Ringu var en smått sensasjonell skrekkfilm som kom fra Japan sent på 90-tallet og “flyttet grenser” for mange når det kommer til hva slags domene et typisk spøkelse kan befolke. Herregud er de i fjernsynet også nå. Jeg var neppe den eneste som assossierte filmen mer med dataskjermen enn fjernsynsskjermen og i så måte var filmen et forvarsel om hva som skulle komme. Tyve år senere har vi et internett som allerede har etablert seg som den verste hjernedödare noensinne. Folk mister vettet på nettet. Det skjer hver dag.
Akronymet LARP står for “live action role play” mens ARG betyr “alternative reality game”. Folk driver med dette på tildels veldig seriøse vis, i den forstand at de tar spillet minst like alvorlig som “selve virkeligheten” (som jo sjelden er like spennende og engasjerende som sånt man kan dikte opp). Journalister og andre etterforskere er nokså sikre på at Qanon begynte som et rollespill i 2017 – de har til og med sirklet inn den sannsynlige opphavspersonen, de kan bare ikke bevise noe – men senere har fenomenet etablert seg som en sosial bevegelse med sterk internasjonal representasjon, også utenfor det engelske språket. Spøkelset har kommet ut av skjermen.
«Q»s tilhengere knytter det antatte nettverket av samfunnstopper til satanisme, pedofili, sexhandel med barn og kannibalisme. Bevegelsen har ansett Donald Trump, USAs president fra 2017 til 2021, som sin frelser. Han skal i det skjulte ha kjempet mot en påstått pervertert og kriminell maktelite. QAnon har ment at Trump ville avsløre denne verdensomspennende konspirasjonen og sørge for massearrestasjon av «folkets fiender» blant liberale og «venstrevridde» i Det demokratiske partiet, etablerte nyhetsmedier, filmindustrien i Hollywood og andre bransjer. I 2020 hadde QAnon millioner av tilhengere, deriblant 30 prosent av republikanske velgere i USA. Utenfor USA, har Tyskland den største gruppa av følgere. Det er også flere tusen i Norge som tror på påstandene. Konspirasjonsteoriene har blant annet ført til spredning av uriktige opplysninger om koronaviruset i 2020 og stormingen av den amerikanske kongressen i januar 2021. Selv om QAnon heller ikke i 2022 har avslørt noe konkret, har det kommet nye konspirasjonsteorier til, blant annet om Russlands krig i Ukraina.
(Wikipedia)
“Flere tusen i Norge” er ikke særlig presist. Hvor mange bloggere snakker vi for eksempel om? Selv ser jeg tre personer som til stadighet målbærer elementer av Qanon-komplekset. Hvorfor gjør de dette? Det vet jeg ikke. Jeg antar det handler om psykiatrisk sykdom. De har mangelfullt utviklede sjelsevner, hva vet jeg, de er uansett smittebærere som jobber for å infisere også andre med dette hjerneviruset, som forlengst har etablert symbiose med diverse politiske bevegelser som ønsker krig og/eller revolusjon. Hvorfor ønsker de dette? Det er mindre viktig – la oss kalle det “akademisk interessant” – i forhold til selve problemet, som består i at de er aktive samfunnsfiender. I hvilken grad de utgjør en såkalt “aktiv trussel” er imidlertid en fagmessig vurdering som politiets overvåkningstjeneste må fatte. Alt vi vet med sikkerhet er at den eneste massemorderen av “amerikansk” type vi har i Norge ble motivert av alskens guggel som han fant på nettet, ikke minst fantasier om en global sammensvergelse som jobber for å utslette “den hvite rasen” og erstatte dem med tyrkere og arabere.
Radikalisering på nettet har blitt noe normalt i våre dager. Det handler ikke lenger om ensomme fantasister som graver seg stadig lengre ned i den psykotiske hengemyra; tilsynelatende helt normale mennesker snakker om fullstendig absurde konspirasjonsteorier med den samme selvfølgelighet som om det var strikkeoppskrifter eller reisebrev fra syden. Det står på alle måter dårlig til med det psykiatriske immunforsvaret ute i den norske befolkningen. Vi er ikke (ennå) like gale som amerikanerne. men den mentale veikheten er allerede et etablert faktum. Voksne mennesker sutrer som småunger over at “innvandrere” flytter inn i nærmiljøene deres og danner Facebook-grupper basert i felles hat og frykt overfor “de fremmede”. Der tilbringer de dagene med å utveksle diverse “forskning” som er designet for å styrke de tvangsmessige vrangforestillingene deres. Alt er naturligvis vås og sprøyt, men det fungerer. Det gjør folk vanvittige. Det er ikke så vidt jeg vet lenger vanlig å operere med thanatos innenfor psykoanalysen, det vil si Freuds berømte “dødsdrift” — et sucidalt element som han var nødt til å introdusere i systemet sitt fordi seksualdrift og livsvilje ikke var tilstrekkelige forklaringer for alle observasjonene han gjorde. Etter min mening er dette et feilgrep. “Det morderiske” er et velkjent fenomen i menneskeheten, enten det er rettet mot en selv eller andre. Alle har det i seg. Spørsmålet er bare hvordan – eller til og med “om” – man administrerer disse sidene av personligheten.
