Kategori: Blogg

Det er litt uklart hva folk egentlig mener med ordsammensetningen en god økonomi selv om mange sier det, i alle slags sammenhenger, hver eneste dag. Har Norge en god økonomi? Har jeg? Har du? Jeg tror ikke denne formuleringen gir mening med mindre den står i forhold til noe annet. En god økonomi kan jo ikke eksistere i et vakuum. Et videoklipp fra noen slags sammenheng viste Donald Trump mens han sa at USA har god økonomi nå, men de ville ikke hatt det hvis ikke han hadde blitt valgt. Jeg føler skepsis. I det store og hele ville det sannsynligvis ikke vært noen stor forskjell på om Trump ble valgt eller ikke, men hans tilstedeværelse i den stillingen har nok fremskyndet prosessen. Du vet. Det store krakket som er nødt til å komme — og bettingselskapene tilbyr varierende odds for om du tror kryptovaluta eller teknologi tilknyttet kunstig intelligens vil eksplodere først. Begge betraktes som ustabile.

For meg selv er det å si at jeg synes økonomien min er god hvis jeg får betalt alle regningene til riktig tid og fortsatt har igjen nok til å betale for et fornuftig kosthold og litt løs “underholdning” ellers. Hva mer behøver man? Jeg kommer ikke på noe jeg synes jeg bør gjøre i dette livet som jeg ikke allerede har gjort. Dette er sannsynligvis en bra innstilling å ha som pensjonist. Du vet. At man er ferdig med alt sånt som en gang virket veldig viktig og tildels var belagt med hastverk. Har du en liste? Mange har det. Ting jeg har lyst til å gjøre før livet tar slutt. Det er dette jeg snakker om. Jeg har gjort alt som sto på listen — derfor er jeg fri. Det er ingenting som “driver meg”. Teknisk sett er jeg vel en dagdriver nå, som er det eneste jeg aldri har vært før. Blant de tingene som overhodet er aktuelle, får jeg legge til, fordi det er jo strengt tatt mye jeg ikke har vært men som jeg heller aldri har hatt lyst til å være. Hva gjør en dagdriver?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En «dagdriver» er en person som unngår arbeid, sløser bort tiden sin og ikke er produktiv. Ordet beskriver noen som er latsabb, foretrekker lediggang fremfor arbeid eller forpliktelser, og er synonymt med uttrykk som «døgenikt» eller «lediggjenger».

(Google KI)

Så interessant. Heldigvis kan jeg noen synonymer, så jeg bør kanskje heller identifisere meg som flanør. Andre ord som kan passe er sybaritt, libertiner, hedonist, playboy, epikurèer, sensualist og “livskunstner”. Hva forventer folk av noen som er pensjonert? Nesten ingen regner med at du har en jobb — og hvis du likevel driver med noe så teller det som “hobby” selv om det er en betalt stilling. Poenget er at man kan gjøre som man vil. Ikke at jeg noensinne har gjort noe annet, men det har liksom likevel alltid vært noen slags plikt som har drevet meg tidligere i livet. Noe jeg er “nødt til å gjøre” og den typen ting. Dette bringer meg tilbake til emnet økonomi. Som alle vet trenger vi penger for å leve. Eksakt hvor mye er variabelt, men alle behøver noe. Det er ikke til å unngå. Løsningen de fleste velger er å jobbe. Igjen en veldig variabel sak, men idèen er uansett å tjene penger. Alt det der andre fjaset med “selvrealisering” eller hva har du, er bare jåss og tøys. Det handler om pengene. Du er nødt til å skaffe en viss mengde penger hver måned slik at du kan betale for de mange livsomkostningene. Klarer du ikke dette så spiller “selvrealiseringen” mindre rolle.

Vi avslutter med litt tungrock fra 90-tallet.

Bedragersyndromet eller bedragerfenomenet, etter engelsk impostor syndrome og impostor phenomenon, er en populær betegnelse på et psykologisk fenomen der en person uten grunn og feilaktig opplever å være en inkompetent «bedrager» i sitt fag eller miljø og er redd for å bli avslørt som det. De som er rammet av «bedragersyndromet», er objektivt sett intelligente, kunnskapsrike og dyktige nok for oppgavene eller stillingen de har, og presterer minst like godt som kolleger og konkurrenter, men tviler på evner og kompetanse. Personene kan innbille seg at de ufortjent eller uriktig har oppnådd posisjoner eller suksess på grunn av tilfeldigheter, flaks eller falske forutsetninger. Selv med gode resultater og anerkjennelse er de konstant usikre og føler en underliggende redsel for å bli oppdaget som bløffmakere på sitt felt.

