Hvis mennesker levde bare av å spise andre mennesker ville vi slippe opp for mennesker før året var slutt. Dette er den viktigste årsaken til at kannibalisme innenfor vår art typisk kun foregår i rituelle sammenhenger, eller under forhold av sterk hungersnød. For eksempel – som alle vet – foregikk den såkalte holodomor i Ukraina i årene 1932-1933, som var en lokal underutgave av den store sovjetiske hungerkatastrofen i årene 1930-1933. Enkelt forklart kan vi si det var en følge av Stalins jordbrukspolitikk. De særlig interesserte vil finne mye stoff om saken på nettet. Vårt poeng her og nå er at en utilsiktet bivirkning av Ukrainas holodomor var fremveksten av de såkalte beziproshniki, det vil si horder av ville barn som hadde flyktet hjemmefra fordi foreldrene deres planla å drepe og spise dem. De hadde typisk allerede sett dette skje med ett eller flere søsken. Foreldrenes logikk handlet på sin side om overlevelse. De kan jo saktens lage flere barn, men ikke hvis de dør av sult. Slik er verden. Sånn er menneskenaturen. Vi er logiske skapninger.
Metabolisme er det latinske navnet på stoffskifte, eller fordøyelse om du vil. Alle vet hvordan dette virker. Du spiser det du spiser, så bruker kroppen det den trenger til å opprettholde livsprosessene, før det som ikke kan brukes til noe skilles ut som ekskrementer. Og sånn går dagene. Mesteparten av kroppens energibehov handler om å fyre i ovnen, kan du si, eller altså det å vedlikeholde kroppstemperaturen. Hvilemetabolismen – altså de kaloriene man bruker uten å gjøre noe som helst – befinner seg et sted på skalaen fra 1300 til 2000 kcal, litt avhengig av kroppsstørrelse og temperaturen der man oppholder seg. Siden forbruker man omtrent 500 kcal i timen ved høy aktivitet, for eksempel trening eller hardt fysisk arbeid, slik at en “sjauer” som jobber åtte timer om dagen behøver enda 4000 kcal på toppen av hvileforbruket. Dette er omtrentlige tall, må vi påpeke. Det finnes store individuelle variabler med høyere eller lavere forbrenning alt ettersom. For eksempel er det jo slik at enkelte individer “aldri legger på seg” nesten uansett hvor mye fet mat og karbohydrater de tar til seg, mens andre bare trenger å se på et stykke kake for å oppnå noen hundre gram overvekt.
Nesten alle nålevende mennesker får all maten de spiser fra “butikken” og mye av det man finner der er direkte skadelig for kroppen. Derfor har vi et utvalg av diverse livsstilssykdommer, hvorav fedme er den alle kjenner — og ikke uofte har dannet et personlig forhold til. Som normalt sunn fornuft tilsier: Det er noe alvorlig galt et sted hvis man konstant føler at man burde “slanke seg”. Sånt skal ikke være nødvendig hvis man har et balansert kosthold. Dessverre er “butikken” full av skadelige produkter som vi kan samle i gruppen ultraprosessert mat, eller “fabrikkmat” som har blitt tilvirket av den typen produsenter som gir faen i deg og helsa di, alt de vil ha er penger. Alt handler om salgstall — men de er likevel nøye med å holde seg innenfor rammen av det lovlige, ihvertfall de store merkevarene som ikke har råd til å tape sine markedsandeler og som derfor ikke vil ta noen risiko. Samtidig driver de typisk med lobbyvirksomhet overfor politikere og andre som har innflytelse overfor “ernæringsmarkedet”. På denne måten har det dannet seg matvaregiganter, som i praksis kontrollerer nesten alt folk spiser i våre dager. Fordi sånn er konkurransevilkårene. Det går ikke an for små tiltak å etablere seg som leverandører av matvarer direkte til publikum. Alle er avhengig av å bruke distribusjonsnettverket til de store og allerede etablerte butikkjedene. Vi lever i mellommannens tidsalder hvor rikdom ikke lenger handler om klassisk kontroll over produksjonsmidlene (som Marx var opptatt av) men om innflytelse på distribusjonskjedene. Og sånn går dagene.
Vi avslutter med denne hyggelige trudelutten fra et band som har valgt en uvanlig Black Sabbath-cover.
