Schrödingers fred i Midt-Østen

Schrödingers katt er et tankeeksperiment i kvantefysikk som ble lagt frem av Erwin Schrödinger i 1935 for å vise hva slags absurde konsekvenser noen av tolkningene av kvantefysikkens teorier kan få, når det får betydning for makroskopiske objekter, som en katt. Det kvantemekaniske prinsippet Schrödinger kritiserte, kalles superposisjon. Det sier at et fysisk system kan befinne seg i flere tilstander samtidig, helt til en måling blir utført på systemet.

(Store norske leksikon)

Den enkleste forklaringen av Schrödingers katt er at det går ikke an å vite om den er død eller levende før du åpner boksen den er fanget i og ser etter, det vil si “måler tilstanden” til dyret. Hvis du behøver å vite noe mer kan du søke på nettet etter mer informasjon. Poenget her og nå er at folk sier Schrödingers ditt og Schrödingers datt om alt mulig som lar seg tolke i mange retninger samtidig før man skjerper blikket og studerer saken nøyere. I dette tilfelle brukes begrepet om fredsavtalen mellom USA og Iran — som jo er litt sånn her og der. Hva skal man tro på? Nesten alle ønsker at de skal holde opp med drepingen og sette seg rundt forhandlingsbordet for å jobbe frem et brukbart opplegg. Samtidig vet vi jo at han Vinglepetter Edderkopp i Det hvite hus ikke aner hva han driver med, mens iranerne kjører sitt eget løp. Derfor går det ikke an å si verken det ene eller det andre. Boksen er lukket. Vi må bare vente og se.

Et annet uroelement er selvsagt Israel, som etter denne eskapaden i Iran definitivt har terget på seg opinionen i USA. Det ville vært ønskelig at IDF – den israelske militærmakten – ble definert som internasjonal terroristorganisasjon, på linje med både Hamas, Hezbollah og Irans Revolusjonsgarde. Dette vil forenkle arbeidet med å sanksjonere og disiplinere denne forbryterstaten. De må jo tuktes hardt. Og hvis det ikke går an å få skikk på Israel så må hele opplegget avvikles. Dette er ikke en mening jeg har tillagt meg etter utryddelseskrigen i Gaza og overgrepene mot Libanon. Enhver tosk med åpne øyne kan jo se at israelerne er innvandrerne i området, som har tatt seg til rette og definert den opprinnelige befolkningen som undermennesker de kan behandle hvordan de måtte ønske, inkludert å bare ta livet av dem ustraffet. Sånn har det vært hele veien. Israel har aldri engang prøvd å oppføre seg som folk. Terroristmentaliteten har vært fremherskende der like lenge som det sionistiske prosjektet har eksistert. Dog skal det i rettferdighetens navn nevnes at ikke alle sionistene den gangen ønsket å gå voldelig til verks, det var bare det at den voldelige fraksjonen vant frem. Siden har stjeling av land og myrding av folk vært greia. Sånn har det vært i mer enn hundre år. Noen må stanse dem.

 

Vi runder av med litt hardkokt okkult bluesmusikk.

Finsmakeri på lavbudsjett

Saken er at det handler ikke om penger, men om kompetanse. Forbannelsen som rammer de med store kapitalkrefter er at alle andre hater dem – som de selvfølgelig bør gjøre – fordi det finnes ingen god måte å krafse til seg rikdom. Du må virkelig lete opp, identifisere og iverksette alt du har av indre ondskap for å lykkes i pengespillet. Alle vet dette, selv om ikke alle greier å sette presise ord på det de vet. Av alle syke ting menneskene gjør er “dansen rundt gullkalven” det absolutt verste, fordi ikke bare ødelegger det psyken til alle de involverte, men det forpester og ødelegger også naturen og miljøet. Bare se på hvor vi har havnet. Se på alt det stygge vi har skapt. Det er faen ikke til å tro at det er mulig. Og på toppen av det hele er vi frekke nok til å fremstille elendigheta som noe beundringsverdig.