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Rekk opp hånden hvis du har hørt om dette før. Det er typisk for individer med høy intelligens å danne paranoide idèer om “ting som kan skje” i profesjonelle (eller andre) sammenhenger når de føler at de befinner seg på litt tynn is i forhold til jobben, faget, posisjonen eller situasjonen. Dette betyr ikke at alle som danner paranoide idèer har høy intelligens, men det betyr at hjerneaktivitet kan være vanskelig å styre for alle og da særlig de som har mye av den. En person med psykopatiske personlighetstrekk – som for eksempel jeg – kan utnytte denne svakheten til å manipulere folk. Frykten for å bli “oppdaget og avslørt” er noen ganger så sterk hos enkelte at det skal ikke mye til for å få dem til å “tilstå”. De som har litt historisk innsikt kan se hvordan denne psykologiske mekanismen er en fundamental manipulasjonsteknikk innenfor de fleste religiøse tradisjoner. Eksistensiell usikkerhetsfølelse er hard valuta for slike tiltak.

Selv vil jeg imidlertid hevde at bedragersyndrom er en form for narcissisme. Den fryktsomme overdramatiserer sin egen betydning i verden generelt og den foreliggende konteksten spesielt. I virkeligheten er de jo ikke viktige. Det har ikke mye å si om de er bedragere eller autentiske. Alt som betyr noe er om de kan håndtere oppgavene sine sånn cirka godt nok til at ting beveger seg videre – mer eller mindre sjanglende – på sin skjeve vei. Resten er utidig selvhevdelse med negative våpen. Livets ubarmhjertige sannhet er at ingen er uerstattelige selv om alle er unike — og alle vet dette på et eller annet tåkelagt nivå av seg selv. De vil bare ikke innrømme det. (Her hadde jeg egentlig tenkt å gå inn i en lang teknisk digresjon om fokuspunkter og parallakseforkyvning, men det tjener ikke tekstens fremdrift, så jeg dropper det.) Flere ting kan jo være sant samtidig, selv om de tilsynelatende er gjensidig utelukkende fenomener. Hvis du – hvem enn du er – forsvinner nå i dag så vil dette sannsynligvis utløse varierende grader av sorgreaksjon hos en håndfull mennesker som er vant til å ha deg i livet sitt, men etter noe tid vil de venne seg til den nye virkeligheten. Livet går videre, som folk sier.

Spillteori og Bayesiansk statistikk – søk på nettet – er hvordan intelligente mennesker forholder seg til livet. Faktisk er det hvordan alle forholder seg, men ikke alle er bevisste om slike ting. Noen er bare uvitende fjøsnisser som ikke har annet enn “tro” og håp, som jo er de mest evneveike strategiene som finnes, men det er bedre enn ingenting. De lever slik som de har lært å leve. Du vet. Slik som de har blitt trent opp til; av familien, samfunnet, kulturen og det ene med det andre. Når det kommer til mennesker vet vi at selv den mest tilbakestående fjesing vil – hvis du tillater det – vise seg å være et fascinerende individ med overraskende høyder og dybder i sjelen, men de er ofte fanget av angsten. De klarer ikke å bryte ut av det kognitive fengselet de har blitt innsatt i gjennom sin bakgrunn og “treningshistorie”. Eller vi kan si at de sitter fast i sine inngrodde vanemønstre, om du vil. Fryktsomme mennesker henfaller typisk til det siste de kan huske fra før de fikk skrekken tatovert inn i sjelen sin — som regel den slette oppdragelsen de fikk fra sine evneveike foreldre. Dette er hva arvesynden handler om. Det er bagasje som du bærer med deg videre, selv om den strengt tatt ikke er “din egen”. All erfaring tilsier at det er vanskelig – på grensen til det umulige – å befri seg fra disse elementene.

Har du hørt om JEBDEB? Det er et akronym som står for jeg er borte, du er borte og det betegner et strategisk grep som er svært vanlig blant mennesker som prøver å få noe gjort. Det beste eksempelet er politikken. Det blir å forhandle seg frem til et vedtak som ikke er bra for noen, men det fungerer her og nå, og fordi ingen av de som får gjennom saken vil være tilstede når konsekvensene må håndteres blir det som det blir. De skyver problemene foran seg heller enn å løse dem, fordi dette er det eneste de klarer å bli enig om på kort sikt. Klimapolitikken er sterkt preget av JEBDEB. Ingen vil røre de mekanismene folk tjener penger på selv om alle vet at det er mildt sagt nødvendig å tenke nytt, endre kurs og alt det der. Bare ikke i dag. Vi venter til i morgen. Noen andre vil sikkert ta seg av de vanskelige sakene. Dessuten kommer vi jo til å være borte lenge før situasjonen blir virkelig kritisk, til en sånn grad at det ikke lenger finnes noe valg. Og sånn går dagene. Det er ikke det at mennesker er for dumme til å forstå ting, det er snarere at de er for redde til å handle. Du vet. Arvesynden. Alle våre fantasier og forestillinger om hva som er hva i denne verden.

Vi avslutter med en av de mer “illevarslende” klassikerne fra året 1970.

Det er mildt sagt mange uklarheter rundt den såkalte Epstein-saken. Vet du hva jeg snakker om? Hvis ikke vil jeg be deg om å bare bevege deg videre fordi i så fall tilhører du gruppen av de heldige. Det er en stygg affære som tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra “hele verden” — men først og fremst naturligvis i USA. Epstein var jo amerikaner, uansett hvor mye han globetrottet rundtomkringsen. Til syvende og sist var han en sønn av New York. Det var der han startet opp hva enn det var han drev med. Det er som sagt uklart. Imidlertid finnes det ingen mangel på spekulasjoner. Det finnes også rikelige mengder “rettmessig harme” i befolkningen — og da særlig de som “visste hele tiden” at det fantes en hemmelig sammensvergelse av rikinger – inkludert den britiske kongefamilien – som forgriper seg seksuelt på mindreårige, drikker blodet fra spebarn og det ene med det andre. Du vet. Uklarheter. Hva fanden er det de snakker om? Det er bare vanlige konspirasjonsteorier.

Et faktapunkt er at Ghislaine Maxwell – hovedpersonens “partner in crime” gjennom mange tiår – sitter fengslet i USA for soning av en dom på tyve år. Hun ble dømt for “konspirasjon til seksuelt misbruk av mindreårige” – altså det som i norsk rett ofte kalles medvirket hertil – sammen med den nå avdøde (noe omdiskutert) Jeffrey Epstein. Hun er jo også mildt sagt en karakter litt på siden av det vanlige, med sin britiske sositetsbakgrunn og et veritabelt monster til far. For detaljer om dette, søk på nett etter navnet Robert Maxwell, som på mange måter var minst like mystisk som Jeffrey Epstein, ikke minst inkludert den bisarre – i betydningen usannsynlige – måten han døde på. Det var veldig omdiskutert. Det er sikkert omdiskutert den dag i dag, selv om det ikke akkurat er den hotteste nyheten lenger. Uansett, det sirkulerer en del sladder om Ghislaine Maxwell. Om hvordan hun har blitt plassert i en soningssituasjon hun ikke har krav på, gitt dommens grad av alvorlighet, og hvordan forholdene i hele institusjonen hvor hun nå befinner seg har endret seg på mystiske måter, med eksterne vaktmannskaper, uidentifiserte grupper av besøkende som hun sitter i lange samtaler med og diverse slike ting. Du vet hvordan folk er på nettet. Det sladres og spekuleres.

Noe som virker rimelig sikkert er at “konspirasjonsmiljøene” kommer faen aldri til å slippe taket i denne saken. Glem det. Historien inneholder alt for mange elementer fra de mest klassiske “hard core” konspirasjonsteorier om hvordan de rike og mektige utnytter og forgriper seg på barn og uskyldige. Nå har de fått tak i en historie som befinner seg veldig nært de vanligste spekulasjonene som har sirkulert i slike miljøer ihvertfall siden på 70-tallet. Epstein hadde jo omgang med litt av et persongalleri. Rikinger, kjendiser, politikere, vitenskapsfolk og det ene med det andre. Du kan lete på nettet så vil du finne en liste over navn som nesten får øynene til å hoppe ut av hodet. Hva var det med denne fyren? Presidenten i USA vil helst at folk skal slutte og snakke om saken. Han var jo selv bestis med Epstein i opptil flere tiår men ønsker ingen oppmerksomhet rundt saken. Resten av partiet og støttespillerne hans ellers gjør så godt de kan for å glatte over og rette ut alle ting som fremkommer, med bortforklaringer langt hinsides det latterlige — men folk slipper bare ikke taket. Det må være mange millioner som krever å få alt på bordet og deler av den ellers så tett sammenvevde “MAGA-bevegelsen” har begynt å falle fra på grunn av den politiske belastningen som ligger innbakt i Epstein-saken. Det er tryggest å markere litt avstand til hele greia, tenker nok de som planlegger å ha en politisk fremtid også etter Trump.

Vi avslutter med en klassiker som virker passende i forhold til temaet.

Den mest autentiske versjonen av Fabada Asturiana – eller bønnegryte fra Asturias, om du vil – krever at man bruker et stykke kalt lacón salado, som er et produkt som ikke tilvirkes i Norge, men det kan erstattes med røkt svineknoke som de selger billig mer eller mindre overalt. I så fall bør denne kokes ut for seg selv og på forhånd. Videre så skal det være et stykke pancetta, men det erstatter vi med “lettsaltet sideflesk” for å holde ting på den praktiske siden. Uansett skal vi ha omtrent 200 gram hver av disse ingrediensene. I tillegg må vi ha to stykk morcilla (blodpølse) og to chorizo. Hver av de så store som 100 gram, så altså 400 gram pølse totalt, til en mengde av èn kilo tørkede hvite bønner av den “mellomstore” typen. Gjerne ekte fabadas hvis man får tak i det, men om ikke så er det sikkert best å bare gå for det man klarer å finne i den lokale tyrkerbutikken. Det finnes en kontrovers rundt om det skal eller ikke skal brukes sofrito i denne retten, men jeg er blant de som sier ja til både løk, hvitløk, olivenolje, røkt paprika og safran. Herregud. Det skulle da bare mangle.

Bønnene må selvsagt vaskes godt og legges i vann over natten slik at de sveller til omtrent dobbel størrelse. Deretter skal de kokes for seg selv en stund før resten av ingrediensene tilsettes. Sjekk ut din lokale koketid for bønner, som kan variere med opptil flere timer, men det typiske er “to timer” koketid i gjennomsnitt. De er ferdige når de er myke, men fortsatt faste i formen. Overkoking av bønner er forsåvidt OK, særlig til retter som denne, men det ser jo ikke like bra ut når det serveres. For flere detaljer, finn en oppskrift på nettet. Det gir ingen mening at jeg skal skrive ned en prosedyre her når det allerede finnes så mange heidundrandes bra bruksanvisninger der ute, både skriftlige og på video. Poenget mitt er mer bare å reklamere for et kjøkkenprodukt som nesten alle liker. Ihvertfall her i Spania vil du neppe møte noen som ikke elsker Fabada Asturiana (og typisk har “mange meninger” om hvordan retten skal lages). En ekstremt vulgær, kjapp og “norsk” versjon kunne vært å bruke tomatbønner på boks, krydre dem med røkt paprika og tilsette stekt bacon og oppkappede, stekte biter av chorizo (som stort sett selges overalt i Norge nå om dagen). Det blir selvsagt – mildt sagt – ikke det samme, men det blir “noe i samme gata” som appellerer til den samme smakssansen. For eksempel serverer jo britene ofte egg og bacon sammen med krydret pølse og tomatbønner. Fordi det funker.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det britiske hardrockbandet Wicked Lady spiller låta Wicked Lady fra 1972.

Blant de tingene det skrives om her i bloggen er “finanser” – forstått som en del av det større begrepet “økonomi” – og hva det betyr når diverse ting beveger seg i markedet fordi dette har noen ganger store ringvirkninger i forhold til vanlige folks økonomi nede på bakkenivå — og en av de største tingene som foregår i disse tider er jo børsbobla som er tilknyttet den nye teknologien med såkalt kunstig intelligens. Denne bobla er hva som holder børstallene så høye i USA til tross for at alt går til helvete nede på bakkenivået, men greia kan jo ikke vare evig. Før eller siden sprekker mannskiten og da er det mange som vil tape veeeeldig mye penger. Og det vil skje fort. Dessuten vil resten av skithuset også ramle sammen. Når vil dette skje? Det er det ingen som kan si. Det kan bli i morgen og det kan bli om tre år. Men når det skjer så kommer det sannsynligvis til å bli utløst av noe som tilsynelatende ikke har noe med å gjøre.

Mens vi venter på dommedag for finansmiljøene kan det være en tanke å lese seg opp i forhold til mekanikken på dette området. Selve begrepet kapitalisme har blitt litt avlegs fordi det handler om helt andre ting nå. De som skaper bølgene i markedet har ingen interesse av penger, de driver med noe helt annet. Du kan si et helt annet spill med helt andre regler enn de man kan lære av å lese Marx, Piketty, MIses eller Hayek. Markedets fundamentale natur har endret seg. Dette er ikke enkelt å forstå selv for de som har interesse av saken – noe de fleste ikke har – men det kreves likevel ikke tresifret IQ for å legge merke til at “noe har skjedd” etter at internettet kom og alle begynte å handle via computeren. Det er store penger i omløp, ihvertfall tilsynelatende. Jeg kaller det tryllepenger fordi de finnes jo ikke i virkeligheten. Det er bare abstrakte tall i en forholdsmekanikk som mest av alt ligner på et gigantisk pyramidespill med innlagt Svarteper.

Hvorom allting er, her følger en instruktiv video om problemstillingen.

Moralfilosofi koker ned til spørsmålet om hva som er “rett handling”. Dette er ikke vanskelig å forstå. For å være i harmoni må man gjøre de riktige tingene i riktig rekkefølge, befinne seg på riktig sted til riktig tid, og holde seg innenfor budsjett og inngåtte avtalers rammebetingelser. Høres ikke det enkelt ut? Jeg vet ikke. Hva kan vi observere der ute? De som følger denne bloggen vet sånn omtrent hva svaret vil bli: Folk er i det store og hele useriøse, sjuskete, gråtkvalte idioter. Det er i virkeligheten ikke vanskeligere å gjøre noe riktig enn å gjøre det galt. Energiforbruket er omtrent det samme. Slurv går jo ikke raskere enn skikkelig arbeid. Så hvor ligger forskjellen?

Folk insisterer på å være udisiplinerte troll selv om de teknisk sett kan bedre. Det er bare at de ikke ønsker bedre. De vil ikke. Samme hva det skal være så er de fulle av indignert protest. Det er en nærmest kriminelt grov feilvurdering når man legger til grunn i sine filosofiske og økonomiske systemer at mennesket er en rasjonell aktør som typisk alltid vil velge de alternativene som best tjener deres egeninteresser på kort og langt sikt. Dette forekommer så sjelden at det i en normal statistisk forstand blir å betrakte som “aldri”. Mennesker styres i virkeligheten av vilkårlige humørsvingninger og “innfall” som bare kan forutses innenfor en temmelig åpen og stokastisk horisont. Du vet. Grader av sannsynlighet. Hvor vanlig er det for eksempel å ta noens ord for noe? Jeg lover å gjøre det før dagen er slutt. Ingen tror på det folk sier og løftebrudd er så vanlig at det ikke har sjokkerende kraft overfor andre enn småbarn — og selv de venner seg raskt til det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er viktig å poengtere forskjellen mellom moral og moralisme. Jeg vet ikke hvorfor det går i surr mellom de to, for det er jo ganske enkelt å forstå forskjellen. Moral er de standardene man setter for seg selv og sine egne handlinger, hvor det optimale – som nevnt – kan sammefattes som “rett handling”. Moralisme er de standardene man setter for andre og de meninger og følelser som fremkommer når disse personene ikke lever opp til det man forlanger av dem. Noen vanlige konsekvenser av “sterk moralisme” er skuffelse, krenkelse, indignasjon og krav om at synderne må få sin straff. Når en moralist velger strategi henfaller de nesten invariabelt til manipulasjon, tvang og overgrepsmentalitet. Dette kan man for eksempel observere i oppdragelsesmetodikken til mange foreldre. Folk kan se det — og siden mumler de kanskje noe om at visse mennesker ikke burde få barn, som verken er her eller der fordi de har jo barn, og de trener barna opp til å bli like gale som seg selv. Slik fungerer det mange kaller karmahjulet. Det går i stokastisk forutsigbare omdreininger generasjon etter generasjon. Det går ikke an å forutsi noe eksakt på detaljnivået men den statistiske tendensen er krystallklar. De som selv har blitt utsatt for tvang og emosjonell manipulasjon bringer dette videre i verden.

