Dette er viktig å aldri glemme: Enhver dag i dette livet kan bli din siste dag. Dette vet man aldri. Vi kan selvsagt snakke om hva som er mer eller mindre sannsynlig, men det som ihvertfall er idiotsikkert er at din siste dag vil komme. Før eller senere. Inntil videre ser ting imidlertid bra ut. Synes du ikke? Vi har alle våre små plager men i det store og hele er livet bra. Litt oppskrytt noen ganger, men hvis man høvler bort den verste propagandaen er livet likevel alt man har – gitt at vi vet ikke om noe annet alternativ – så man foretrekker at det skal fortsette som før. Du vet. Sånn som vi er vant til.
Jeg vet ingenting om “det hinsidige” og jeg foretrekker å ikke spekulere. Jeg finner tidsnok ut hva som er hva. Foreløpig består utfordringen i å skape en levelig tilværelse her på jorda, med de midlene jeg har. Kunne ting vært bedre? Ikke tøys. Ting kan alltid bli bedre. Det er ikke poenget. Selve utfordringen – om man kan bruke et slikt ord – består i å gjøre det beste man kan med det man har. Verken mer eller mindre. Alle vet dette. Vi behøver visse standarder for å kunne leve et bra liv, men så blir det “nok” ved et tidspunkt. Når er man lykkelig? De fleste vil trekke frem eksempler som handler om kjærlighet og andre sublime opplevelser, men nesten alle har noe. Du vet. Noen minner hvis man er gammel eller noen drømmer hvis man er ung. De fleste mennesker forlanger ikke så mye fra livet.
Selv opplever jeg det som komisk når folk ser opp mot stjernene og lurer på om det er “noen som oss” der ute. Betyr det noe? Vi kommer uansett aldri til å få vite svaret. Vet du hvor idiotisk langt det er mellom stjernene? Det spiller ingen rolle hva som finnes eller ikke finnes der ute. Vi er jordiske skapninger i enhver forstand. Dette er vårt hjem. Vårt eneste hjem. Vi kommer aldri til å forlate “vårt jordiske fengsel” på noen annen måte enn den gode gamle døden. Sånn fungerer den virkeligheten vi har å forholde oss til. Hvis noen sier noe annet bør du spørre deg selv hva de egentlig er ute etter, fordi de lyver jo. Hva er det de vil? Hvor har de tenkt seg hen med de forrykte fantasiene sine? Det vil nesten alltid vise seg at de er ute etter penger. Det er hva de vil ha. Og for å få mere penger – gjerne veldig mye mer enn hva noen noensinne vil behøve – så er de villige til å føkke deg, meg og Titten Tei. Dette er en sykdom. Det finnes ingenting å beundre med sånne typer. Vi er jordiske skapninger og våre krefter er små. Ingen av oss varer særlig lenge. Vi kan ikke annet enn å bare leve så godt vi kan — men så lenge dette pågår har vi muligheten til å oppleve skjønnhet.
Vi avslutter med en stor hitsang fra 1979.
