mer frittflytende og “inspirert”.
Poenget med meditasjon og den typen ting er som regel å “dempe støyen” fra egoets krav om mat, sex, rus, drama, underholdning og jeg vet ikke hva, til fordel for en mer “flytende” følelse av å “bare være tilstede” i verden. Poenget med å gå på tur i villmarken – eller for den saks skyld bare i bymark – er ofte noe av det samme. Du vet. Komme seg litt bort fra det hele. Erfare en virkelighet som stiller helt andre krav til deg enn jobben, ekteskapet og det ene med det andre. Overnatte utendørs. Lære seg å virkelig hate myggen. Poenget er uansett at folk drives til vanvidd – bokstavelig talt – av den urbane hypervirkeligheten med alle sine performative konformitetskrav. Derfor har vi fått et sett med helt nye “syndromer” innenfor den psykiatriske helsetjenesten, som vokser ut av “den nye økonomien” og som utvilsomt blir forsterket av “den nye teknologien”. Heldigvis har vi samtidig fått syntetisert frem et ukjent antall nye “designerstoffer” til å ta hånd om alle disse nye og fremmede følelsene. Du vet. Psykofarmasøytisk presisjonsbombing. Hva kan gå galt? Det virker litt pretensiøst å dele ut gratis råd til fremmede mennesker på nettet, men mitt generelle råd til alle er at de engasjerer seg mer i sang, dans, håndarbeid og den typen “kretivt menneskelige” ting som definner seg utenfor domènet til enhver form for kunstig intelligens. Det vil neppe bli enklere å føle seg “hjemme” i samfunnet etterhvert som diverse medier og plattformer blir stadig mer automatisert og “spesialtilpasset” profilen din, slik den fremkommer gjennom søkehistorie og andre “elektroniske spor” som du etterlater deg. Behøver jeg virkelig å fortelle folk at uansett hva de kommer med av nye og staselige ting her i verden, så vil disse først og fremst bli engasjert i den noble virksomheten med å jakte på folks penger? Det nåværende nettet er forsåvidt allerede “noe helt annet” enn hva folk trodde at det skulle bli sånn cirka rundt år 2000, og enda mer annerledes skal det bli.
