Opplegget er som forventet: Når du ansetter en klovn må du forvente sirkus. Det vil ikke være korrekt å si at “ting er verre enn jeg hadde forventet” fordi jeg hadde strengt tatt ingen andre forventninger enn at dette kom til å bli evneveikt. Jeg vet ikke hvordan dumme mennesker fungerer. Hva er det neste de kommer til å gjøre? Det har jeg ingen idè om. Alt jeg vet er at idioter gjør idiotiske ting. Sånn har virkeligheten alltid virket. Man behøver ikke være noen Nostradamus for å spå om denne saken. Hva er det som driver de som tror på Donald Trump? Det er et halvinteressant psykiatrisk studium ute i felten, men ikke noe jeg har tenkt å engasjere meg i. Så vidt jeg kan se må man være enten idiot eller sinnssyk for å i det hele tatt føle noen slags form for aktelse for denne mannen. Dette er imidlertid det bekymringsverdige i denne saken. Hva kan til at så mange amerikanere – forsåvidt også mange i internasjonal sammenheng, men de har ikke stemmerett i USA så de teller forsåvidt ikke – synes det er en god idè å hyre inn en så evneveik klovn til å stå i en så viktig jobb? Min egen arbeidshypotese er at de tror ikke det er så viktig. De bare trekker på skuldrene.
Hvis jeg selv skulle ha “stemt med magen” så ville jeg neppe ha stemt Arbeiderpartiet – som jeg alltid gjør – men heller sannsynligvis ikke stemt på noen, fordi jeg blir jo kvalm av hele mannskiten. De lyver, snyter og gjør seg til for kamera, mens de prater dritt om hverandre bak ryggen. Ikke Arbeiderpartiet spesifikt, men politikere i generell forstand (hvor “mitt” parti selvsagt ikke er noe bedre enn noen andre). Imidlertid er det slik at vi må ha et styringsdyktig parlament som igjen regulerer en regjering utgått fra det parlamentariske flertallet, og så videre. Jeg gidder ikke å ramse opp hvordan dette fungerer. Det er barneskolelærdom. Poenget jeg skal frem til er uansett at man må stemme med hodet. Dette handler ikke om hvem man “liker” men om hvem man tror er best skikket til å styre landet. Hvem har dokumentert over tid og via håndfast handling at de skjønner hva de driver med? Det er spørsmålet. Dette er ikke kæmmiser som man skal “henge med”. Det er byråkrater som skal styre landet. Jeg vil ikke vite “hvem de er”, hvordan de føler seg, hva de liker og den typen ting, jeg vil bare vite at de er kompetente. Privatlivet kan de holde for seg selv. Er det ikke best slik? For meg må de gjerne skyte “papparazzi” som sniker rundt i hagen og den typen folk som ikke aksepterer normale grenser. Kanskje vil det oppstå noe slags gement skup på denne måten – si for eksempel noe seksuelt – men hvorfor denslags interesserer noen som helst er blant de ting jeg aldri har klart å forstå. Gjør de jobben sin på en bra måte? Javel, men så behøver vi ikke å vite noe mer om dem. Alle unntak fra denne regelen handler uansett om ting som er ulovlige — og de er således et juridisk (og/eller et sikkerhetspolitisk) problem som politiet (og/eller de hemmelige tjenester) må håndtere, forhåpentligvis på en ryddig måte; i den forstand at de fokuserer på saken, ikke på personen.
Det går an å si mye om hvordan lover brytes, konvensjoner smadres, politiske allianser kjøres i grøfta og det ene med det andre, men det er etter min mening nok å avskrive opplegget i dagen USA som fette dumt. Hva mer behøver du? Det var forutsigbart og det spiller seg ut innenfor horisonten av det morbid stupide. Presidenten selv er tilbakestående i både sosial og kunnskapsmessig forstand, mens alle hans håndlangere er nærmest for troll å regne. Hva kan gå galt? Det er vanskelig å si på forhånd. Alt vi kan fastslå er at det kommer til å bli stygt. Den mest interessante karakteren – uten at jeg vil karakterisere ham som interessant i seg selv – er utvilsomt multimilliardæren Elon Musk, som farer over statens funksjoner med motorsag. En av de mest seiglivede konspirasjonsfantasiene blant den evneveike høyresiden i politikken, også i Norge, er jo at statsapparatet er tjokkfullt av parasitter som stjeler og utnytter systemet. Dette forekommer selvsagt til enhver tid og på ethvert nivå av det offentlige, men det handler i så fall om vanlig vinningskriminalitet, på lik linje med for eksempel underslag i en privat bedrift, og må behandles deretter. Det beviser ikke noe som helst at man finner en kjeltring, uansett hvor man finner dem (og omstendigheter forøvrig), men ting får kanskje en annen karakter når folk går til valg – under normale demokratiske spilleregler – og ender med å hyre en forbryter til noen slags høy stilling. Hva kan man forvente fra en kjeltring? Intet av det som skjer i USA er overraskende, bare deprimerende. Det vi kan observere er en konspirasjon av troll. De samarbeider om å gjøre landet ulevelig for andre enn dem selv og deres forbundsfeller, både økonomisk, sosialt, intellektuelt og ikke minst emosjonelt. Før tre måneder har gått av Trumps andre presidentskap kan vi observere amerikanske flyktninger, særlig til Canada men også til Europa og andre deler av verden. Hva kan jeg si? Hvis din generelle plan er å beholde kroppen din mer eller mindre som den er nå over de neste par minuttene bør du helst trekke deg litt unna en åpenbart sinnsforvirret person som svinger rundt på en motorsag mens han utgyter keitete skrik.