På den annen side, hva skal du gjøre? Filosofen Konfucius sa at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, noe som på ganske snedig vis summerer opp det beste av menneskelige egenskaper. Vi kan mange ting. Mange kunster og enkle gleder som bærer oss gjennom hverdagen til tross for all galskapen der ute. De høyest utviklede menneskene er de som behersker et eller flere håndverk, for eksempel kokekunst. Alle må jo spise. Spørsmålet er bare om de spiser sånt som de har godt av eller den typen ting som skader dem på kort og lang sikt. Det er lett å påpeke tydelig statistisk korrelasjon mellom “fabrikkmat” og livstilssykdommer gjennom (særlig) det tyvende århundre. Det er et åpenbart problem når maten folk skal spise blir tilvirket av utspekulerte pengejegere som gjør alt de kan for å levere så lite som mulig for så høy pris som de kan klare å oppnå. Men slik er den verden vi har skapt for oss selv.

 

Mer om dette siden. For nå setter vi strek med litt høydramatisk svensk dansemusikk.

Jeg tåler ikke folk som driver med dyr

Innenfor idretten toleranse har det vist seg at jeg kan finne meg i nesten hva som helst som jeg slipper å forholde meg til. Ganske vanlig, tenker jeg. Det du ikke vet har du ikke vondt av og den typen ting. Ordtaket finnes jo av en grunn, ikke sant. Når og hvorfor skal du blande deg inn i noe? Det kan jeg ikke svare på, ihvertfall ikke i noen generell forstand, men etterhvert som man paraderer gjennom jammerdalen etablerer man jo visse leveregler og så vidt jeg kan se er det de særeste typene som har de særeste reglene. For eksempel har jeg nulltoleranse for “kjæledyr” og stiller meg fullstendig uforstående til hvordan det går an å etablere en sånn type forhold til en fremmed skapning. Eller altså, jeg finner meg jo i at det er sånn for mange – de har perverse lyster eller hva vet jeg – men selv får jeg brekningsfornemmelser av å se noen som “koser med dyret sitt” og behandler den tragiske skapningen som om det er en venn eller et familiemdlem. Da blir det full stopp. Det låser seg. Greia er så uhyggelig at jeg klarer ikke å forholde meg til det.

Det første nivå av problemet er at dette er særskilt avlede dyr som ikke har noen annen rolle i naturen og skaperverket enn å fylle noe slags emosjonelt hull hos et skadet menneske — eller når det handler om en “familiehund” så er det en manipulerende foreldrestrategi hvor det optimale utkommet er at barnet (eller barna) skal holde på og jåsse med hunden heller enn å mase og be om foreldrenes oppmerksomhet. Du vet. Noe som fyller den eksistensielle tomheten i moderne menneskers liv. For når sant skal sies så er vi jo selv fortapte skapninger som har havnet i en evolusjonær blindgate på grunn av dårlig mental selvkontroll. Som alltid er det normale noe helt annet enn det naturlige men gjennom å blande sammen de to har menneskeslekten fått til å etablere en livsstil som riktignok er suicidal i det lange løp, men det føles bra akkurat her og nå. Hvorfor oppsto det vi kaller sivilisasjon? Det finnes forskjellige forklaringsmodeller, men jeg tror på den som skylder på alkoholen. Hvilket utlagt betyr at mennesker er aper på fylla og det samfunnet vi har skapt er en direkte konsekvens av vår omgang med dette rusmiddelet. Siden tilkommer selvsagt mange andre elementer men på det mest fundamentale nivå er de menneskelige samfunn – etter min mening – noe vi har skapt for å takle bakrusen.

 

Mer om dette siden. For her og nå setter jeg strek med litt postmoderne dansemusikk.

Hver årstid har sin egen sjarm

Sommeren i Spania er jo kjent for å være varm – i henhold til norsk standard – men nå melder de at årets første hetebølge skal begynne i løpet av de nærmeste dagene, hvilket betyr “høye tredvegrader” og kanskje førti på termometeret. Vi får se. Jeg sto han jo av i fjor uten noe dramatikk, men det blir neppe aktuelt å drive og vanke utendørs noe mer enn hva jeg må. Eller rettere sagt, ikke så lenge sola står oppe. Etter at mørket har kommet blir det jo til å leve med, så prosjektet må bli å sove på dagtid, med alle vinduer lukket og skoddene nede. Du vet. For å stenge varmen ute. Herregud for et jævla opplegg — men sånn er reglene. Det er jo bent frem farlig når temperaturen ute stiger over kroppens egen varme også i skyggen. Heldigvis har jeg ikke noe jeg behøver å få gjort der ute mens greia står på. Det skal visstnok vare i en uke. Vi får se. Et av de aktuelle triksene er å drikke mye vann og vente til ting gir seg.

En av de tingene som det ble advart mot i forbindelse med årets VM i fotball er varmen. Folk kreperer her i Spania fordi de er ute og jobber eller driver med sport mens ekstremvarmen ligger over landet. Selv er jeg heldigvis litt pysete med sterk sol og høye temperaturer så jeg klapper ut og går og gjemmer meg lenge før jeg ankommer noen faresone. Sånn er det med den saken. Mitt indre varslingssystem nekter å godta noe tøys. Da jeg var hos tannlegen ble det vanlig småprat mens det sto på og han sa at sommeren er fin her men vinteren kan være kald. Jeg svarte at han og jeg mener neppe det samme når vi bruker ordstillingen “en kald vinter”. For eksempel var det jo helt normalt at det ble en uke eller to med tredve kalde da jeg bodde i Østerdalen — og det er jo i praksis temperaturen til en dypfryser. Du kødder ikke med tredve kalde. Det kan være dødelig like så mye som førti varme. I begge tilfeller har du ikke noe annet valg enn å søke ly på et egnet sted. Det er saklige årsaker til at typiske gamle hus i Spania har så tykke vegger og så små vinduer. Du kan kalle det en kunstig hule. Dessuten er det lett å tilpasse seg det tradisjonelle systemet med siesta.

 

Vi avslutter med et band som viderefører tradisjonen etter 70-tallets hypnotisk monotone “krautrock”.

Når problemet er bokstaver som ikke står i liv

På spasertuen fra gata der jeg bor og inn til sentrum av Villafranca del Bierzo passerer jeg en bygning hvor de har holdt på med noen oppussingsarbeider en stund. Bygningsmassen i de sentrale delene av denne landsbyen – det er bare 3000 innbyggere, så det kan ikke kalles en by – er jo temmelig middelalderske i stil og uttrykk så det er mye siksak og diverse skjevheter av den typen som går dårlig sammen med moderne byggematerialer. Dette er håndverk fra gamle dager og ikke den nye formen for “montering” som går på modul og skjema, så alle reparasjoner og den typen ting må gjøres som om vi fortsatt lever på den tiden, eventuelt at det er restaureringsarbeider på et museum. Ser du poenget? Uansett, noen har vært og skrudd opp en firmalogo – mapfre (det er et forsikringsselskap) – utført i separate bokstaver av hva som ser ut til å være børstet aluminium, men resultatet har blitt så skjevt at jeg får helt vondt i hodet av å se på. Det beste er å snu hodet i en annen retning.

Det er rett i den forstand at bokstavene står på linje i forhold til hverandre, men det er skjevt fordi bokstavene står ikke i liv. Og hva betyr det? Vel, det ser ut til at de har plassert dem i samme avstand til veggen, men veggen er ikke rett. Det er en gammel natursteinsutførelse som følger en “gjennomsnittslinje” slik at veggen er rett i forhold til ti og ti meter, men den går i siksak i forhold til ti og ti centimeter — hvis du skjønner hva jeg mener. Disse idiotene som har gjort jobben skulle ha kompensert med noen skiver eller noe på skruene for å skape en “flat front” på firmalogoen. Slik som det har blitt ser det uryddig ut. Jeg ville ikke ha godkjent jobben, men bedt dem om å stille bokstavfrontene i liv i forhold til hverandre. Vi får se om “noen” kommer for å rette opp greia etterhvert, men foreløpig må jeg nyte synet av dette hver gang jeg går forbi stedet. Er ikke det et typisk bestefars-problem å henge seg opp i? Er det så nøye da? hører jeg stemmene i hodet si. De har fått det til såpass at det går an å gjenkjenne logoen til mapfre og det må da være hele poenget. Jeg ser argumentet men høyner med en påstand om at skjeve logoer sender helt gale signaler til underbevisstheten. Jeg mener, alle vil da vel at forsikringsselskapet de bruker skal være rettlinjet, rent og ryddig? Det tenker ihvertfall jeg.

