Referanse på NRK.no — Hvem kan si hvor grensen for overgrep går
Som folk ofte påpeker er det stor statistisk sannsynlighet for at en mann – i hvilken som helst alder – skal være betydelig større og sterkere enn en kvinne. Noen ganger finnes det varians i dette bildet, men i flertallet av alle tilfeller vil det være mannen som har “det fysiske overtaket” dersom det oppstår noe slags håndgemeng. Mye på grunn av dette (men ikke bare) er det derfor tradisjonelt slik at unge menn oppdras til å forholde seg “fysisk tilbakeholdt” overfor unge kvinner og ikke for eksempel by dem opp til nevekamp hvis situasjonen er i ferd med å bli hissig, slik som man kan se for seg at to kamphaner bli enige om å gjøre opp noen slags uoverensstemmelse. Man må behandle kvinner annerledes. Blant annet må du aldri under noen omstendighet – aldri – heve hånden truende, som om du er i ferd med å skulle slå til dem, eller stille deg fysisk i veien for dem hvis de ønsker å forlate stedet (og deg). Du må heller aldri trenge deg på med “kosete” atferd og “tro at hun har lyst” dersom det overhodet finnes noen fnugg av tvil om saken, særlig dersom en eller flere av dere er påvirket av rusmidler. Hvorfor er det noensinne tvil om disse tingene? Det bør det ikke være.
Det er litt uklart for meg om det finnes noen statistikk for “politisk tendens” blant overgripere, men jeg tror at slikt er ganske uavhengig av livsholdningene forøvrig. Derfor skal jeg ikke påstå noe generelt om Fremskrittspartiet, selv om de er det mest ynkelige avskummet som finnes i Norge. I den saken som er linket skal jeg heller skylde på ungdommen og deres balstyrige hormoner. Kanskje også litt på dårlig oppdragelse, men så får det være nok. Dette isolerte tilfellet er bare et bekvemt eksempel på en tendens tilknyttet selve kjønnsrollens beskaffenhet. Seksualopplysningen er dessverre mangelfull i vår verden av religiøse galninger og andre som har et problematisk forhold til kroppens funksjoner. Vi har en situasjon hvor et stort antall menn tror at sex handler om penisaktiviteter med det formål å fremkalle ejakulasjon. Noe mer klarer de ikke å mane frem i sitt formørkede sinn. Det handler om å pule, det vil si “komme seg på” og jukke i vei til det går. Og snipp, snapp, snute. Nå er det på tide å hvile litt. Det snakkes litt kategorisk om den aktive og passive parten i et samleie, hvor visse storøyde spekulanter har lansert svære metafysiske opplegg for “det maskuline” og “det feminine” i noen slags kosmisk kontekst av yin og yang, eller det utstrekkende og mottagende elementet om du vil. Pikkfisken må komme seg oppad den metaforiske laksetrappen slik at den kan gyte, i prestasjonsspillet om parring og orgasme. Eller sagt med andre ord: Uansett hvor spillet begynner så ender det med penisaktiviteter.
Selv er jeg av den oppfatning at en persons seksualliv – i likhet med deres religiøse tibøyeligheter – prinsipielt sett er en privatsak. Så langt jeg bryr meg så kan hvem som helst gjøre hva som helst med den eller de som appellerer til dem på slikt vis — såfremt de ellers ikke gjør noe ulovlig. Du vet. Voksne, samtykkende mennesker og alt det der. Problemet er bare at det å spore opp og komme til seksuell enighet med en potensiell partner kan være jævlig vanskelig i praksis. Du føler deg klein og klønete – noe du ganske sikkert også er – og hva fanden skal man egentlig si som ikke gjør at den andre oppdager hvor usikker du er og begynner å le av deg eller noe sånt? Dette er både velkjent og komisk. Derfor vil du også finne tematikken i hvor mange filmer og “lystspill” som helst, på alle språk og til alle tider. Å “komme til saken” i seksuell forstand er sannsynligvis den dårligst regulerte av alle normale menneskelige aktiviteter. Jeg kan selvsagt dele ut noen gratis råd, men fordi jeg er en ondskapsfull jævel så kommer jeg ikke til å gjøre det, fordi det er jo morsommere å le av alle som fomler med det. Dessuten tviler jeg på at jeg er noen bra rollemodell for noen. Det blir som å gi råd om hva slags kunst folk bør like, som er både frekkhet og galskap i frislepp. Det raker jo ikke meg hva de foretrekker. Imidlertid vil jeg gjenta at det finnes både juridiske, moralske og kulturelle spilleregler som må respekteres. Hvis du ikke passer deg så ender du med pikken i postkassen, sånn som han stakkars tosken i artikkelen som jeg har linket ovenfor.
Hva passer vel bedre å avslutte dette med enn Turboneger?
