De sier at august er vanligvis den varmeste måneden i Spania. Dette stemmer sånn omtrent med hva jeg kan huske fra i fjor sommer – eller brannsesongen som årstiden heter nå (i motsetning til flomsesongen) – men det har dæven døtte meg vært varmt nok i juni og juli også. Hetebølgene bare kommer og kommer. Slik er den nye virkeligheten, justert for det alle visste ville skje; klimaforandringer. Du vet. Det som har vært snakket om i opptil flere tiår. Vel, nå har tiden kommet. Det er på tide å høste konsekvensene av de holdningene som styrte klimatiltakene – eller ikke styrte, som poenget kanskje heller er – på den tiden da det fantes komfortable handlingsrom. Nå har vi derimot ankommet den virkeligheten som 99% av alle klimaforskere spådde allerede på 80-tallet, men som forretningsstanden ikke ville høre noe snakk om fordi dette var jo ikke bra for profittmarginene deres. Vi kommer ikke til å gjøre noe før vi absolutt og kategorisk må handle, var den gjeldende holdningen den gangen, noe det forsåvidt ennå er, bare at nå går det ikke an å late som ingenting. Det er så varmt i Europa at det går på livet løs. Derfor har den nye greia blitt å selge aircondition til folk.
Atter engang skal vi gjenta at det magiske ordet i denne situasjonen er våtpæretemperatur — det vil si relativ varme i kombinasjon med relativ fuktighet. Saken er jo at menneskekroppen kvitter seg med overskuddsvarme gjennom å svette, som i prinsippet er en varmeveksler som “suger” varmen ut av kroppen på grunn av overflatefordampning (altså det samme som skjer når vi på en varm sommerdag kjøler ned pilsen ved å pakke flaskene inn i et vått håndkle og hensette denne bylten i solskinnet). Dette fungerer imidlertid dårlig når det er høy luftfuktighet. Metningsgraden gjør at lufta nekter å ta til seg mer fuktighet, som i dominoeffekt gjør at kroppen vår ikke tillates å gjøre fordampningsgreia si. Dermed blir det tung pust, hodepine, klamme følelser og flimrende hjerterytme. Vi må søke avkjøling på andre måter, for eksempel i vann, eller enda bedre, i en kjølig kjeller. Det er jo her vi finner årsaken til at tradisjonelle spanske hus har tykke vegger av adobe og små vindusflater med skåter. Poenget er å lage et “kunstig hulemiljø” hvor innetemperaturen påvirkes lite av det dramatiske været utenfor. Det som først og fremst kverker folk i Europa er den forhøyede våtpæretemperaturen, som faktisk skaper dødelige forhold allerede ved de lave tredvegradene når luftfuktigheten er høy nok.
Hvorom allting er, jeg er selv av den konservative typen når det kommer til kraftkrevende duppeditter. Hvilket i praksis betyr at det blir ikke aktuelt med noen aircondition der jeg bor, på det samme vis som jeg nekter å bruke oppvaskmaskin og tørketrommel. Problemet er jo at strømregningene drives ut over alle støvleskaft når man velger slike “enkle” løsninger på problemstillingene man står overfor. Du kan jo bare kjøpe deg en aircondition. Joda, jeg kan så klart gjøre dette, men det kommer ikke til å skje. Jeg skal faen ikke ha noen greie som står der og forbruker tusen watt i eininga bare fordi jeg er for dum til å løse problemet på annet vis. Herregud. Istedet har jeg investert i en “luftsirkulator” — altså en roterende vifte som skaper nok innedørs bris til at varmen blir til å leve med. Hundre watt koster det. Ganske mye for den typen redskap, men så er det da også en stor slabol som har tre-fire ganger så stor kapasitet som jeg strengt tatt behøver for å få jobben gjort. Sånn er det med den saken. Du kan si at jeg overdriver i det små. Akkurat i dag er det ikke nødvendig med noen tiltak fordi det er “behagelig sommertemperatur” og gjennomtrekken skaper tilstrekkelig bevegelse i inneluften, men allerede neste uke skal varmen komme tilbake — og vi har ennå ikke begynt på august måned. Sånn er livet. C’est la vie. Tal es la vida. Vi tar det som det kommer, men ikke uforberedt.
Vi avslutter med noen til varmen relevante danserytmer fra Jamaica.
