Forfatter: apecalypso

Den første kampen i fotball-VM går i kveld kl. 21.00 norsk tid mellom Mexico og Sør-Afrika. Om jeg ikke har misforstått noe skal kampen foregå på Estadio Azteca i Mexico City, som er verdens åttende største fotballstadion med kapasitet på 88.000 tilskuere. Det er bra mye folk samlet på ett sted. Hvordan kommer det til å gå? Det virker rimelig å spå at det vil bli et høyt lydnivå uansett resultat forøvrig, men ekspertene tipper at Mexico vinner denne viktige hjemmekampen. Så gjenstår det og se hva som skjer i praksis. Jeg kan ikke si at jeg selv har noen favoritt i denne åpningskampen av VM 2026, men jeg føler meg enig med de som hevder at Mexico har oddsen.

Norges første kamp spilles mot Irak ved midnatt norsk tid, kl. 18.00 lokal tid, på Boston Stadium i byen ved samme navn på onsdag den 17, altså neste uke. Vi bør vel helst vinne den kampen hvis vi skal ha noe håp om å gå videre fra gruppespillet, for de neste to motstanderne er jo henholdsvis Senegal og Frankrike, som er to svært sterke lag. Nå det er sagt så finnes det ikke noe sånt som en enkel motstander i et VM, fordi lagene har jo ikke kommet dit uten grunn og alle spiller for å vinne. Som sikkert mange andre bærer jeg på et litt skrøpelig håp om at Norge vil vise de samme tendensene som i kvalifiseringen, det vil si banke driten ut av alle vi møter, men det virker kanskje ikke helt realistisk i dette selskapet. Men fotballen er rund, som Nils Arne Eggen pleide å si, så alt kan skje.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som alltid glemmer alle alt annet så snart sirkuset er i gang for alvor, men det har vært mye støy og skepsis rundt dette arrangementet og vi har allerede sett hvordan amerikanerne har behandlet “sånne som de ikke liker” — i praksis lagene fra Asia og Afrika, som ikke helt uironisk er de sterkeste støttespillerne til den underlige og ganske frastøtende karakteren Gianni Infantino. Han har sørget for grundig smøring av fotballorganisasjonene i diverse fattige land, slik at disse har kunnet oppgradere både organisasjonen og utstyret sitt. I og for seg selv en bra ting, men ingen vil kalle deg paranoid hvis du setter et spørsmålstegn ved Infantinos motiver. Han har jo sagt og gjort så mye rart at man nærmest blir nødt til å trekke hans mentale helsetilstand i tvil. Det virker som han har etablert et slags kompisforhold til Donald Trump, noe som alle vet er et typisk “tveegget sverd” fordi han Trump nøler jo sjelden med å føkke deg opp hvis dette er noe han selv kan dra fordel av, eventuelt at han unnslipper skylden for noe som har skjært seg. La oss si for eksempel krigen mot Iran som jo var de første som kvalifiserte seg til VM, men nå er deltagelsen deres hemmet av alskens “tiltak”.

Hvorom allting er, om en drøy måned er sirkuset slutt. VM-finalen går den 19. juli klokken 21.00 norsk tid, i New Jersey. Hvem som havner der er ukjent, men det er lov å håpe at det norske laget klarer å få til et mirakel. De som beregner odds for veddemålsselskaper har imidlertid plassert Spania og Frankrike høyest på sannsynlighetsskalaen sin og hva enn jeg selv håper skal skje, så har jeg ingen saklige argumenter mot dette. Vi snakker jo om noen jævlig sterke lag som er vant til å være på toppen. Uansett hvem som til sist vinner så håper vel alle at selve arrangementet skal avvikles uten noe kødd, selv om amerikanerne er verdens verste duster. Jeg mener, selv autoritære diktaturstater som Russland og Qatar – som er farlige steder preget av politisk tvang og jævelskap – fikk jo til å gjennomføre VM i fotball uten at det skjedde noe sensasjonelt sinnssykt. De opphevet rett og slett visumreglene sine for den perioden det var snakk om, slik at fotballfansen kunne reise inn og ut av landet uten særlig mye bryderi, men det er åpenbart for mye forlangt at USA skal myke opp det drakoniske regelverket sitt av allmenmenneskelige smidighetshensyn. Vi har allerede observert at lag fra deler av verden som amerikanerne ser ned på har blitt behandlet på uhøflige og nedverdigende måter. Blant annet ble en fotballdommer fra Somalia nektet innreise, selv om han var fullt akkreditert og hadde godkjent visum. Hvordan vil VM 2026 bli husket? Det er uråd å si ved det nåværende tidspunkt. Skjebnemaktene har styringen.

