Ordet apokalypse betyr åpenbaring på norsk. Derfor heter for eksempel Johannes’ Åpenbaring fra det nye testamente i bibelen The Apocalypse of John på engelsk. Likevel brukes ordet apokalyptisk i det norske språket som regel for å beskrive noe stordramatisk som hender, synonymt med katastrofe, undergang og den typen ord. Slik sett er det definitivt rimelig å beskrive de pågående skrogbrannene i Frankrike og Spania som apokalyptiske scenarioer. Du vet. Flammene står 30-40 meter til værs og intensiteten i brannen er på et slikt nivå at den skaper sitt eget værsystem. Brannfolkene må nærme seg brannområdet for å få slukket jævelskapen, men samtidig må de jo holde litt avstand fordi forholdene er så abrupt uberegnelige. Plutselig kan brannen “hoppe” hundre meter i en hvilken som helst retning. Det er åpenbart at det er en livsfarlig situasjon som må håndteres av folk som vet hva de driver med. Mange “ønsker å hjelpe” men dette gjør de best ved å holde seg litt i bakgrunnen og heller fokusere på forpleining av alle de som er på rømmen.
Samtidig har en morder slått til i Berlin og angrepet en folkemengde i området Tiergarten ved å ramme dem blindt med et kjøretøy, for deretter å kræsje inn i et tre, hoppe ut av bilen og stikke vilt rundt seg med en kniv før han forlot stedet til fots. Noen timer senere ble han drept av politiet. Da de fant ham kom han løpende mot dem med kniv i hånd, så de felte ham med noen skudd som viste seg å være dødelige. Vi kan derfor ikke avhøre denne personen og er nødt til å forklare det som har skjedd gjennom sekundære elementer av informasjon. Imidlertid kan vi si – noe mange da også gjør – at han var en sinnsforvirret ung mann på 21 år som allerede var “en kjenning av politiet” blant annet fordi han angivelig skulle ha forsøkt å verve seg til terroristorganisasjonen ISIS, uten at konteksten der så langt er beskrevet nærmere. Det virker litt prematurt å beskrive hendelsen som islamistisk terror men samtidig er jo dette politisk nyttig for rasister og andre som ønsker å etablere likhetstegn mellom muslimer generelt og terrorisme generelt. For eksempel er jo dette en strategi som brukes av den israelske etterretningstjenesten Mossad for å legitimere de uhyrlige overgrepene staten Israel begår på en daglig basis mot den palestinske sivilbefolkningen. Deres norske venner støtter israelerne så de gjør det samme.
Gjennom livet har jeg et antall ganger blitt beskrevet som både iskald, kynisk og analytisk i sammenhenger hvor folk åpenbart forventer at du skal vise følelser, være engasjert og så videre. Jeg vet ikke. Er det bra å gå fra konseptene og skrike, gråte, kaste ting rundt seg, trampe med føttene, slå i veggene og alt sånt som folk gjør når de blir følelsesmessig engasjerte? Jeg ser ikke helt den. Etter min oppfatning er det i enhver sammenheng bedre hvis man klarer å bevare sin fatning og fokusere på hva som er nødvendig å gjøre heller enn å “gå berserk” i en kaotisk orgie av følelser som ikke har noe annet fomål enn utblåsningen der og da. Det er vanskelig for meg å begripe at jeg er “den onde i situasjonen” fordi jeg ikke reagerer emosjonelt på ting som folk er veldig engasjert av men heller går for å skaffe meg overblikk over det som hender. Hva kan jeg si? Jeg føler ikke noe behov for å “forklare meg” og hvis du ikke liker trynet mitt så kan jeg bare trekke på skuldrene og si at det er ikke min sak. Andres følelsesliv tilhører jo dem alene, eventuelt andre som de har den typen involvement med. Ta deg sammen og oppfør deg som en voksen mann er likevel ting jeg kan finne på å si til slike som hengir seg til umiddelbar emosjonell respons heller enn å engasjere intelligensen. Nesten uansett hva det handler om så kan du trygt si jeg vet ikke om nesten alle sakens elementer. Dette er noe universelt. Javel så føler du noe men dette er jo ikke synonymt med å si at du vet noe. Det er slik folk forvandles til idioter. Dette er hva tro gjør med dem.
Selvsagt er det naturlig å reagere med frykt på de uhyggelige skogbrannene som pågår i Frankrike, Spania og flere andre land både i Europa og verden forøvrig. Jeg mener, hva kan du liksom gjøre? Dette er jo overveldende naturkrefter så du bør helst bare komme deg på trygg avstand fra jævelskapen så raskt som mulig. (Deretter bør du melde fra til de som har kontroll og oversikt på stedet, slik at redningsmannskapene vet hvor du er og ikke bruker tid på å lete etter deg i katastrofeområdet.) Det føles veldig provoserende når diverse skalleknarper i kommentarfelt på nettet protesterer på det heftigste mot klimaforandringer som underliggende årsak til denne apokalyptiske situasjonen, til tross for at hele den samlede ekspertisen peker på dette. Man får jo lyst til å dra med seg slyngelen ut i bakgården og banke driten ut av dem — men sånt kan man selvsagt ikke gjøre, så det ender nesten alltid med reaksjonen “ingen kommentar”. Det føles også provoserende når alskens agitatorer og politiske oppviglere prøver å piske frem lynsjestemning hos folk etter at noe stygt har skjedd, sånn som denne greia i Berlin. La politiet gjøre jobben sin og vent til etterforskningen har kommet frem til noen slags konklusjon før du begynner å vifte rundt deg med pekefingrene og fremsette anklager som du ikke har noen annen dekning for enn at du “føler noe”. Hva er vi? Barn? Ta deg samman og vær en voksenperson.
Vi avslutter med litt lystig dansemusikk fra den tropiske jungelen.
