Det er vanskelig å finne opp parodier på amerikansk politikk som de ikke allerede gjør verre mot seg selv på helt uironisk grunnlag. Har ikke Ron DeSantis ansatt PR-spesialister som passer på at han ikke kler seg som en klovn når han vet med sikkerhet at han kommer til å bli fotografert? Bildet til høyre er den uoffisielle vinneren av photoshop-konkurransen som selvfølgelig startet så snart bildene av Floridas guvernør ute på befaring på åstedet for orkanen Ian i sine fine hvite gummistøvler ble offentliggjort. Uansett hva man ellers tenker om den eller den politikeren så forventer man at de i det minste har bra teft for “hvordan ting ser ut” og unngår å stille seg selv i poisisjoner som mest av alt er mat for komikere. Ikke så mye av hensyn til sitt eget navn og rykte som folks alminnelige respekt for stillingen man holder. Har folk fått mer eller mindre respekt for stillingen som amerikansk president etter affæren med Donald Trump? Det er jo for faen et stort ansvar å ta på seg en sånn jobb og med det mediepresset man lever under kan man ikke bare gjøre og si “det som kommer naturlig”. Alt må regisseres og produseres så langt ned mot hver minste lille detalj som man klarer å ta det.
Går det an å respektere noen som ikke respekterer seg selv? Det er vanskelig å forholde seg til de som virker å være helt prinsippløse, de vil si og gjøre hva som helst som virker til til egen fordel, hvilket i politisk sammenheng betyr hva som helst som gjør dem populære blant de velgerne man søker å vinne stemmer fra. Det berømte kappløpet mot bunnen starter så snart noen oppdager at de vinner popularitet og stemmer ved valg fordi de er uforskammede, hensynsløse og sadistiske. Folk liker sånt. Ihvertfall mange nok til at de utgjør et betydelig antall stemmer ved valget. Siden kan vi diskutere høne-og-egg-problematikken rundt kappløpet til bunnen, men folk vil neppe stemme ved valg bare på jævelskap hvis de ikke allerede var fulle av hat; mot samfunnet, andre mennesker og livet i sin alminnelighet. Det eksisterer et segment av den amerikanske befolkninger som støtter Trump og MAGA-bevegelsen av parareligiøse årsaker, mer eller mindre kombinert med paranoide tvangsforstyrrelser ellers, men de mest interessante velgerne de som deltar fordi de så sterkt hater noe eller noen i sine liv. De håper at ting skal bli så ustabile at samfunnet kollapser og det blir revolusjon. Væpnet revolusjon, rimeligvis, det er jo Amerika. Dette representerer i det minste en slags realisme. Det er nesten helt sikkert at USA ikke ville overleve som samfunn hvis de fikk fire nye år med Donald Trump som president, uten at det på noen måte er klart eksakt hva som ville skje. Vi bare vet at det ville bli stygt. Imidlertid er det lite sannsynlig at Trump kommer tilbake. Han er alt for kompromittert. Den alle har øynene sine på er Ron DeSantis.
Hva forventer vi av en russeavis? I beste fall at de har bra parodier på toner og tendenser i de seriøse media, men mer realistisk at de skal være full av alle slags drøye ting man ikke finner på trykk i noen annen del av samfunnet. Ihvertfall var det sånn før vi fikk internett. Nå har jo alle standarder forlengst blitt kastet overbord. Jeg vet ikke engang om de lager russeaviser lenger. Kanskje noe nettebasert, hvem vet, de er uansett ikke sjokkerende på samme måte som de noen ganger kunne være før i tiden. Selv var jeg russ i 1981 og det vi syntes var drøyt den gangen virker nesten patetisk sammelignet med hva som er vanlig hverdagskost nå i dag. Dessuten kan jeg ikke huske at det var “stort” å være russ, det var bare en feiring av at skoleårene var slutt, mens nå hører man om ungdommer som planlegger og sparer fra omtrent de begynner på ungdomsskolen for å ha råd til buss, diskotekanlegg og det ene med det andre. Fint skal det være. Men det tar jo slutt en gang. Man tar på seg en rampete, respektløs “russementalitet” og gjør narr av både det man kommer fra og det man står foran i noen uker på forsommeren. Hva mer er det? Det virkelige livet krever jo tidsnok at man tar seg sammen og begynner å oppføre seg ansvarlig. Ihvertfall hvis man har tenkt å ta en jobb og starte et vanlig liv. Det går ikke an å være russ resten av livet. Vi forventer at russen skal være uansvarlig og respektløs mens de er russ men siden forventer vi at de skal vokse det av seg. I løpet av uker, måneder på det meste. Når det begynner å gå opptil flere år uten at folk legger av seg russementaliteten har vi et problem. For eksempel kan det hende at politikere henvender seg til den indre rølperen hos folk med lovnader om fyll, fest og fy faen for alle penga. Det er ikke noe bra tegn når dette skjer.
Det er barnslig prank på russeavisnivå når Ron DeSantis drar til Texas, kjøper 48 flyktninger fra Venezuela og sender dem med charterfly til det liberale sommerparadiset for Demokrater – for eksempel har Obama hus der – Martha’s Vineyard i Massachusetts. Men sånn holder de på. Guvernøren i Texas, Greg Abbott, har allerede sendt flere titusener av migranter med buss til diverse byer som er styrt av Demokrater. Tanken er visstnok at de skal “få smake sin egen medisin” fordi de ikke er “tøffe mot innvandrere”. Men hva betyr egentlig det? Ingen flykter fra sitt eget hjemland med mindre de opplever dette som nødvendig. Kanskje har de krig, kanskje flom, kanskje håpløs fattigdom, kanskje full pott over hele linja. Det vi vet er at de kommer og at dette vil øke sterkt i løpet av de neste tyve år, ettersom klimaendringene gjør det umulig å leve i sør om sommeren. Det varmeste været jeg selv noensinne har opplevd er et par dager med 45 varmegrader i North Carolina i USA. Det var urealistisk varmt. Men sånn er det om sommeren i Søreuropa nå for tiden. Snart bikker det 50. Varmebølgene blir varmere og regnskurene (når de kommer) blir perverst kraftige og medfører flom. Velkommen til den nye verden. Russetiden tar snart slutt.
