Som alle kan se viser bildet ovenfor et detalj fra Nattevakten av Rembrandt, malt på 1640-tallet: en tid mens folk ennå hadde sans for stilige antrekk. Nåtidens vektere har en litt annen fremtoning. Du vet. Uniformskrav. Smarte vaktselskap velger et uttrykk som sier “service” mens rasshøla etterligner politiet og de militære. Alle vektere er alltid og overalt hunder. Sånn er jo jobben. Spørsmålet er bare hva slags hunder de er. Smarte vaktselskap tenker at de bør være gjeterhunder mens de evneveike går for pilbull, dobermann og denslags. Vaktas jobb er jo å “veilede” folk i henhold til gjeldende reglement, ikke å skremme dem til lydighet basert i “personlig autoritet”. For publikum skal vakthold føles betryggende, ikke truende. Sånn sett finnes det personlighetstyper som helt fette opplagt ikke passer til denne typen jobb selv om de sikkert føler seg tiltrukket av oppgaven — og alle vet hva jeg mener med dette. Pitbull. Dobermann.
Poenget med et skjenkested er skjenking. Folk går dit for å ruse seg. Dette ender – forutsigbart – “ikke bra” for mange. Tap av selvkontroll og utagerende atferd er normale konsekvenser av alkoholrus. Faktisk er det mange som hevder at dette er jo hele poenget med å ruse seg på alkohol; at man skal så å si “løsne på slipset”, slå ut håret, senke skuldrene og det ene med det andre. Ha det gøy. Alkoholrusen er som et livets friminutt når man kan leve ut den indre bajasen som går og bygger opp utålmodighet i forhold til plikt og rutiner. Å si at alkohol er en del av vår kultur er underkommunikasjon. Det er en hjørnestein av den, i den forstand at hvis man fjerner alkoholen så faller hele skithuset sammen. Selvsagt er det både direkte og indirekte er svært farlig stoff som har enorme skadevirkninger både på individet og samfunnet, men det lar seg ikke avskaffe, bare “gjete” på en måte som tar sikte på å begrense skadevirkningene. Det samme kan vi si – og de sier jeg jo også med jevne mellomrom – om diverse rusmidler som for tiden er ulovlige: Hvis det hadde gått an å bli kvitt dem så ville de vært borte for lenge siden. Gudene vet hvor mange ressurser som er kastet bort på “pitbullmentalitet” i denne sammenhengen.
Det er bedre å ha en ordensvakt som man ikke behøver enn å behøve en ordensvakt som man ikke har. Alle som noensinne har jobbet på et skjenkested vil sannsynligvis skrive under på dette. Det er jo i utgangspunktet ikke tillatt å overskjenke folk, men samtidig vanskelig å unngå hvis man står bak bardisken og er travelt opptatt med å lange ut halvlitere til en endeløs strøm av tørste gjester. Man ser det ikke før man ser det — men når man ser det så plikter man å nekte vedkommende servering. Sånt blir ikke alltid godtatt uten diskusjon. Hvem skal de ta den diskusjonen med? Gjeterhund eller dobermann? Servitøren har allerede felt dom i saken. Den neste de kan anke til er vakta, men jeg har aldri hørt om noen vakt som har insistert på at folk må få mer servering etter at servitørene har sagt nei. Det skulle tatt seg ut. Om gjesten siden hever stemmen, nekter å forlate stedet og alt det der, så skal politiet tilkalles. Ordensvakter har selvsagt rett til å forsvare seg med alle rimelige midler hvis de blir fysisk angrepet, men de kan ikke selv ta initiativ til å starte noe håndgemeng. Imidlertid er det aldri bra for et skjenkested når de må tilkalle politiet mer enn en sjelden gang innimellom. Tråden som bevillingen henger i blir jo tynnere og skjørere hvis det stadig “spretter opp flagg” i forhold til skjenkestedet. Alle kjenner opplegget. Folk drikker seg dritings, engasjerer seg i dustespill og vinner dustepremier. Den egentlige jobben er som sagt å begrense skadevirkningene gjennom fornuftig gjeting av denne flokken med troll. Ideellt sett er ordensvakten en profesjonell yrkesutøver som forhandler folk hit og dit ved hjelp av “overbevisning” og sånn går skiftet. Alt som “skjer” ut over dette betyr bare mer bry, mer jobb, flere komplikasjoner og generelt sett dårlige livskvalitet for alle de involverte.
Hvis vi gjør et gedankeneksperiment rundt hva slags utested man hypotetisk sett kunne tenkt seg å jobbe for, så sier jeg umiddelbart “ikke faen” til et sted som tror de kan drive med skjenking av alkohol uten å ha et tilstrekkelig antall fysisk kompetente ordensvakter tilstede for å legge en demper på folks entusiastiske utøvelse av alkoholforsterket idioti. Jeg mener, jeg vet jo det jeg vet. Jeg har sett mange ting. Min nesten kjemiske mangel på tro på “menneskets gode egenskaper” kommer fra erfaring, ikke ideologisk misantropi. Det ville vært bra hvis vi virkelig var slike edle og intelligente skapninger som de evneveike fantaserer om, men sannheten er at vi er demente terroraper. Hvis man samler noen hundre mennesker på et avgrenset sted og skjenker dem opp på alkohol til de blir flirfulle og fjollete så kan du ta deg bra mye faen på at noe stygt kommer til å skje i løpet av kvelden, direkte eller indirekte assosiert med alkoholrusen. Siden kan man sikkert sminke og bortforklare saken med mange søte ord, peking og vifting med hendene, det ene med det andre, men alle vet hva som gjelder. Når man skjenker folk til de mister grepet så er det bare flaks hvis det ikke skjer noe faenskap.
