QI – Quite Interesting – er en svært populær fjernssynsserie som ble introdusert av British Broadcasting Corporation (BBC) i 2003 og den går fortsatt, tyve år senere, dog med ny programleder: Sandy Toksvig – verdens mest britiske danske – som overtok da det mest britiske ikonet i skuespilleryrket noensinne, Stephen Fry, gav seg i denne jobben i 2015 for å bruke tiden sin på andre (og forsåvidt viktigere) ting. “Britisk stil” er naturligvis mye mer enn den klassisk ufortyrrelige gentleman som sier ting som quite interesting, old chap mens han drikker sin te, men det er dette jeg ser for meg som utgangspunkt for konseptet QI og det samme tror jeg gjelder de fleste som liker denne serien.
Det begynte ganske forsiktig som et “sideshow” på veslekanalen BBC Four (tilsvarer NRK2) men i årene 2008-2011, som sammenfaller med de årene jeg bodde i England, gikk programmet for fulle seil i beste sendetid på BBC One. Jeg pleide å få med meg hver episode, enten da den ble sendt først eller i reprise på toeren et par dager senere. Noen ganger begge deler. De som ikke kjenner serien burde sjekke den ut. Det er sannsynligvis en fordel å være god i engelsk og ha litt sansen for obskur og vitenskapsorientert humor. Om man liker Nytt På Nytt så er dette et godt utgangspunkt, selv om NPN er mest inspirert av et annet britisk humorprogram (HIGNFY – Have I Got News For You). Jeg er imidlertid usikker på om formatet til QI lar seg transportere særlig godt særlig langt utenfor den britiske kultursonen. Men det er ikke viktig for poenget mitt her, som handler om en YouTube-kanal ved navn PBS Space Time.
Jeg forestiller meg at de som graver opp stoff til QI på produsentsiden – hvorav en stor mengde sannsynligvis forkastes – har noenlunde samme legning som meg selv, det vil si de liker vitenskapssladder og humoren deres handler av å le av sin egen uvitenhet. Særlig når det kommer til hva de driver med innenfor fysikken nå for tiden. Det er – som de sier – quite interesting selv om man har begrenset faglig evne til å forstå materialet på noen særlig dyp måte. I det minste får man en slags peiling på i hvilken retning metafysikken beveger seg. De gjør ting som er så langt hinsides “normale menneskers” virkelighetsforståelse at bare det i seg selv er, nok en gang, quite interesting. En av de etter min mening beste kanalene der ute som får til å presentere avansert fysikk på etter måten lettfattelig vis er PBS Space Time, mest på grunn av stilen til den faste programlederen Matt O’Dowd, som er griseflink til å forklare for oss laverestående aper hvordan universet virker.
