Som alle vet – i den grad de følger denne bloggen – så snakker jeg ikke mye om meg selv og enda mindre om “de jeg kjenner” — fordi jeg er jo ingen interessant person og de jeg kjenner fortjener ingen oppmerksomhet. Ikke desto mindre må jeg nevne journalisten Janken Woordan fordi han er den som forteller meg alt jeg vet – som ærlig talt er mye mer enn jeg ønsker å vite – om den stadig pågående skandalen rundt den avdøde finansmannen Jeffrey Epstein og hans angivelige tilknytning til USAs nåværende president.
Kulturelt referansepunkt: Reportasje om saken
Dette sørgelige materialet har imidlertid bare en løslig og tangentiell tilknytning til selve temaet her i dag, som handler om seksuell selvkontroll, eller rettere sagt mangelen på dette. Det passer seg jo ikke for en voksen mann å havne i pinlig og eksponert forlegenhet, altså med pikken i postkassa, som det heter på ufiltrert norsk. Likevel skjer altså dette gang etter gang blant de såkalte samfunnstoppene, fordi de klarer bare ikke å styre sine egne lyster og tilbøyeligheter, eventuelt så prøver de ikke engang. Kanskje folk føler at de oppnår “spesielle rettigheter” når de klarer å krafse til seg en tilstrekkelig mengde penger eller manipulere seg inn i en mektig nok politisk posisjon — som i begge tilfeller gjør dem usårbare for normal straffeforfølgelse fordi konsekvensene av å “ta dem ned” er for store og/eller uoversiktelige. Dominoeffektene når for langt og rammer for mange. Skadevirkningene går ut over alt for mange uskyldige tredjeparter.
Mange uvitende mennesker har påpekt de tasslete og “førpubertalt” utseende kjønnsorganene hos de klassiske greske skulpturene. Hva er meningen med dette? Svaret er selvsagt symbolisme. Det representerer et åndelig ideal. Det er jo meningen at en voksen mann skal ha styring på sine egne seksuelle tilbøyeligheter, ikke omvendt. Dersom viljen ikke er sterkere enn seksualdriften kan han jo i praksis ledes gjennom dette “balletaket”, ettersom de som leverer de tjenestene som er etterspurt kan manipulere ham gjennom å holde tilbake forsyningene hvis han begynner å bli “vanskelig” i forhold til en sak eller et opplegg. Historisk sett er dette så alminnelig at det nærmest regnes som litt juksete hvis man baserer for eksempel plottet i en roman på seksuelle manipulasjonsteknikker. Ihvertfall må man “lese mellom linjene” for å forstå at det er dette saken handler om når det likevel forekommer. Som kjent er det vanlig at livet imiterer kunsten slik at denne pinlige affæren med Jeffrey Epstein – alle vet at han ikke tok livet av seg – har lagt seg på et nivå av dramatikk som man ellers må være noen slags Dostovjevskij for å dikte opp. Herregud. Janken Woordan hevder at hele årsaken til hvorfor statsapparatet er nedstengt i USA ved dette tidspunktet er fordi den nylig innvalgte Adelita Grijalva fra Arizonas 7. kongressdistrikt vil utgjøre den 218. stemmen i saken og dermed utløse frigivelse av Epstein-materialet. Seriøst? Jeg har litt vondt for å tro ham, men han har jo hatt rett før.
De jobber påfallende hardt for å stanse – eller i det minste forsinke – noe som virker uunngåelig. Det er jo så mange som forlanger at Epstein-materialet må offentliggjøres at det virker håpløst å holde det tilbake med alskens parlamentariske triks, som å bryte sedvane og ikke formelt “sverge inn” en folkevalgt representant til den amerikanske kongressen fordi da vil stemmetallene vippe. Hva annet gjør de for å bortlede all oppmerksomheten rundt denne saken? Vi tenker på slike ting som konspirasjonsklubben Qanon – som vi imidlertid ikke har hørt særlig mye om i den senere tiden – og hvordan de insisterte på at det finnes en hemmelig sammensvergelse av rike og mektige “pedofile” som beskytter hverandre — og mye av den såkalte MAGA-bevegelsen i USA har jo vokst ut av slike miljøer. Hvis Donald Trump mister deres støtte har han ikke mye igjen, fordi han er jo historisk upopulær (og verre skal det bli) blant amerikanske velgere generelt. Når de ulike konspirasjonsmiljøene nå aner at de kanskje vil klare å bevise i det minste èn av sine yndlingsfantasier til en viss grad bør ingen tro noe annet enn at de kommer til å “jobbe ræva av seg” for at Epstein-materialet skal frigjøres, uansett hva dette betyr for Trumps stilling. Hva slags stoff finnes det egentlig i disse papirene? De fleste tror at Epstein samlet på kompromat – altså kompromitterende materiale – for diverse utpressingsformål, altså at han jobbet som frilanser innenfor politikk og etterretning basert i distribusjon av seksuelle og andre tjenester overfor rike og mektige individer over hele verden. Vil dette noensinne komme ut? Vi kan bare vente og se.
Til sist en gammel norsk sang om uskyld og godtroenhet.