Vi avslutter med et tankefullt bidrag fra Sveriges beste band gjennom alle tider.

Jeg kjenner en kis som ikke behøver penger — eller for å være helt eksakt, han behøver ikke mere penger enn det lille han har, fordi han bor langt uti huttaheita og – ifølge ham selv – høster mesteparten av alt han behøver fra skogen. Det er litt brysomt å komme seg dit hvis du skal på besøk. En time å gå fra nærmeste saklige parkeringsplass, hvis du skjønner hva jeg mener, og kødden har ikke innlagt strøm eller noe. Bare noen solceller for å lade mobilen og drifte en radio. Det går an å leve slik men det er for spesielt interesserte. Kisen er jo i jævlig god form da. Det skal han ha. Jeg antar det er en naturlig årsaksfølge av å drive og traske rundt mellom fiskevann og fuglefjell uten en bekymring i verden. Folk spør typisk om han ikke føler seg ensom der ute, men han bare trekker på skuldrene og ber dem definere “ensom”.

Noen hadde laget en video på YouTube rundt temaet hvor mye penger man behøver for å være lykkelig fra land til land, hvor jeg antar poenget var litt alminnelig amerikansk masochisme. Jeg vet ikke. Jeg har ikke sett videoen. Overskriften er nok for meg. Det er ikke et interessant tema fordi jeg driter jo strengt tatt i hva folk mener om sånt. Det er ikke min sak hva de behøver og ikke behøver. Hvorfor skal jeg bry meg om sånt? Jeg vet jo allerede at dette koker ned til individuell varians, basert i alskens esoteriske årsaker som de neppe engang greier å forklare for seg selv. Jeg mener, hva eksakt er det som driver noen som allerede har hundrevis av millioner penger til å ville grafse til seg enda mer? Det gir jo faen ingen mening. Begrepet nok er åpenbart svært relativt. På den ene siden har du en fussete eneboer langt til skogs og på den andre siden en mangemillionær som overhodet ikke klarer å styre grådigheten sin.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Om galskap er det å si at det kan være en kombinasjon av sterk fantasi og svak disiplin. Hodet bykser avsted som ville foler om våren, hyperengasjert i all slags dusteri som dukker opp langs veien, mens hjertet ikke klarer å moderere all denne entusiatiske energien — så det blir bare å fokusere på å holde idioten i live. Hvor sitter senteret for viljestyrke? Det kan sikkert diskuteres, men jeg kaller det hjertet — uten at jeg dermed mener selve organet, altså blodpumpa. Det er ikke bevisstheten som styrer. Alle vet dette, såfremt de overhodet har en bevissthet. Vi kan også kalle det magen, men det er definitivt ikke hodet som bestemmer. Så hva betyr dette når folk ikke har noe hjerte? Du vet. Sånne som er hjerteløse. Du kan sikkert komme på opptil flere eksempler hvis du tenker deg litt om. Som en hovedregel er det fordi angsten har tatt dem. De er paralysert av frykt og har bare et svart hull av “emosjonelle behov” der hvor hjertet skulle vært — og sikkert en gang også var, før de ble knekt og ødelagt. Hvorfor er det så mye galskap i verden? Tja, si det.

Vi avslutter med litt klassisk hardrock fra Skottland.

Det ble sagt om Gaius Calpetanus Rantius Quirinalis Valerius Festus at han var en mann med mange navn. Dette er ikke fullt så åpenbart som det ser ut til – alle kan jo telle hvor mange navn han står oppført med ovenfor – fordi det å ha mange navn hadde en spesiell betydning i Roma. Det handler om familie, slektskap og allianser. Visse navn åpner dører mens andre lukker dem igjen, litt avhengig av tidens politiske omstendigheter. Om Festus – vi kaller ham bare det – er det ellers å si at han “albuet seg frem i verden” i det berømte året med fire keisere – den første av dem var Nero og den siste var Vitellius – som vi andre kaller år 69. Festus befant seg ved dette tidspunkt i Numidia, som vi i dag kaller Algerie og de fleste “afrikanerne” – som de kalte legionene som befant seg der – erklærte lojalitet til Vitellius, men Festus valgte kløktig nok å støtte Vespasian – som ble keiser av Roma i år 70 – gjennom å likvidere Lucius Calpurnius Piso, som ved dette tidspunktet var guvernøren av Afrika og en hissig tilhenger av Vitellus. Dermed vant han Vespasians tillit.

På den tiden fantes det et afrikansk kongedømme kalt Garamantia, lokalisert et stykke innenlands omtrent der dagens Libya fortaper seg i Saharas sand, og garamantierne var kjent både for sine rikdommer og sin krigerske natur. Uten å gå for mye inn i detaljene fra politikken i år 70 skal det nevnes at Festus – mens han var på ekspedisjon i Garamantia for å belønne Vespasians tilhengere og straffe motstanderne – gjennomførte en drøy avstikker gjennom hele Sahara og ned til der dagens Nigeria ligger. (Filmkjennere kan se for seg noe som ligner på handlingsforløpet i Aguirre, Guds vrede.) I ettertid er det dette han er mest kjent for. Hva han tenkte på er det ingen som vet, men Gaius Plinius Secundus skrev om Festus og ekspedisjonen hans på en måte som antyder at han kom frem til Niger-deltaet slik at han så havet utenfor. Det er en av de eventyrlige – men glemte – ekspedisjonene i verdenshistorien, selv om Festus selvsagt var en romer til fingerspissene, slik at dette var ikke så mye i vitenskapens tjeneste som for å speide etter nytt land som det kunne være verdt å erobre og skattlegge. Det ble imidlertid ingen felttog til Afrika sør for Sahara så den fjerneste provinsen til Roma endte med å bli det vi nå kaller England. (Det går ikke an å si Storbritannia fordi Skottland og Wales ble jo aldri erobret.)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi avrunder med litt heavy metal fra Colombia.

Tempelridderordenen var en av de tre store ridderordenene i korstogstiden. De andre var Johanitterordenen og Den tyske orden. Deres fulle navn var De fattige riddere av Salomos tempel (eventuelt Kristi og Salomos tempels fattige riddere). Nesten to hundre år med militære aktiviteter i land som lå langt borte krevde store ressurser og en omfattende logistikk. Det gjorde at de blant annet drev en omfattende bankvirksomhet over store deler av Europa, samlet inn midler og disponerte store rikdommer.

(Wikipedia)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er litt omdiskutert hvorfor “fredag den trettende” regnes som en uheldig dag, men hva som ihvertfall er sikkert er at på fredag den 13. oktober 1307 iverksatte den franske kongen vi kjenner som Smukke Filip en stor aksjon over hele Frankrike mot Tempelridderordenen og pågrep alle han fikk tak i, under påskudd av at de var forrædere mot både riket og kirken — men både da og nå tror de fleste intelligente mennesker at han gjorde det fordi han hadde så stor gjeld til ordenen at han i prinsippet hadde kjørt hele riket konkurs, så dette var den eneste utveien han så for å redde sitt eget skinn. Det er imidlertid umulig å bevise noe. Det kan selvsagt ha vært andre årsaker – eventuelt en sammensetning av mange elementer – men alle kan jo se at aksjonen mot Tempelridderne kom veldig beleilig for Smukke Filip som dermed slapp å innfri den gigantiske statsgjelden han hadde pådratt seg.

Senere har det blitt spunnet mange myter om hvem disse ridderne var, hvor de kom fra og hva de egentlig drev med. Vi skal ikke her og nå dvele ved noe av dette, bare påpeke at ordenen var i praksis et multinasjonalt konsern som i kraft av sin bankvirksomhet hadde enorm politisk makt i Europa på 1200-tallet. Det er vanskelig å se hva slags moderne tiltak de kan sammenlignes med. Tempelridderordenen var jo – ihvertfall på overflaten – et religiøst tiltak som kun svarte direkte for paven og ellers lagde sine egne regler og opplegg, men det er fristende å sammenligne dem – på en relativ måte – med den maktposisjonen teknologi-gigantene har i dagens verden. Du vet. De som styrer internettet og som er sammenvevd med alskens overvåkningsmyndigheter av både privat og offentlig karakter. I middelalderen var “vanlige folk” omtrent like bekymret for sjelen sin som de nå i dag er for sin identitet og andre datatilknyttede elementer av livsførselen. Det var jo normalt å betale så mye “beskyttelsespenger” som man hadde råd til for at kirken og deres mange representanter skulle ta seg av de åndelige affærene både i dette livet og det neste — og folk fulgte like nøye med på den religiøse industrien den gangen som de følger med på underholdningsbransjens mange aspekter nå i dag. I middelalderen hungret folk etter frelse, mens i dag hungrer de etter emosjonell tilfredsstillelse. Fyllstoffet er nytt, men det store tomme hullet innvendig forblir det samme.