Vi avslutter med hva som etter min mening er den beste versjonen av en klassisk sang.

Jeg har noen eksperimentelle greier gående med gumbo. Gå og søk på saken hvis du er virkelig nysgjerrig, men om ikke så er det nok å vite at det er en matrett. Nærmere bestemt “nasjonalretten” i New Orleans og omegn, ihvertfall sånn historisk sett. Det er en stuing som vanligvis inneholder kylling og Andouille-pølse (det er fransk) mens det varierer noe om du ønsker å bruke reker og annen sjømat eller ikke. Uansett er det et hovedpoeng at du bruker den tiden det tar for å lage en skikkelig roux – dette er det første man lærer på kokkeskolen – som så siden skal omfavne hva som i prinsippet bare er en sofrito men som i denne sammenhengen kalles “den hellige treenighet”: Grønn paprika, selleri og løk, kuttet ned til terninger på en centimeter eller noe mindre, men ikke for smått.

Det kreolske defineres vanligvis som en fransk-spansk-afrikansk-karibisk sammensmeltet greie, så altså mer eller mindre det du finner i dagens Sør-Europa – og den urbane tradisjonen i New Orleans – mens det som regnes som cajun er mer orientert i retning av “sumpene utenfor”. Du kan si at alle cajunere er kreoler men ikke alle kreoler er cajunere. Uansett er det i vår sammenheng ikke annet enn en fargeforskjell i rouxen. Selv foretrekker jeg å lage roux med andefett og vanlig hvetemel, men det finnes mange varianter. Hovedregelen er 1:1 i forholdet mellom fett og mel. Deretter tar det så lang tid som det tar å ferdigstille en roux. Grovt sett omtrent èn time. Det er jo et poeng at ikke plata er alt for varm. Dessuten er det et poeng at typisk cajun roux – og all deres mat forøvrig – er mye mørkere og mer spicy enn den mer dansevennlige kreolske stilen. Sjekk ut sakene for deg selv. Alt er jo søkbart på internett nå for tiden.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mer er det ikke å si om saken akkurat nå. Sjekk ut hvordan de så på verden i 1978 med denne sangen.

Pride er en markering av skeiv kjærlighet samt kjønns- og seksualitetsmangfold. Arrangementene synliggjør personer og grupper som bryter med etablerte normer for kjønn og seksualitet, og uttrykker samhold, solidaritet, respekt, toleranse og retten til å leve i samsvar med egen identitet. Feiringen finner ofte sted i form av parader og festivaler. Pride bygger på tre hovedpremisser: at mennesker skal kunne være stolte av sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, at seksuelt mangfold er et gode, og at seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke kan endres gjennom bevisste valg.

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra min syndige ungdom husker jeg at de derre flappene som omgir fitta ble kalt skamlepper. Vi lærte dette på skolen i det samme momanget som vi – ikke helt i tråd med vår egen vilje – fikk overvære en barnefødsel på film. Og da mener jeg film, ikke video. Skjebnen plasserte meg jo på ungdomsskolebenken litt i forkant av hjemmevideorevolusjonen (som forøvrig er et tema for seg selv) slik at når det skulle være organiserte beskuelsesseanser for hele klassetrinnet så var dette noe som foregikk via skolens eget kinoutstyr. Akk ja. De gode gamle dager, som du sikkert har hørt mye om. Jeg vet ikke om 70-tallet var så mye å skryte av, totalt sett, men jeg pleier å fremholde at det var mye bra film og musikk. Moter, industridesign og generell livsstil går det imidlertid an å stille store spørsmålstegn ved. Det er da også ganske vanlig å vitse om dette, særlig blant sånne som ikke selv husker 70-tallet.

Moralen på 70-tallet var også litt her og der, kan du si. Men det behøver vi ikke å dvele ved. Poenget her og nå er at den såkalte homoparagrafen – Straffelovens § 213 – ble formelt opphevet i Norge den 21. april 1972 — men det forble en psykiatrisk diagnose i enda fem år. Hvis du hadde slik legning var du altså sinnssyk men ikke kriminell i de fem årene som gikk i mellomtiden. Sånn var det med den saken den gangen. Sånn er det faktisk ennå for mange. Det finnes et antall mennesker som bare ikke får dette til å stemme oppi hodet sitt. Det går helt rundt for dem hvis de engang så mye som prøver. Hvordan går det an å være homo? De fatter det bare ikke. Uten at jeg kjenner så mange av dette slaget personlig vil jeg tippe at det er disse som protesterer mot Pride-paraden, saboterer flaggene og den typen ting. De lar folk få være i fred – såpass sivilisert må man jo være – men de vil ikke se noe av dette. Der går grensen. Folk får værsågod å holde seg i skapet sitt ellers blir det kanskje bank å få.

Dette er selvsagt erkekomisk hvis du – som meg – har en litt bisarr og sadistisk sans for humor. Du vet. Ofte er det gøy å være trollete. (Det engelske ordet gay betyr i utgangspunktet det samme som det norske gøy — og stammer fra den samme etymologiske rot. Jeg er ikke hundre prosent sikker på dette – så ikke siter meg på det – men jeg innbiller meg at de homofile begynte å kalle seg gay i løpet av den psykiatriske interimperioden for å understreke at det ikke fantes noen saklig grunn til å synes synd på dem.) Jeg har ikke selv noe behov for verken å delta i eller å glo på Pride-paraden og alt det andre som er tilknyttet opplegget, men jeg støtter tiltaket på et prinsipielt grunnlag. Det er bra at vi vier en av årets måneder til en alminnelig feiring av seksualitet og mangfold. Gudene vet at vi får nok hutring og mørketid i de nordiske landene; til og med i størstedelen av Spania, hvor folk er enda mer nonsjalante i forhold til andre folks sexliv og stort sett oppfatter dette som en privatsak. Du vet. Til tross for de relativt strenge katolske reglene for offentlig moral. (Det går for eksempel ikke an å få servering på utesteder hvis man stiller i bar overkropp utenfor akkurat i strandsonen.) Hvor andre folk står i denne saken får bli deres egen bisniss, men jeg støtter som sagt “karnevalsatmosfæren” rundt Pride og klarer liksom ikke å opparbeide meg særlig mye sympati for de som synes at “ting har gått alt for lengt”.

Av mystiske årsaker er det vanlig blant homofile menn å finne seg en eller annen kvinnelig popstjerne som de dyrker på ukritisk vis, enten dette er Sabrina, Samanta, Shakira eller Madonna. Det er en slags kulturell greie som til tider ligner på religion. Om jeg selv skulle valgt en kvinnelig avgud ville jeg kanskje ha satset på Santigold, ikke minst fordi hun later til å ha sympati for de forherdede gamle menn.

Antoni Gaudí var en spansk arkitekt. Han regnes som den fremste spanske arkitekten gjennom tidene. Gaudí forente gotikkens stramme linjer med nybarokkens svulstige formspråk, samtidig som de naturalistiske elementene er meget tydelige i hans skulpturale dekorasjoner. Disse trekkene smeltes sammen i en spansk art nouveau, som Gaudí regnes for å være den fremste representanten for. Gaudí har trolig mottatt impulser både fra kunstkritikeren John Ruskins gotikk-begeistring og Eugène Viollet-le-Ducs rasjonelle arkitekturteorier. Med sine fantasifulle, helt abstrakte og polykrome former fikk Gaudí stor betydning for surrealismen. Gaudís hovedverk er kirken Templo de la Sagrada Familia i Barcelona, påbegynt 1882, hvor de vestlige fløyene ble ferdig i 1900, men kirken er ennå uferdig.

(Store norske leksikon)

Referanse: Pope Leo to bless newly completed Sagrada Familia tower in Barcelona

Det er 27 år siden jeg var i Barcelona og utforsket det mildt sagt sære kirkebygget Templo de la Sagrada Familia. Etter hva jeg hører har dette blitt vanskeligere i løpet av årene siden da, til en slik grad at det nå er plent umulig å bare møte opp der og kjøpe billett rett før man går inn. Det er ventetid. Eksakt hvor lenge vet jeg ikke, men det skulle ikke forbause meg om vi snakker om dagesvis. Du vet. Postmoderne turisme og en endeløs strøm av mennesker som jakter på fine selfies til Instagram-kontoen sin. Det sies at de fyller opp både fjellformasjonene Preikestolen og Besseggen i Norge nå for tiden, så det er sikkert billettkø og mange dagers ventetid for disse forhenværende naturopplevelsene også. Er dette bra? Jeg kan ikke svare. Selv liker jeg det dårlig men det har sikkert stor økonomisk betydning for lokalsamfunnene som beverter og selger souvenirer til alle turistene. Et ikke ukjent fenomen i Spania, forsåvidt.

Da jeg var i Barcelona gjorde jeg “runden” mellom alle Gaudis verk og selv om det var folk tilstede den gangen også, så var det ikke akkurat noen stor trengsel. For eksempel var det trangere forhold på gågaten La Rambla nede i sentrum og noen ganger tildels vanskelig å finne en bra plass på bystranden La Barceloneta, men dette er jo lenge siden nå. I våre dager har forholdene visstnok blitt plent umulige. Hvis jeg skulle reist tilbake til Barcelona igjen – jeg sier ikke at dette er aktuelt, men det er ikke plent umulig heller – så ville jeg sannsynligvis nøyd meg med å betrakte Gaudi-severdighetene fra gata. Jeg kan ikke fordra å måtte bevege meg i den typen trengsel som ligner rushtrafikken i Oslo på en dårlig dag, bare at dette handler om diverse forskjelligartede mennesker med sine lyder og lukter. Herregud. Glem det. Ikke engang de jeg kjenner godt har tillatelse til å så mye som å berøre meg – noe de selvsagt vet godt – og hvis noen vilt ukjente prøver å “gi meg en klem” eller noe sånt så kommer de til å bli skadet. Hva skal jeg si? Sånn er det bare.

Det er sørgelig lite Art Noveau å se i dagens verden. Eller El Modernismo som det ble kalt i Spania, et begrep som vi kan si også omfatter Art Deco, Jugendstil og disse sære byggverkene som kalles Casas Indianos. Indianerhus. De ble typisk bygget av hjemvendte spanjoler som hadde tjent seg rike i “koloniene” for drøyt hundre år siden — og som du sikkert skjønner så koster slike byggverk en drøy samling av penninger i den grad de overhodet havner på markedet. Vi lever jo i en helt annen verden nå. Det er selvsagt ikke umulig å oppføre nybygg i stilarter som ligner på det Gaudi og visse andre prøvde å få til, men det er ironisk nok minst like vanskelig å selge sånt nå som det var den gangen, fordi de som har råd til å betale for det – generelt sett den rikeste enden av borgerskapet – er minst like redde for ryktet sitt den dag i dag. Hva vil naboene tro? Og de som er så sosiopatiske at de driter i hva andre folk tror er i hovedsak enten harde kriminelle eller så styrtrike at de kan gjøre som de vil, eller begge deler. Du vet. Sånne som ikke liker “oppmerksomhet” hvis de ikke har styringen selv. Kontroll på narrativet. Den typen ting. Hvorom allting er, de lager ikke arkitekter som han Antoni Gaudi mer, men det finnes desto flere privatfolk som lager “dekorasjoner” inspirert av ting de har sett i Barcelona eller bare på bilder. For det er jo slik at folk liker Gaudi. (Ihvertfall de fleste av dem.) Han var en sær kunstner som appellerer til den frie fantasien.

Til sist den nye singelen til Soft Cell — og hvem hadde trodd at noe sånt skulle skje?

Bakgrunnshistorie fra NRK.no

Kjenner du en hasjrøyker? Da mener jeg ikke “en person som røyker hasj” men noen som er sterkt preget av denne skal vi si litt uheldige vanen, til en sånn grad at de er en klisjè. Du vet. En fantaserende type som snakker om universet og meningen med livet, alle mulige slags prosjekter som det går an å gjøre (men som det aldri blir noe av) og den typen ting, langt hinsides det slitsomt kjedsommelige. Joda jada de kan være snille typer som aldri gjør en flue fortred men det er jo nettopp dette som er hele poenget: Det skjer aldri noe med dem. De bare prater og prater. Og hvis vi tenker oss litt om skjønner vi at det er sannsynligvis like greit, fordi de ville vært en fare for seg selv og andre hvis de begynte å tukle med farlig verktøy, giftige stoffer, skarpladde våpen og det ene med det andre. Seriøst. La bare hasjrøykeren sitte der i sin egen tåke og fantasere om en alternativ virkelighet. Da gjør de ihvertfall ikke noen skade.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det finnes delte meninger om personen Elon Musk. Min innstilling er at han er et jævla troll som selv på sitt beste låter akkurat som en fritt fantaserende hasjrøyker, men han har av årsaker jeg ikke forstår klart å manøvrere seg inn i en slik grad av maktposisjon at han er rett og slett farlig. Jeg gir blaffen i hvor mange penger han har. Det spiller ingen rolle. Saken er at han har jo faen ingen styring på den helvetes kjeften sin — og i kombinasjon med noe slags naturtalent for å selge og overtale folk så ender det med død og fordervelse. Bokstavelig talt. Folk blir drept fordi de kjører Tesla og tror på det verdensfjerne jåsset om “førerløse kjøretøy” og autopilot, bare for å ta ett av mange eksempler. Dessuten har han lovet og lovet at det skal komme alskens fantastiske nye produkter i opptil flere tiår ved dette tidspunktet, men det skjer jo bare aldri. StarLink er det eneste selskapet han kontrollerer som det er verdt å snakke om, men selv de har et problem med at fremtidsplanene går ut over alle sannsynlige støvleskaft, foruten selvsagt at de er knyttet sammen med xAI og det som pleide å hete Twitter, som begge er de reneste forbrenningsovner for penger.

Ovenfor finnes en link til en NRK-artikkel hvos det fremgår at Oljefondet antagelig kommer til å kjøpe aksjer i Elon Musks såkalte IPO (Initial Public Offering) av selskapet SpaceX, basert i en verdivurdering som er så drøy at man bare må riste på hodet, gni seg i øynene og si whaaaat. Herregud. Har de engang lest prospektet? Der står det svart på hvitt at det vil sannsynligvis ikke lønne seg å investere penger i opplegget. Riktignok med snedigere og “juridiske” formuleringer, men dette er poenget det koker ned til. Hva vi ser hende er sannsynligvis verdenshistoriens største svindel, bortsett fra at de teknisk sett ikke gjør noe ulovlig. Innbakt i prospektet finnes også noen formuleringer om at selskapets formål er å lære universet å kjenne, bringe bevissthetens lys ut til stjernene og etablere menneskelig liv på andre planeter, i første omgang månen og Mars. Som sagt: Hasjrøyker. Det vil ta deg litt tid å sette deg inn i all fysikken, men det lar seg fint gjøre hvis du ikke bare vil ta mitt ord for det: Mennesker kommer aldri til å etablere noen koloni på Mars, eller engang noen basestasjon på månen. Dette er bare tøys og tullprat. Det lar seg ikke gjøre med noen form for teknologi vi kjenner eller har grunn til å anta vil kunne utferdiges i noen form for oversiktelig fremtid — som de forsåvidt også “tilstår” i bunken med papirer som er tilknyttet børslanseringen. Med andre ord: Det er bare prat. Selveste virkeligheten står midt i veien for hele dette evneveike prosjektet, til en sånn grad at man får lyst til å banke panna i skrivebordskanten. Så dumt er det. Greia handler om å stjele 70-80 milliarder dollar fra såkalte indeksfond, blant annet Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet, foruten selvsagt pensjonspengene til “halve Amerika” ellers. Alt jeg har å si er at hvis folk er så jævla idiot at de tror på jåsset hans Elon Musk så fortjener de å bli rævkjørt, noe Musk sannsynligvis er enig i. Det er ikke trygt for noen – særlig ikke det uskyldsblå norske Oljefondet – å investere penger i dagens USA.

Vi avslutter med en passende kommentar fra en ganske fresk syngedame (og orkesteret hennes).

Det er selvsagt uråd å diskutere smak – folk liker det de liker og noe mer er det ikke å si – men det går likevel an å føre en slags “sammenlignende samtale” for å eventuelt utvikle et sett med objektive kriterier for den gode smak og hvordan dette arter seg i praksis. Synes du ikke? Folk snakker jo på dønn fette alvor om god og dårlig smak som om dette er noe det finnes alminnelig enighet om, mens en stor andel av de som deltar i diskursen sannsynligvis bare jatter med og sier ja og nei på “de rette stedene” fordi de er redde for å stikke hodet frem og enten utsette seg for skarp kritikk eller å måtte forsvare et synspunkt de har vansker for å formulere klart selv om de vet godt hva de mener.

Selv er jeg jo en slags psykopat fordi jeg driter loddrett i hva andre mener og hva som er “korrekt”. Jeg gjør som jeg vil og hvis du ikke liker det kan du bare reise og ryke. Fatteru? Jeg er sjefen her og du skal bare holde kjeft, lytte og lære. Sånn er det med den saken. Nå som vi har den saken ute av forutsetningenes verden kan vi bevege oss videre og se på hva som er det beste kjøttet fra henholdsvis storfè og svin. Problemet jeg støter på i Spania er at folk vet hva som er best, så prisnivået innretter seg naturligvis deretter, mens i Norge finner du for eksempel billige svineknoker året rundt — og noen ganger er de skambillige. Vi snakker om 30-40 kroner kiloen. Herregud. Folk vet ikke hvor bra de har det. Det visste ikke jeg heller før jeg havnet her og måtte omkalfatre hele standardoppsettet mitt for vanlig middagsmeny.

Heldigvis er grønnsaker vesentlig mye billigere i Spania enn i Norge og siden sikkert 60-70 prosent av kostholdet mitt er grønnsaksorientert så spiller dette seg fordelaktig ut når budsjettet skal revideres. Jeg vet ikke hva greia er. Jeg kan ikke forklare det. Jeg har bare aldri vært like kjøttsulten som folk typisk later til å være i Norge – jeg mener, du møter jo en del som på ramme alvor mener at hvis det ikke er et dominant kjøttelement i middagen så er det ikke ekte mat – og saken er for mitt vedkommende at det finnes så mye snasent man kan lage med bare vegetabilske ingredienser at jeg opplever ikke noe savn (eller skal vi si abstinenssymptomer) hvis jeg går mange dager i strekk uten å ta til meg animalsk føde. Når det er sagt så er jeg definitivt ingen vegetarianer heller, eller engang noen “sunnhetsapostel” i konvensjonell forstand. Det er mange hundre ganger viktigere for meg at maten smaker godt enn at den er sunn, selv om flaks (eller noe annet) ofte gjør at jeg får til å kombinere begge deler innenfor de budsjettrammene jeg opererer med.

Hvorom allting er, jeg var en tur på det franske supermarkedet Carrefour her om dagen. Jeg går dit fordi de selger den beste Gouda-osten (den vellagrede som er ganske hard i konsistens og “krystallisk”) men de har også en ferskvaredisk for alskens kjøttvarer som jeg pleier å kaste et blikk på når jeg er der. Du vet. Det handler om hva de har akkurat den dagen og hva det koster. Flaksen var med meg fordi de hadde en oksehale – rabo del toro – til salgs. Eller kanskje det var en kuhale, hvem vet og hvem bryr seg, det blir jo i praksis det samme, men de fleste oppskrifter som bruker denne ingrediensen kaller det for oksehale, så da så. Jeg endte med å betale 25 euro for halvannen kilo. Det er en ganske stiv pris for noe som tradisjonelt sett har blitt betraktet nærmest som slakteavfall, men sånn er det jo. Både spanskene og franskene – for ikke å si italienerne – vet hva som er de beste delene av dyret og dermed ender man med å betale hva det koster. Nå handler det om å etterforske hva eksakt det er som gjør at oksehalestuing fra Jamaica er så jævlig berømt, og så siden utvikle noe som sånn noenlunde følger denne oppskriften. Men det blir en sak for en annen dag.

I mellomtiden spiller vi litt nabokritiserende popmusikk fra Jamaica.

Hva er verdens mest katolske land? Du kan selvsagt svare Vatikanstaten, men det er ikke noe ordentlig land selv om de teknisk sett har politisk uavhengighet og alt det der. Italia er ikke noe dumt svar — men det viser seg i praksis at spansk katolisisme handler om alle de spansktalende landene i verden, som totalt sett utgjør 520 millioner mennesker. I tillegg kommer 120 millioner som er spansktalende men ikke bosatt i “et spansktalende land”. Jeg skal ikke påstå at det ikke finnes spansktalende protestanter, men når man begynner å sjekke de statistiske dataene så viser det seg at katolikker til en overveldende grad snakker spansk (og visa versa). De kaller ham Papa León her i Spania og som en avveksling fra den jævla krigen i MIdt-Østen – og all verdens elendighet i mer generell forstand – så har de mildt sagt bred fjersynsdekning av det pågående pavebesøket.

