De som forstår at deres evne til å forstå noe er begrenset, har et kognitivt overtak på de som er for dumme til å forstå at de er dumme. Dette er en av de evige sannhetene. Mennesker er bare evneveike aper. De kan aldri bli noe “mer” eller bedre enn dette. Det forekommer rett og slett aldri at noe mennskelig individ “har rett” annet enn innenfor en ekstremt avgrenset dimensjon av parametre for tolkning (la oss si for eksempel hvis man gjetter avstander eller flatemål). De mest åndssvake av oss alle er de som tror de forstår verden med alt sitt innhold. Du vet. “Guruer” og sånne typer. Prester og profeter. Denne kategorien av individer er bare marginalt “bedre” enn sånne som driver med seksuelt misbruk av andre mennesker. At de kan forklare sin manipulerende virksomhet er bare en del av sykdomsbildet.
Gud er enten en paranoid vrangforestilling eller et blasfemisk konsept. Jeg mener, hvem faen er du? Hvordan kan du uttale deg på vegne av en allmektig og allestedsnærværende kosmisk kraft? (Vi tar et sidestepp for å fastslå at det vi kaller gravitasjon er en slik kraft. Den er godt kjent men dårlig forstått.) Jeg har overhodet ingen tålmodighet med, eller forståelse for, kristne, muslimer, jøder eller hva har du. Troende mennesker er rett og slett sinnssyke. Man må betrakte dem innenfor denne rammebetingelsen. De fortjener verken respekt, aksept eller forståelse. De fortjener piller. La oss si for eksempel nozinan, truxal eller trilafon. Du vet. Psykofarmatika som “tar dem ned” til et virkelighetsnivå det går an å jobbe med. “Eksaltert mentalitet” er aldri noe godt tegn — og de sinnssyke har aldri selv noen forståelse for hvordan symptombildet deres fungerer. De tenker typisk at de er “på den rette vei” og at Gud skal komme i en UFO – eller noe – for å hente dem hjem til det evige paradiset, hvilket selvsagt er en sak for psykiatrien.
Når det er sagt så er jeg faktisk mer tålmodig med “de religiøse” enn hva de strengt tatt fortjener. Jeg har det ikke travelt med å fordømme dem, for å si det slik. Ihvertfall ikke noe mer enn hva jeg fordømmer andre psykotiske mennesker. Det å ha en tro er rett og slett bare sinnssykt, og henger muligens sammen med eksistensiell angst for døden og “det ukjente” i en større forstand. Om de er jøder, muslimer eller kristne er bare en form for kategorisk sortering som ikke vedkommer selve sykdomskriteriene. De mest respektable blant “religiøst søkende” mennesker finner ettehvert veien til et kloster, hvor de kan fordype seg i sin “søken etter mening” – selv om medikamentet truxal er billigere – og dette er noe vi bare må respektere. Ikke alles hjernevindinger fungerer slik de skal. Det er i det store og hele bare en funksjonshemning. Du vet. En sykdom som de selv strengt tatt ikke har noen skyld i. Dette er svært alminnelig blant mennesker. De har vondt for å godta at de bare er dumme aper som ikke forstår noe av verden og virkeligheten. De krever “noe mer” til tross for at det ikke finnes noe mer: Du er bare et dumt dyr og døden – noe fundamentalt ukjennbart – er det eneste som venter på deg.
Vi avslutter med enda mer progressiv rock fra 70-tallet:
