Det er ikke gøy når det blir tyve minusgrader. Ihvertfall ikke når det uka i forveien ble flørtet med vår og milde vinder. Plussgrader, til og med, men det varte jo ikke. De var her bare lenge nok til å fremkalle takras. Interessante lydeffekter mens det står på, men nå er alt tilbake til det samme kalde vanlige i Østerdalen. Dette er frøsne regioner. Ofte kaldest i landet, ihvertfall sør for Karasjok. Hva er det kaldeste du noen gang har opplevd? Det passerte såvidt tredve her i januar, men jeg har sett verre. Dette har vært en etter måten mild vinter.
Mild for Norge – og særlig Østerdalen – betyr ikke nødvendigvis noe som helst for resten av verden. De har forlengst gått i katastrofemodus, lenge før vi kommer til de “normale minus ti” som for det meste gjelder gjennom hele vinteren her. Da jeg bodde i Barcelona opplevde jeg en dag med snø. Det var ganske uvirkelig. Ikke selve været, men all panikken det skapte. For meg betyr ikke et par minusgrader annet enn at været er stabilt i forhold til valg av fottøy. Jeg tenker ikke noe mer over saken. Men for barcelonerne var dette svære greier. Gatebildet var preget av festlige smell fra kjøretøy som mistet fofestet og skled inn i hverandre. Det var ikke en god dag for bilbruk.
Uansett, sånn sier de det skal bli resten av uka. Altså tyve kalde og det som verre er. Fantastisk. Akkurat hva jeg behøvde. Da strømmen ble ekstra dyr ble også veden mer kostbar. Sånn er det. Det ene drar det andre med seg, og kulda følger etter. Jeg kommer til å slippe opp for ved før våren kommer. Jeg har en reserveplan, men den medfører arbeid jeg helst ville sluppet å gjøre. Hva kan man si? Livet er fullt av arbeid som man helst ville sluppet å gjøre. Når har man noensinne flaks? Det beste man kan håpe på er at planen var god nok, som den åpenbart ikke var i forhold til akkurat denne vintersesongen, men det kommer flere. Bedre lykke neste gang.