Samtidig har popartisten Bad Bunny vært i Spania og holdt et dusin konserter eller deromkring, noe paven påpekte til alminnelig munterhet blant sitt publikum. Ha sa det er helt klart mange som heller vil ha billetter til popkonserten enn for å komme og se en gammel mann holde tale, men han håper noen likevel vil komme for å hilse på ham mens han turnerer Spania rundt i både fly, tog og bil. (Sidenotat: Visste du forresten at Spania er det landet i verden, nest etter Kina og målt i antall kilometer, som har best dekning med moderne høyhastighetstog?) Selv har jeg ikke tenkt å gjøre noe mer for å se paven enn for å se VM i fotball, som forehåpentligvis vil gå bra både for Norge og Spania (selv om en god del flere tipper at Spania vinner enn at Norge har noen realistisk sjanse i dette mesterskapet). Det beste – fra min sysnvinkel – ville vært om Norge banker Spania 5-4 i finalen, etter en skikkelig neglebiter av en kamp. Det vil gi folk både her og der noe å snakke om i lange tider fremover. Ellers er det å håpe at arrangementet lar seg avvikle bra uten at verken spillere eller publikum blir utsatt for noe jævelskap mens de er i USA. Ting er jo litt ute av kontroll der borte.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Til sist avrunder vi med litt allsang rundt en munter melodi fra året 1990.

Som alle vet er det spanske ordet for kylling pollo, som uttales “poyo” og som helst ikke bør forveksles med polla, som betyr kuk. Altså det lokale slangordet for det mannlige kjønnsorgan. Penis. Whatever. Du skjønner tegninga. Imidlertid synes jeg det er litt – hva skal vi si – merkelig at dette penultimate hankjønnsobjektet er et grammatisk hunnkjønnsord på spansk, det vil si at man sier la polla. Men nok om det. Supermarkedet her i nabolaget er organisert slik at man behøver ikke å spørre etter el pollo fordi de har ferdig kuttede stykker pakket inn i plast i kjøledisken. Akkurat som i Norge. For så langt har jo verden generelt sett kommet i vår lykksalige samtid at kroppsdeler fra slaktede livsvesener distribueres gjennom et så å si knirkefritt opplegg for logistisk perfeksjon. Så heldig for meg — fordi planen min for lunsj nå i dag er å lage pollo al ajillo.

Ajillo er en diminuitiv form av substantivet ajo, som betyr hvitløk. El ajillo betyr følgelig “den lille hvitløken” men det er litt semantisk uklart for meg hvorfor man typisk kaller det ajillo hver gang det brukes i mat, selv om det kan dreie seg om temmelig rause mengder noen ganger. Hva skal man si? Det er sånt som jeg går rundt og lurer på, akkurat som om jeg ikke har noe bedre å bruke hjernekapasiteten til. Herregud. Varmt er det også. Begynnelsen av mai kom med temperaturer som lignet mer på Østerdalen enn på syden, men så snudde det og plutselig landet de velkjente spanske tredvegradene på sin sedvanlig insisterende måte, og nå er det ingen kjære mor lenger. Det gjelder å holde seg i skyggen og bevege seg i et behersket tempo, så går det greit. Dessuten har de – selvsagt – begynt å selge tinto de verano igjen. Det betyr grovt oversatt “sommervin” (for eksempel er sangria teknisk sett en sommervin) og min favoritt er limon, som du kan tenke på som rødvin med sitronbrus, selv om jeg innrømmer at det ikke høres noe godt ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men nok prat. Jeg logger ut med en munter sang fra gamle dager.

Feminisering er utvikling av kvinnelige sekundære kjønnskjennetegn på kroppen. Ordet brukes også for å beskrive endring i kvinnelig retning hos en mann, for eksempel når det gjelder behåring, stemmeleie og fordeling av fettvev.

(Store medisinske leksikon)

Det var sannsynligvis ikke fysiologisk ment, men ikke desto mindre observerte jeg nylig en amerikansk synser som var bekymret på vegne av europèiske menn. Han hevdet at de har blitt feminiserte og at de dermed har tapt sin maskuline mystikk og egenart til fordel for noe slags kulturelt betinget androgynt “samkjønn” hvor det er vanskelig å skille hunner fra hanner, ihvertfall sånn rent umiddelbart. Du vet. Kvinner i mannsyrker og det ene med det andre. Og hvem er det egentlig som steller hjemme? Det går jo helt rundt for folk når de prøver å forstå denslags. Forvirringen sprer seg snart også til forplantningen og enden å visa blir at menneskeslekten dør ut fordi det ikke fødes nok barn. I mellomtiden foregår det en storstilt utskiftning av befolkninger – eller et snikende folkemord, om du vil – i form av innvandring fra mindre kyske land med større forplantningshastighet og til det feminiserte Europa, hvor menn sprader rundt med vrikk på rumpa og knekk i håndleddet mens de preiker segimellom rundt interiørdesign og kostholdsproblematikk.

Ofte prøver jeg å være saklig overfor diverse evneveike troll, men som alle vet er dette noe som straffer seg. Ingen hører på de som sier at det er en vanskelig balansegang å være mandig, fordi jo hardere du prøver jo latterligere fremstår du i øynene på alle som ser deg. Ikke leder det til noen større etterspørsel på kjønnsmarkedet heller. Kvinnfolka er typisk litt skeptiske til sånne som legger stor vekt på sin mandige fremtoning og som tar seg personlig nær av å ikke bli dyrket og hyllet som noen slags maskulin halvgud som lyser ereksjon lange veier. Nå kjenner jeg selvsagt ikke “alle kvinner” på noen personlig måte, men all min erfaring tilsier at de fleste av dem foretrekker en som ikke bekymrer seg så veldig mye om han er “mandig nok” eller ikke. Dermed blir det som det blir. Du vet. Darwinisme og naturlig seleksjon betinger at de som får formert seg er de litt mer bekymringsløse mannstypene og sånn må det ha vært i såpass mange år at Europa har rukket å etablere en mannstype som ikke lever opp til “det røffe nybyggeridealet” som de etter alt å dømme holder hellig i Amerika til en sånn grad at det har blitt en greie på nettet. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke.

Men nok om det. Her er en sang fra gamle dager.

Hva skal man si? Det å være idiot betyr noe helt spesifikt, nemlig at man overvurderer sin vurderingsevne. Eller at man henfaller til tro, om du vil. Jeg mener ikke nå noen spesiell form for tro; altså religiøs tro, overtro, tro på seg selv, tro på julenissen, restskatten, politikernes løsninger på det hele eller antagelser om universets ultimate natur. Tro er uansett en form for mental kortslutning. Det er en fordom. En snarvei. Alle vet jo at dersom du virkelig ønsker å vite noe så må du gå dypt inn i greiene og kartlegge all informasjon som finnes om saken. Hypotetisere, analysere, konkludere. Det rett og slett forekommer ikke at noen bare snubler tilfeldigvis inn i en tilstand av sakkunnskap. Det er produktet av skolering. Sånn fungerer det siden de eldste tider og slik vil det alltid være. Menneskehjernen forblir jo den samme selv om innholdet endrer seg.

Altså, som sagt, en idiot er en person som tror at de vet, selv om de ikke besitter noen strukturert sakkunnskap. De som har litt psykologisk innsikt kjenner sannsynligvis til den såkalte Dunning/Kruger-effekten, som baserer seg i målbare psykologiske fenomener, men som kort fortalt er det praktiske utslaget av dette med “bevissthet om egen uvitenhet” som folk ikke oppdager før de begynner å undersøke en sak. Det kan på forhånd – og dette er helt normalt – føle at de vet noe om saken, men de vet ikke hva de ikke vet. Dette er hva det handler om. Fenomenet er så normalt at det har fått sitt eget navn og kan uttrykkes i en geometrisk graf over statistisk sannsynlighet. Jeg oppfordrer de nysgjerrige til å undersøke saken på egen hånd. Gjør et nettsøk. Dunning/Kruger er tilstrekkelig som søkeord. Da vil du finne mer enn nok å ta tak i.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fortsettelse følger … men for nå setter jeg strek med litt munter popmusikk fra Amerika.