Det virker ganske alminnelig at menn er “penisorienterte” og at det har vært slik hvor lenge som helst. Derfor reagerer de når det plutselig blir snakk om “en ny type penis”. Hva betyr det? De fleste har jo i voksen alder vent seg til at de har den penisen de har, ferdig diskutert, det eneste man eventuelt kan gjøre er å bruke den på nye måter, selve saken går det jo ikke an å “fornye” sånn helt uten videre. Hvordan skal man forholde seg til noen som sier at de har en ny type penis? Be om å få se? Det blir ihvertfall ikke aktuelt. Det beste er sannsynligvis å late som om man ikke hørte hva de sa. Det er jo vanskelig å se hvordan denne samtalen kan gå i noen retning jeg har lyst til å være med på. Man regner med at andre menn har en penis men noe mer ønsker man ikke å vite. Kort sagt, hold buksesmekken stengt når du ferdes ute blant folk, både i bokstavelig og metaforisk forstand. Det er best for alle på den måten.
Noe annet som ikke er nytt er propaganda. Jeg skrev nylig noe om hetitterkongen Suppelima som etterlot seg “Pestsangene”, en samling dikt og hymner som forteller om diverse ting som skjedde i løpet av hans lange regjeringstid. Men tre hundre år før han kom på banen var det en annen hetitterkonge, nærmere bestemt den første av dem alle, og han het Hattusjili. Mannen fra Hattusja. Sagaen om ham ramser opp en lang rekke militære seire, byggeprosjekter og annet som det er verd å skryte av, men den inneholder også noen underlige setninger om Hattusjilis fysiske fremtoning, blant annet at han hadde tenner som en løve, øyne som en ørn — og altså “en ny type penis”. Imidlertid spesifiseres det ikke nærmere hva den angivelige fornyelsen består i. Det blir overlatt til fantasien, hvilket sannsynligvis er hele poenget. Du tvinger for fanden folk til å spekulere i sitt stille sinn over hva det betyr. Herregud. Det er jo genialt. Psykologi er den dag i dag og har alltid vært et viktig våpen innenfor krigskunsten, som Hattusjili praktiserte med stor suksess.
Det å gjenoppdage “glemte sivilisasjoner” var en svær greie på 1900-tallet. Hetittene var i det store og hele glemt – bortsett fra noen vage setninger i bibelen som ga det inntrykk at de bare var en av mange stammer som holdt til i regionen – slik at det ble litt av et rabalder da man oppdaget det som vel er det eldste indoeuropèiske språket ved siden av Sanskrit. Språk utvikler seg på organisk vis, i henhold til visse lovmessigheter som vi kjenner ganske godt, slik at det er ikke vanskelig for spesialister å påvise både indre nåtidig slektskap mellom ulike språk innenfor den indoeuropèiske språkgruppen og hvor de begge stammer fra, altså hva som var det “opprinnelige” språket, det man har rekonstruert under navnet protoindoeuropèisk og som vi assosierer med det såkalte Andronovokomplekset, også kalt Kurgankulturen; etter gravskikkene deres. En nøkkelfigur i denne affæren er kulturhistorikeren Marija Gambutas som gjorde det hele “interessant” gjennom å introdusere en slags feministisk synsvinkel på det hele, hvor “modergudinnens folk” ble overfalt og slavebundet av aggressive stammer fra steppene som dyrket den maskuline himmelguden. Omtrent noe sånt. Det er jo bare vrøvl, men det har tildels festet seg uti befolkningen, selv om faghistorikere bare himler med øynene. Før kurganerne kom fantes jo Cucuteni-Trypila som strakk seg fra dagens Romania og inn i Ukraina. Kulturen hadde flere “storbyer” – noen kaller det superlandsbyer – med mange titusener av innbyggere, men det var tilsynelatende en flat sosial struktur. Vi finner ingen tegn på at de hadde noe organisert makthierarki, men det hadde altså kurganerne, med sitt “ariske” aristokrati og sin dyrkelse av krigsheltedom og det ene med det andre.
Hetittene kom uansett ut av dette Andronovokomplekset og de innvandret til landet Hatti i Anatolia – dagens Tyrkia – som de tok navnet sitt etter da de etablerte det vi i dag kaller Hetitterriket, som ble styrt fra den store “festningshovedstaden” Hattusja. Dette hendte omtrent i året 1650 før vår tidsregnings begynnelse, slik at denne “glemte sivilisasjonen” varte jo strengt tatt bare i 500 år. Så ble de jo selv overrent av det såkalte Kaskerfolket i tilknytning til de begivenhetene hvis overordnede navn er “den store bronsealderkollapsen”. Men før dette skjedde rakk hetitterne altså å introdusere tanken om en ny type penis. Og det er jo noe man kan filosofere over.
