De som følger med på nyhetene har lagt merke til “sivil urolighet” i Sør-Afrika, med store menneskemengder ute i gatene på grunn av illegale innvandrere – dette er hva organisatorene sier – som tar jobbene fra folk, presser boligmarkedet opp i pris og begår alskens fæl kriminalitet helt ustraffet. Myndighetene er korrupte så de gjør ingenting. Mange sier at det er politikerne som har skapt denne situasjonen. Konklusjonen er uansett at opphissede lynsjegjenger gjennomsøker diverse nabolag på jakt etter disse synderne, slik at de kan få sin rettmessige straff. Samtidig har utlendinger fått en tidsfrist til å forlate Sør-Afrika frivillig, hvis ikke skal det gå dem ille. Busser går i skytteltrafikk for å transportere de mange tusen dette gjelder ut til nabolandene. Utrenskningen går sin gang.
Det komiske med hendelsene i Sør-Afrika er at de har åpenbart funnet idèen på nettet, fordi dette med “innvandrere som kommer og tar over” er en paranoid vrangforestilling vi gjenkjenner fra en rekke land hvor dette blir brukt som et politisk våpen av skruppelløse individer og grupper som søker makt. Imidlertid er det vanskelig å tilbakeføre greia til rasisme i Sør-Afrika, med mindre man ønsker å utbrodere temaet i retning av “tribalisme” og andre gruppeidentiteter som ikke tar utgangspunkt i rase, kjønn eller religion. Så hva er det? Nasjonalisme? Vi observerer uansett en underminering av den gamle sangen om Nelson Mandela, regnbuenasjonen, de afrikanske folkenes forbrødring og den fredelige veien til løsning av foreliggende politiske problemer. Fascismen er fargeløs, kan du si, eller vi kan kanskje heller si at det vi kan observere er en mye eldre tendens til å lete etter syndebukker i stedet for å starte et arbeid med å forbedre situasjonen vi har havnet i, uansett årsak. Hvem tjener på dette?
Vi avslutter med litt amerikansk ørkenrock.
