Det er aldri noe spørsmål om mennesker er fulle av frykt, hat og aggresjon; bare om hvor de har parkert disse følelsene. For en psykolog eller andre som er godt kjent med menneskesinnets egenskaper er det ikke vanskelig å liste det ut av dem gjennom noen terapisamtaler. Før eller siden kommer det alltid på bordet. Alle har “noen” som de har hengt disse bjellene på. Du vet. Selveste fienden. Det stedet fantasien henvender seg til når de skal navngi hvem eller hva som er farligst, mest truende, årsaken til alt som er galt og den typen ting. Det er ikke normalt å kunne forklare dette på noen særlig detaljert og sammenhengende måte, men de fleste kan likevel oppgi noen “rasjonaliseringer” som gir mening for dem selv. Dette er et litt interessant studieområde hvis du ønsker å forstå noen. Hvor har de gjemt styggedommen sin? Og har de gjemt den så godt at de ikke engang selv vet hvor den befinner seg?
Politisk svartekunst handler om å manipulere folks negative følelser og etablere “tillatelsesstrukturer” for hvem du har lov til å hate og banke opp ustraffet. Sånn har det alltid vært. Vi kan være banale og nevne nazistene eller vi kan være mer spissfindige og peke på Tiberius og Gaius Gracchus i Roma på 200-tallet før vår tidsregnings begynnelse, som ifølge legenden “mente det godt” men som i realiteten satte igang urolighetene som førte til republikkens sammenbrudd og keiserdømmets innledning fra og med Cæsar. Uansett finnes det historiske linjer som kan – og kanskje bør – trekkes opp mellom fortidens og nåtidens populisme. Selvsagt kan opphissede folkemengder brukes som et våpen, men det er mildt sagt å “leke med ilden” fordi ingen vet hvor tingene vil lande. Vi lever i en tid når folk oppfordres til å “hate nedover” og gå løs på innvandrere i stedet for å fokusere på de mye vanskeligere realitetene med klima og rovkapitalisme. Vi kan gå noen runder med diskusjon om Johan Herman Wessel var norsk eller dansk, men han var uansett den som skrev det satiriske diktet om smeden og bakeren som senere har blitt et populært uttrykk for “bekvem urettferdighet” — fordi noen må jo straffes, men ikke de som er med på å gjøre livet ditt bekvemt. Ta noen andre.
Vi avslutter med en runde konservativ svartmetall fra Polen.