Her er et spørsmål: Hvorfor tror du Elon Musk har vært så ivrig med å støtte fascister i Europa? Hvorfor er han ikke bare fornøyd med å være en slags USAs Crassus – relativt til Trumps rolle som Cæsar – i den amerikanske republikkens solnedgang? (For kontekst, hvis du ikke allerede vet, vennligst benytt Google-apparatet.) Svaret handler om EU og deres regler for å beskytte folks privatliv. De samsvarer ikke med de amerikanske teknomilliardærenes visjon om fremtiden, så de må angripes og om mulig utslettes, men ingen andre i Europa er dumme nok til å tro på pisset deres enn fascistene – som typisk opplever seg som “forfulgt og utsatt for sensur” – slik at dette utvikler seg på en fullstendig forutsigbar måte. Ethvert vettugt menneske vet for eksempel at den typen “alternativ” som partiet Alternativ für Deutschland tilbyr har allerede blitt prøvd ut nok til å vite at det ikke fungerer. Men de er de eneste tyskerne som “holder med” Elon Musk og tror at han er noen slags messias som har kommet for å hjelpe. Herregud. Det vi kan si om kunstig intelligens er at det er “intelligent” på samme måten som en lommekalkulator, bare oppskalert og utvidet til å omfatte “mer” enn bare basale matematiske operasjoner. Imidlertid har opplegget møtt veggen ved dette tidspunkt. Problemet er at de har allerede støvsugd nettet for “treningsdata” slik at nå går maskinvarene løs på hverandre. Betyr ordet feedback-loop noe for deg? Det er ganske viktig for en performativ gitarspiller i musikalsk sammenheng. Fenomenet har også andre kreative applikasjoner, men det er imidlertid ubrukelig i enhver form for “intelligent” sammenheng. Bla bla, det ene med det andre, du kan lese deg opp på saken selv, problemet er uansett at en feedback-loop er et degeneratict fenomen i forhold til universell entropi. Kort fortalt: Sånne spiraler går alltid nedover i enhver kvalitativ forstand. Litt som å være på stranda og kaste en neve sand opp i lufta mange ganger. Beholdningen din vil minke. Alle vet dette.
Noe annet som alle vet – eller burde vite – er at det er noe fundamentalt galt med verdisettingen av Tesla-aksjer; men ikke bare dem, det samme gjelder Nvidia, Alphabet, Meta og øvrige aktører i spillet om kunstig intelligens. De lyver — og fordi de lyver er de i likhet med alle andre løgnere bekymret for hva konsekvensene kan bli “når folk finner ut”. Sannheten er at de har bare en datamaskin. Det er alt. Avansert og kraftfull, ja bevares, men det er basically bare en traktor som kan pløye mye åker i løpet av en dag, relativt til å dyrke frem nye ting. Imidlertid har vi dette berømte markedet som til enhver tid forventer at noe slags mirakel skal inntreffe. Denne naive troen er det alle spiller på. Folk er idioter. Dette er hva de har satset alt på. Hvis folk faktisk er idioter kommer de til å vinne, men hvis folk klarer å ta seg sammen og innse hvordan virkeligheten virker – og ikke virker – så kommer hele korthuset til å styrte sammen og gå opp i flammer. Teknoaksjene er uansett aldeles groteskt overpriset, slik at vi snakker i realiteten om en oppskalert versjon av “dot-com-bobla” som kom sent på 90-tallet. Problemet den gangen var at ingen visste noe som helst om internett, bare at det fantes muligheter, som i prinsippet er det samme problemet nå i dag. Hvem vet noe om kunstig intelligens? Folk fantaserer bare, men dette er noe som kan utnyttes. Det går an å lure dem til å satse alle sparepengene sine på noe slags evneveikt jåss. Opplegget er i seg selv klassisk, bare “produktet” de tilbyr er oppjustert for dagens seneste science-fiction fantasi. Bla bla og jada jada, jeg gidder ikke å messe masse om dette. Folk får bruke det lille hodet de har. Kanskje vil de med litt anstrengelse klare å forstå at Elon Musk er ikke deres venn. Han er ingens venn. Det går ikke an å krafse sammen så mye penger uten at du har gjort noe virkelig stygt, mer enn bare èn gang. Hvor går grensene? For meg selv er det enkelt. Det er den samme gamle fienden som alltid: Folk som lyver, snyter, jukser og bedrar. Jeg har nulltoleranse for sånt. Hvis vi skal kunne leve i fred med hverandre – gi og ta litt personlig håndgemeng når “det er noe” – er det absolutt og kategorisk nødvendig at vi skaper og vedlikeholder et samfunn av lover, under auspisiet om at “loven er lik for alle”.
Vi avslutter med litt genial svartmetall:
