Tallene beveger seg i retning av en halv million mennesker på flukt fra pågående skogbranner i Frankrike og Spania. Det er ganske spesielt å følge sakens utvikling via spanske media og over internett. Det bare baller og baller på seg, langt inn i det groteske. Folk blir dratt ut av sengene sine midt om natten, lempet inn i en politibil som kjører raskt bort derfra, og noen timer senere er hele nabolaget nedbrent. Herregud for et opplegg. For øyeblikket er ikke nærområdet mitt truet av noen branntilstand, men det kan endre seg raskt. Det er veldig tørt der ute og til uka skal det komme enda en hetebølge. Slik er virkeligheten nå. Oversvømmelser i vintersesongen og idiotisk store branner om sommeren. Imidlertid går det ikke an å være overrasket over dette med mindre du er fullstendig fette idiot. Det er jo eksakt hva som har blitt spådd av de som studerer vær og klima. Det som foregår er nøyaktig hva som fremkommer i rapportene som ble bestilt og betalt av de store oljeselskapene på 80-tallet, slik at de har gjort det med vilje. Du vet. For profittens skyld.
Hvorfor har det vært umulig å få folk til å fatte problemet? Det minner meg litt om atferden hos en narkoman person som ikke ennå har nådd bunnen, men som laller seg inn i en illusjon av at “de kan slutte når de vil” men det blir ikke nå i dag. Kanskje neste uke. Vi får vente og se. Har du møtt noen sånne? Ihvertfall er det sikkert at de med erfaring fra rusomsorg og de som har hatt problemet i sin egen familie eller vennekrets vet noe om saken. Folk er ikke rasjonelle når de befinner seg i en avhengighetstilstand. For å fatte hva som foregår med klimaproblematikken er vi nødt til å dra sammenligninger med rusavhengighet. De kommer ikke til å gjøre noe for å endre vanemønstrene sine før de absolutt og kategorisk må, som kanskje er et punkt i tiden som har kommet nærmere nå. Det begynner jo å bli kritisk. I rettferdighetens navn må det sies at mange forstår dette, men ikke mange nok. Eller kanskje vi heller bør si at de med makt og beslutningsmyndighet av ymse årsaker unnviker de ubehagelige politiske konfrontasjonene som må tas for å få noen seriøs bevegelse i saken. For eksempel er det jo mildt sagt nihilistisk å utlyse nye oljeboringsprosjekter på norsk sokkel når det ikke er mangel på penger i samfunnet. Det eneste de har å si er at hvis ikke vi gjør det så vil noen andre gjøre det. Dermed er vi tilbake ved logikken i narkomarkedet og atferdsproblematikken hos både “langere” og brukere.
Jeg tenker vi setter strek der, for nå, med noen passelig fagre toner fra et moderne metallband.
