Komedie krever kontekst. Jeg vet ikke hvor gammel man må være for å automatisk koble begrepet summetone til den gamle typen telefoner hvor dette var tegnet på at man “var på nett”. Du løfter av røret og holder det opp til øret. Hvis ting er som de skal være hører du en summetone. Det betyr at du kan utføre ringeoperasjonen din, enten ved å trykke på sifferknapper (den moderne metoden) eller ved å snurre på en nummerskive (den klassiske metoden). Siden tilkommer diverse morsomheter som handler om bruk og vedlikehold av dette apparatet. Hvor lenge varer summetonen? De eneste som vet svaret er de som holdt røret opp til øret lenge nok til at “noe skjedde”, som faktisk ikke er meg. Jeg antar at før eller siden ville telefonen koble ut eller noe, men dette vet jeg altså ikke. Spørsmålet er en typisk vits fra 80-tallet som ikke gir noen mening nå i dag. Imidlertid finnes det fortsatt diverse summetoner i husholdningen. Selv har jeg en type komfyr som er “elektronisk” i den forstand at du kontrollerer platene med et touch-system som er fette idiotisk, men det var sikkert moderne og fjongt ved et tidspunkt. Uansett har komfyren en greie med å avgi en varseltone hvis du har etterlatt noe oppå komfyrtoppen, enten den er i bruk eller ikke. Hva er poenget? Jeg aner ikke, men det hender jo at jeg pakker ut varer fra ryggsekken etter at jeg har vært på superen og noen ganger legger jeg noe oppå komfyrtoppen.
Som det sømmer seg for en mann i min alder laget jeg en drink med èn del spansk brandy og to deler liquor de crema (i prinsippet det samme som Bailey’s Irish Creme, bare at det er mye billigere her og alle selger en lokal versjon), som på kort tid gjorde meg sløv og døsig, sånn at det tok en stund før jeg oppfattet at det var en summetone i huset. Hva skjer? Er det dataen? Er det fjernsynet? Er det fiendtligsinnede romvesener som har kommer for å ta rumpa mi? Etter litt om og men fant jeg ut at det var den jævla komfyren igjen. Jeg hadde lagt fra meg et brød på kjøkkenbenken på en slik måte at det stakk litt innover en av platene på den keramiske toppen. Herregud for drama. De kunne jo ha spart seg for denne funksjonen. Jeg mener, det er bra å vite om noe er i kontakt med en varm plate, men så lenge mannskiten ikke er i bruk er det jo ingen grunn til å være hysterisk. Uansett endte dramaet med at jeg bare endret litt på brødets posisjon. Men det vekket meg til ny dyst, etter å ha slumret en stund foran fjernsynet, sånn som gamlinger gjør. I mellomtiden hadde jeg for eksempel fått en tekstmelding på telefonen om at strømforbruket mitt for august måned lå på 33,12 euro, som tilsvarer 386,75 norske kroner med dagens vekslingskurs. Da har jeg brukt både vaskemaskin og komfyr omtrent så mye som vil noensinne bli aktuelt for meg, men det inkluderer ingen elektrisk oppvarming. Hvor interessant. Der jeg bodde i Norge opplevde jeg faktisk aldri strømregninger på under tusen kroner i måneden, selv om sommeren.
Det er selvsagt en fordel med elektrisk komfyr og hvem fanden gidder å vaske klær for hånd, men jeg skulle også ha klart meg uten disse hjelpemidlene hvis jeg måtte. Ofte er det jo til og med bedre å tilberede mat over noe slags arrangement med åpen flamme, som reflekteres i hvor mange som liker å grille når været tillater det, men akkurat dette med klesvask stiller jeg meg avvisende til. Det finnes ingen metode som er bedre enn en vanlig vaskemaskin. Glem det. Jeg behøver ikke verken tørketrommel eller varmeskap for å henge ut det vaskede tøyet til tørk, men ikke faen om jeg vil velge noe annet enn vaskemaskin hvis dette er en aktuell valgmulighet, hvilket muligens bringer meg inn i en teknisk konflikt med visse plagg av ull, silke og andre “naturstoffer” som må behandles varsomt. For eksempel har jeg en nepalesisk genser av strikket ull som jeg har brukt så sjelden at den aldri hittil har vært vasket, selv om den er drøyt ti år gammel, det er nok å bare henge den til lufting. Jeg er ikke sikker, men jeg mener de sa at den bare må vaskes for hånd i kaldt vann på grunn av fibrenes beskaffenhet eller noe, men det får vi ta når problemet blir aktuelt. Ved et tidspunkt vil den sikkert bli å lukte litt suspekt, men dette har ennå ikke skjedd. Det er jo et typisk “ytterplagg” som aldri kommer i direkte kontakt med noen av kroppens mange stinkende deler. Hvis genseren var bare halvparten så smart som komfyren min ville den avgi noen slags summetone når det var på tide å vaske den, men fordi den er så fette dum må jeg bruke øynene og nesen til å bedømme saken. Finnes det klær som snakker til deg? Jeg vet ikke, men jeg tipper ja. Ved dette tidspunktet er jo alle ting så “smarte” at man knapt behøver å tenke selv, om noe, noensinne.
Vi avslutter med en gammel norsk folkevise om ny teknologi.