 

Til sist denne trivelige trallen fra en rocka syngedame med speilvendt gitar og mange kostymeskift.

Hatet er et underlig og svært kostbart husdyr å holde

Har vi egentlig noe valg? Jeg tror ikke det. Hat er en grunnleggende del av menneskenaturen som kan transportere selv de fredeligste typer inn i en tornado av destruktivt raseri og ultravold. Det klikker for dem og så går de berserk. Etterpå har de ofte vanskelig for å huske det som skjedde. Alle mennesker har denne egenskapen i seg, like så mye som de har evnen til å le eller gråte. Som alle vet er vi jo en bisarr rase av terroraper som alle andre skapninger på denne planeten er livredde for. Vi fortærer og destruerer alt på vår vei med den samme rasende apetitt som en gresshoppesverm. Sånn er mennesket. Dette er godt dokumentert. Imidlertid har vi også andre evner. Det er et ganske sammensatt og ofte litt selvmotsigende bilde, men det er ganske viktig at vi betrakter hele bildet, ikke bare de delene vi liker. Vi er hinsides all sammenligning de farligste skapningene på jorda — også for medlemmer av vår egen art.

Ved dette tidspunkt er det passende å nevne psykologisk projeksjon, altså evnen til å ta ting man har i sitt eget hode og fokusere dem på den ytre verden, altså ting i omgivelsene. Dette er hva paranoia handler om. Når man ser et slags gjenskinn av sin egen mentale tilstand reflektert i personer, objekter og ting som skjer “der ute”. Selvsagt er det bare hallusinasjoner, men det føles ikke slik. Du vet. Hormonsystemet leker faen ikke butikk heller. Innkommende farevarsling blir tatt på alvor og effektuert videre gjennom både nervetrådene og det kardiovaskulære systemet slik at man er tipp topp forberedt på eventuell rask handling som kan bli nødvendig innenfor en kort tidshorisont. Det er prinsippet dette stress handler om. Anspennelser som oppstår på grunn av faresignaler som er “falsk alarm”. Vi må nesten kunne si at det er bra mesteparten av dette opplegget foregår i underbevisstheten. Ihvertfall mesteparten av tiden. Noen ganger går det hull og da kommer alt det skremmende som en flodbølge inn i bevisstheten. Og sånn går dagene.

Mennesker er dramatiske skapninger, både i tragisk og komisk retning, gjerne samtidig. Det er ikke rimelig å forvente for mye av dem. Eller av seg selv, bare for å ha nevnt det også. Det går jo ikke an å løpe fra rasshølet sitt. Du kan saktens prøve men alle kroppens deler er nødvendig å ha, inkludert den flimrete skrulleboksen vi kaller hjernen. Herregud. Hvem vet hva som foregår inni der. For tiden pågår det en spesialisert debatt blant visse astronomer. Det er vanskelig å bli enig om hva slags objekt Sagittarius A* egentlig er, altså galaksens senter, som ligger 25.000 lysår unna. Skolelærdommen sier det er et supermassivt svart hull med omtrent 4,5 millioner ganger solas tyngde, men vi snakker jo selvsagt bare om sannsynlighet nå. Det kan være noe helt annet, for eksempel en manifold-struktur bygget opp av såkalt mørk materie, og de har så klart utarbeidet matematiske modeller som sannsynliggjør dette alternativet. Sånn er jo vitenskapen. De får angstkrampe og skjelvinger i lukkemuskulaturen når det fremstår som om noe er åpenbart. Da må det helt opplagt finnes en alvorlig feil et sted. Alle vet jo at det er bare idioter som er skråsikre på at de har rett og at de forstår noe.