Ingen er arvinger etter Tempelridderordenen, men mange gjør krav på noen slags avstamming derfra. Man kan trygt regne dette som tøys og sludder. I den grad det finnes noen tiltak som ligner på middeladerske ridderordener nå i dag så er det de internasjonale motorsykkelgjengene — som har lignende strenge standardkrav til “orden og oppførsel” som først og fremst handler om lojalitet til klubben og “broderskapet” i større forstand. Det viktigste poenget er imidlertid at de ikke skjuler dette. De bærer “fargene” – kjennemerkene – og representerer “ordenen” i alt de gjør. Et såkalt hemmelig selskap er i prinsippet det motsatte av en ridderorden, som jo gjør et poeng ut av å være godt synlige i landskapet, men likevel er de en lukket verden for “folk flest”, som typisk fantaserer vilt om hvem de er, hva de driver med og så videre. Akkurat som de gjorde i forhold til ridderordener, og da særlig Tempelridderne.

Sangen er temmelig cheesy, men jeg spiller likevel av denne heavy metal klassikeren fra 1984.

Uværet heter Alice og strekker seg langs mesteparten av Spanias middelhavskyst, men det virker ikke som om noen har omkommet denne gangen. Imidlertid er det store materielle ødeleggelser. Mange har fått huset sitt fylt opp av en meter sølevann eller deromkring, som selvsagt betyr enten direkte økonomisk ruin eller en langvarig “dialog” med forsikringen. Ubehagelig er det uansett. Fjersynsbildene viser selvsagt bare det mest dramatiske og/eller “severdige” blant alt de har fått inn av videoklipp, så vi må ta høyde for det, men likevel er det dæven døtte meg tilstander der nede i sør. Gater blir til elveløp der det er bratt og innsjøer der det er flatt. Fullstendig fette galskap.

Ellers er det så klart mye snakk om gisselsituasjonen i Gaza. Et antall “verdensledere” har samlet seg i Egypt – blant annet Støre, hvis jeg har oppfattet det riktig – for å overvåke situasjonen, eller kanskje mest for å legge bånd på den gale hunden de kaller Israel. Du vet. Sånn at de ikke umiddelbart gjenopptar drepingen så snart de har fått ut gislene, som mange israelere på beslutningsnivå åpent sier de har til hensikt. Det er jo nok nå. For ikke å si kraftig mer enn nok. Dette kommer aldri til å “bli bra igjen” i noen normal forstand. Det er ikke engang sikkert at Israel vil overleve som selvstendig stat etter det de har gjort — som er det groveste noe levende menneske noensinne har sett. Det går ikke an å verken forsvare eller forklare disse uhyggelige ugjerningene uten at man selv er et umenneske av verste sort.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her i Villafranca del Bierzo var det 13 grader klokken syv. Det er som en bra norsk sommerdag. Jeg kommer liksom ikke helt over dette temperaturbildet, fordi der hvor jeg flyttet fra begynner jo minusgradene å bite seg fast omtrent ved denne tiden av året, mens i dette nabolaget sprader folk fortsatt rundt i shorts og tynn skjorte. Ikke jeg selv, riktignok. Jeg er ikke særlig begeistret for tynne klær og varmt vær hvis jeg skal være ærlig – og det bør man jo – men på den annen side så liker jeg ikke tykke klær og kulde heller. Hva kan jeg si? Jeg er en gretten gammel jævel og det er vanskelig å gjøre meg fornøyd, men akkurat nå synes jeg det er en optimal årstid, ihvertfall akkurat på dette stedet. Sør-Spania har på sin side litt for mye nedbør nå for tiden til at det er særlig trivelig, men sånn er det visstnok hvert år. Du vet. Regntid. Riktignok ikke så mye og så voldsomt til vanlig, men slik blir det dessverre med klimaforandringene.

Vi avslutter med den musikalske gjenfortellingen av en sleazy britisk skrekkfilm fra 60-tallet.