Saken er at det handler ikke om penger, men om kompetanse. Forbannelsen som rammer de med store kapitalkrefter er at alle andre hater dem – som de selvfølgelig bør gjøre – fordi det finnes ingen god måte å krafse til seg rikdom. Du må virkelig lete opp, identifisere og iverksette alt du har av indre ondskap for å lykkes i pengespillet. Alle vet dette, selv om ikke alle greier å sette presise ord på det de vet. Av alle syke ting menneskene gjør er “dansen rundt gullkalven” det absolutt verste, fordi ikke bare ødelegger det psyken til alle de involverte, men det forpester og ødelegger også naturen og miljøet. Bare se på hvor vi har havnet. Se på alt det stygge vi har skapt. Det er faen ikke til å tro at det er mulig. Og på toppen av det hele er vi frekke nok til å fremstille elendigheta som noe beundringsverdig.
På den annen side, hva skal du gjøre? Filosofen Konfucius sa at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, noe som på ganske snedig vis summerer opp det beste av menneskelige egenskaper. Vi kan mange ting. Mange kunster og enkle gleder som bærer oss gjennom hverdagen til tross for all galskapen der ute. De høyest utviklede menneskene er de som behersker et eller flere håndverk, for eksempel kokekunst. Alle må jo spise. Spørsmålet er bare om de spiser sånt som de har godt av eller den typen ting som skader dem på kort og lang sikt. Det er lett å påpeke tydelig statistisk korrelasjon mellom “fabrikkmat” og livstilssykdommer gjennom (særlig) det tyvende århundre. Det er et åpenbart problem når maten folk skal spise blir tilvirket av utspekulerte pengejegere som gjør alt de kan for å levere så lite som mulig for så høy pris som de kan klare å oppnå. Men slik er den verden vi har skapt for oss selv.
Mer om dette siden. For nå setter vi strek med litt høydramatisk svensk dansemusikk.