 

De fem medlemmene av Deep Purple er 361 år tilsammen, og dette er hva de ga ut for 10 dager siden:

Det finnes ikke noe sånt som veganske pølser

Formodentlig må det være en del av den såkalte kulturkrigen når folk tilter vettet av seg bare fordi en person melder at de er veganer; det vil si at de følger en livsstil og et kosthold som er utelukkende plantebasert, ofte (men ikke alltid) fordi de ønsker ikke å være med på et opplegg hvor “grusomhet mot dyr” inngår som et vesentlig element. Jeg forstår hvor de vil hen med dette og kan erklære meg “til en viss grad enig” selv om jeg spiser animalske produkter. Saken er at dyrehold ikke alltid – eller engang særlig ofte – foregår på noe etisk forsvarlig vis. De er jo levende skapninger som ikke er vesentlig annerledes enn mennesker. Jeg liker ikke sånne som er fullstendig bevisstløse i forhold til dette problemet — og slett ikke sånne som driter i hele greia. Den sistnevnte gruppen inkluderer som regel sosiale sadister, det vil si mennesker som finner glede og tilfredsstillelse i andres lidelse og ulykke. Sånt er ikke bra. Jeg vil karakterisere det som en psykiatrisk sykdomstilstand, eller i det minste et syndrom (som krever nærmere utredning før vi kan stille opp diagnostiske kriterier), men det er uansett et frastøtende personlighetstrekk. Jeg vil ikke ha sånt i omgangskretsen min.

Når det er sagt så handler dette skrivestykket om enkelte pussige idiosynkrasier blant veganere. Produktet pølse er noe vi lager av diverse avskjær og mindre kurante deler av et slakt, som males til farse – med eller uten krydder og diverse former for tilsetning – og stappes inn i dyrets tarmer. Jeg klarer bare ikke å fatte hvorfor veganere har lyst til å kopiere en slik prosedyre og stelle til narrepølser på basis av grønnsaker. Herregud. Det er jo akkurat som om pølsa – som kulturelt identitetsdannende “form” eller fetisj – lever sitt eget liv, helt løsrevet fra de historiske nødvendighetene som gjorde at dette produktet ble funnet opp i første omgang. Men slik er det vel — uansett hva jeg mener og ikke mener om den saken. Men det er greit. Jeg er vant til dette. Folk pleier jo sjelden å være særlig gjennomtenkte i sin personlighetsstruktur og bevissthet forøvrig. De bare vingler forvirret rundt i verden uten å forstå særlig mye av noe som helst. En veganer har i det minste fattet et moralsk valg og gjør en innsats i forhold til dette. Kanskje de lykkes godt, kanskje ikke. Det hender at veganere er kverulante drittsekker som moraliserer alt for mye overfor andre, men de fleste er helt okay.

Nå skal jeg nevne to matlagingskanaler på YouTube. Den ene er Spain On A Fork – som åpenbart handler om spansk kokekunst – og den andre er Refika’s Kitchen, som orienterer seg mot det tyrkiske. Jeg har fulgt begge disse i mange år og tilgnet meg mye nyttig informasjon. Saken er imidlertid at begge er veldig “grønnsaksorienterte” uten at de dermed er verken strikt veganske eller engang vegetariske på noe ideologisk vis. Begge bruker jo både kjøtt, fisk, melkeprodukter, egg og det ene med det andre. Da jeg anbefalte disse to for noen et annet sted på nettet fikk jeg en reaksjon jeg ikke hadde forventet, idet vedkommende ble nærmest arg og erklærte at han hater veganere. Javel? Og hvordan synes du at det fungerer for deg? Er veganerne i rommet sammen med oss nå? Truer de sinnslikevekten din av onde hensikter? Jeg forstår ikke. Men det behøver jeg da heller ikke. Anbefalingen står, så får du gjøre hva fanden du vil med saken. Selv synes jeg for eksempel at tyrkisk kjøkken – og “Midt-Østen” i mer generell forstand – har mye sunt og velsmakende å by på, og det spanske kjøkkenet er jo uten tvil sterkt påvirket av å ha vært “halvarabisk” i mange hundre år. Hvorfor skal jeg nekte meg selv relevant kunnskap som kan bidra til å heve smaksopplevelsen i maten jeg spiser? Herregud. Det er jo fullstendig fette evneveikt. Ingen jeg kjenner vil definere meg som optimist, men jeg er ikke desto mindre opptatt av å optimere ting. Du vet. Forbedre virkeligheten gjennom små tiltak i detaljarbeidet.

 

Vi setter strek her med litt rølpete britisk festmusikk.

 

 

Bare store ledere og vinnere til glede og inspirasjon for oss alle

Norge vant altså 4-1 over Irak. Det var den jobben som måtte gjøres for å sikre videre avansement etter gruppespillet, så da er vi relativt sikre på at det blir minst tre kamper til i dette VM. Men først skal vi møte Senegal og Frankrike. Begge de er svært sterke motstandere — men på den annen side bør man ikke regne med annet enn sterk motstand i et VM. De som har kvalifisert seg er jo per definisjon i verdensklasse. At Norge kan slå topplagene i verden er dokumentert nå sist gjennom at det var vi som parkerte Italia, som tidligere har vunnet VM fire ganger, men denne gangen er de ikke med. Dette skyldes innsatsen fra Ståle Solbakkens menn. Alle vet det, ikke minst italienerne. Dessuten er Norge det eneste laget i verden som har slått Brasil hver gang vi har spilt mot dem — og Brasil er det eneste landet med flere VM-titler enn Italia. Med andre ord, vi har en viss grad av provenans som taler til vår fordel, men vi får se. Først skal jo de to kampene spilles. Det er ikke klokt å satse på “taktikk i regnskapet”, fordi Irak vil selvsagt gjøre sitt beste for å også vinne minst èn kamp slik at de havner blant de beste tredjelagene. Etter min mening kan og bør vi slå både Senegal og Frankrike, slik at vi blir gruppevinnere, fordi dette gir den beste posisjonen foran neste runde.

Samtidig har USAs krig mot Iran tilsynelatende blitt konkludert med hva som bare kan karakteriseres som et amerikansk tap av ansikt, ressurser, menneskeliv og internasjonal ansèelse. Herregud for noen idioter. Det må sies at USA har minst like mange seriøse og kompetente folk som andre land, det er bare at de tydeligvis hyrer inn de verste rævklovnene til å gjøre sine viktigste og mest sensitive jobber. Hva er greia? Det behøver jeg heldigvis ikke å forstå så det er ikke noe poeng i å filosofere over hva fanden det er som foregår. Det er nok å ta med i beregningen at amerikanere er idioter som ikke ville greid å finne sitt eget rasshøl om de så lå på magen og lette med begge hender. Det er en fornærmelse mot hele konseptet med ære, aktelse og resten av de greiene hvis man viser sånne troll normal respekt. Vi kan og bør være vanlig sosialt høflige men ut over det så lønner det seg nok å holde litt kjølig distanse overfor amerikanere ihvertfall for de neste hundre år. Det de har vist siden første gang de valgte inn det evneveike trollet Donald Trump er jo ikke organisert nok til å kunne kalles pinlig. Snarere atferden til en desorgansiert paranoid schizofren psykotiker. Om jeg selv liker eller misliker at ting har blitt slik er ikke relevant. Problemet består uansett i at ingen kan stole på sånne typer.

Den store børslanseringen av SpaceX går også sin gang, mens både OpenAI og Anthropic venter i kulissene, men de vet at de ikke må vente for lenge. Du må jo smi mens jernet er varmt, ikke sant? Alphabet – moderselskapet til Google – har også lagt ut aksjer for offentlig salg, så jeg antar vi kan si det er en trend i 2026 å grafse til seg så mye som mulig før hele skithuset går opp i flammer. Om Apple også har en greie vet jeg ikke. Finansnyheter er jo ikke  interessant, men jeg plukker likevel opp noen datapunkter her og der. Det morsomme er at han Elon Musk har en atferd som ligner på den til Donald Trump. Begge de to har jo kuet og undertrykt alle rundt seg til en sånn grad at ingen tør så mye som å pipe om noe annet budskap enn det sjefen insisterer på. Du vet. God gammeldags psykopatisk lederstil. Men hvis man fjerner personen Elon Musk fra SpaceX er det ikke mye igjen. Ihvertfall ikke noe som engang ligner på den verdisettingen de har gått ut med – og som folk i det store og hele har akseptert – slik at dette er ikke forretninger, dette er en personkult. Og som vanlig er den personen slike kulter bygger seg opp rundt godt over gjennomsnittet korrupt, foraktelig og full av løgn. Det er perverst fascinerende å studere sånne som nedigjennom menneskehetens historie har bygget opp en posisjon av nesegrus dyrkelse fra en fullstendig ukritisk “menighet”. Hva er det som kan til at mennesker oppfører seg slik? De som for eksempel kan huske Adolf Hitler vet jo at han ble betraktet nærmest som halvt menneske og halvt gud av tilhengerne sine. Folk har den dag i dag overnaturlige fantasier om personen Hitler og hvor “spesiell” han var, til tross for at han var bare en mindre begavet rævklovn av totalt ordinær type. Akkurat som Trump og Musk. Eller Stalin og Kim Jong Un. Du vet. “Sterke menn” som lykkes i å konstruere en psykopatisk tvangsmekanisme bygget av andre folks frykt.

 

Vi avslutter med en lystig popsang i sjangeren “postpunk”, utgitt i 2001.

 

Hva er greia med alle de gamle menn som lager ny musikk?

De som kan huske 80-tallet var “ikke helt med” som den gamle vitsen sier. Det var jo et tiår preget av mange eksesser i mange dimensjoner. Uansett hva du tar tak i og studerer nøyere så er tendensen at 80-tallet var stygt, brutalt og hardt på en måte som ville sjokkert de mer silkemyke personasjene av i dag. Og ikke snakk om 70-tallet engang. Det var jo enda verre, men på grunn av tidens gnag og kjødets slitasje så huskes det av færre. Her om dagen så linket jeg opp en video med en ny sang av Rolling Stones. Herregud. De har holdt på lenger enn jeg har levd. Både Mick Jagger og Keith Richards er 82 mens “den nye gitaristen” Ronnie Wood er 79. Resten er døde. Jeg antar de hyrer inn noen studiomusikere for å få spilt inn musikken sin nå om dagen. Et annet gammelt band som nettopp slapp en ny singel er Deep Purple. Ian Gillan og Roger Glover er begge 80 år, Ian Paice og Don Airey er begge 77 år, mens attpåklatten Simon MacBride (gitarist) bare er 47. Skal man være imponert eller skremt? De gamle gubbene reiser jo faen meg på turnè også.

Grunnen til at jeg trakk frem 80-tallet er at jeg husker diverse musikkjournalister fra den gangen som var misfornøyd med at Rolling Stones fortsatte å lage musikk. Det er på tide å gi seg nå, var det mange som syntes. Rock’n’roll er jo først og fremst en ungdomsgreie. Jeg lurer på om de lever ennå — og i så fall hva de tenker om at Rolling Stones fortsatt lager ny musikk. På YouTube finnes det reaksjonsvideoer, som handler om at folk eksponerer seg for ny musikk og siden sier de hva de tenker og mener. Og med “ny musikk” mener jeg først og fremst gammel musikk, som ble utgitt mange tiår før disse reaksjonistene ble født, særlig hardrock fra 70-tallet men også typiske 80-talls hits. Selvsagt blir det mye musikk med Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath – atså Deep Black Zeppelin som vi kaller sjangeren – og folk på min alder (og eldre) underholdes av alskens uvitende ungdommer som blir imponert over hvor flinke de var til å spille og den typen ting. Det finnes selvsagt noen spesielle miljøer for nostalgisk “retromusikk” litt sånn her og der rundt om i verden, men som mainstream kommersiell sjanger er psykedelisk og progressiv hardrock definitivt død. Jeg satt og så på noen som trippa ut over den gamle sclägeren Smoke On The Water av Deep Purple som ble sluppet i 1972, hvilket betyr at jeg kan ikke gjøre eksakt rede for når jeg hørte den første gang, men det var ikke særlig mye senere. Om den ikke har vært på noen liste rent formelt sett, så har den sangen likevel vært en hit helt siden den var ny.

 

Det passer å avslutte med den nye musikkvideoen de har laget til den gamle sangen.

 

Sprøytenarkomani har blitt respektabelt blant borgerskapet

Trikset er å forklare èn ting med en annen og gjøre dette på planmessig vis, slik at man på sikt bygger opp en helt annen virkelighetsoppfatning. Fordi jeg fylte 17 år i året 1980 var jeg preget av samfunnets syn på narkotika, stoffmisbrukere og moralkomplekset rundt hele saken slik det fremsto sent på 70 og tidlig på 80-tallet. Det var ganske hårete greier. Vanlige sivilister visste jo ikke noe mer om dette enn hva de fikk med seg gjennom nyhetene og diverse offentlige kampanjer for folkeopplysning. Dessuten har vi jo alltid rykter. Du vet. Ordet går. Det er ikke like nøye at sladderen man sprer er sann som at den er sensasjonell og pirrende. Skandaler er mer interessant enn saklige nyheter. Sånn har det alltid vært og slik er det også i dag, bare at nå har vi internett. Den store informasjonsmaskinen som vet alt om alle ting. Hva kan gå galt?

Mitt inntrykk – enten dette er riktig eller galt – er at Norge ligger på europatoppen for kokainforbruk. Det er normalt å ta seg en dose kokain (eller to, eller i praksis så mange man har råd til i løpet av kvelden) når det skal festes. Forsåvidt også når det ikke skal festes, men poenget her er ikke mengdebasert, det handler om inntaksmetode. Det finnes visse ting man kan gjøre for å røyke kokain – såkalt freebasing – og alle husker vel at detektivhelten Sherlock Holmes pleide å injisere kokain med sprøyte, men det overveldende flertallet av kokainbrukere snuser stoffet i seg gjennom nesen. Dette sikrer hurtig opptak i blodbanen og en raskt stigende rusopplevelse. Snorting – som det heter på norsk – er lett å lære og alle har sett det før. Om ikke i virkeligheten så definitivt på film. Når metoden er etablert har terskelen for å ta andre ting på samme vis blitt lavere. For eksempel de klassiske gatestoffene amfetamin og heroin, som var dominante på den tiden da det eventuelt ville vært aktuelt for meg å “utforske mulighetene” på narkomarkedet.

Fra min assorterte livserfaring henter jeg et komisk element som handler om inntaksmetodikk. Jeg har kjent mange som var tildels ganske harde på forbruket av stoffer, men som de sa så hadde de “sine grenser” og en av dem var at du skal ikke bruke sprøyte. Der går streken, liksom. Folk som bruker sprøyte er tapere og desperadoer som har krysset grensen for normal borgerlig anstendighet. Jeg kommer aldri til å stikke hull i huden var det en som sa i 1982. Han døde etter å ha fått i seg en overdose heroin i 1996. Om det var injisert med sprøyte vet jeg ikke, men jeg antar det. Sånn kan det gå. De skifter mening, får ny omgangskrets, tidene forandrer seg og det ene med det andre. Her er et spørsmål: Hvorfor bruker folk stoff? De litterært velbeslåtte ser straks at dette er en moderne versjon av Ludvig Holbergs komedie om fylliken Jeppe på Bjerget, hvor spørsmålet lyder: Hvorfor drikker Jeppe? Svaret kan være fordi det ikke gikk an å få tak i kokain på den tiden, men da flytter vi oss bare tilbake til det jeg først spurte om. Saken er at folk ønsker å justere formen, holde ut lengre, komme i humør, bli lystige og den typen ting. Til dette formål bruker de hva de har, eller altså hva enn de kan skaffe på et ikke alt for dramatisk vis. Som vi ser er dette psykiatriske årsaker. Imidlertid finnes det nå et somatisk ledd i narkokjeden, hvor folk sprøyter i seg diverse medikamenter de kjøper på nettet fordi dette “hjelper”. Influensere på TikTok og andre steder er opptatt av å “justere kroppen” og bli slanke, vakre, muskuløse, rynkefrie, energiske og så videre. Alt jeg ser er imidlertid vanlig sprøytenarkomani, bare annerledes forklart. Så gjenstår det å se hvor det bærer med hensyn til “langtidsvirkninger”.

 

Vi avslutter med en heavy metal sang om programmeringsspråket Kotlin, som er et nytt konsept for meg.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top