Villafranca del Bierzo tilhører formelt sett Castilla y León, men er kulturelt sett en del av Galicia. Det er en sær liten “gryte” av lavland (vel, relativt sett, fordi det er fra 500 meter over havet og oppover) som er omgitt av høye blåfjell hele veien rundt, men med visse kløfter og pass som alltid har vært samferdselsårer mellom sørøst og nordvest i regionen. Hvorom allting er, en annen del av Castilla y León er Zamora, som er både navnet på en by og en region. Det er som så mange andre spanske byer et sted som er verd å besøke på grunn av all sin gamle – tildels eldgamle – bebyggelse, som gir stedet en sær sjarm som folk typisk liker, i den grad de er påvirkelige for denslags. Et sted i nærheten av byen finnes det noe som kalles Ganaderias de Zamora – som betyr mer eller mindre noe sånt som “kvegoppdrettere” – og de har siden året 1966 fremstilt og omsatt noe som kalles Leche Gaza. Altså gazamelk. Det er jo et litt uheldig navn i disse tider men kartongene står ikke desto mindre der i hylla, som de alltid har gjort, hos visse supermarkeder. Jeg vet ikke eksakt hva de gjør for å gi melk holdbarhet i mange måneder – jeg antar de steriliserer den med varmebehandling – og om det har noe å si for smaksopplevelsen, men dette har lite å si for meg. Jeg bruker den jo bare i kaffe. Så dette er altså den lange historien om hvorfor det står en melkekartong som sier gaza i kjøleskapet hjemme hos meg. Jeg mener, hva annet kunne jeg gjøre enn å kjøpe den? Jeg måtte bare. Selvsagt. En bisarr sans for humor er også humor.
Om det som foregår i Gaza skal jeg ikke si noe her og nå. Nyhetene har en litt utmattende effekt, med alle de grusomme bildene som kommer på løpende bånd, men det er tydeligvis mange som synes dette er helt okay. Eller at det er en rimelig pris å betale for all den urett som “jødene” har vært utsatt for gjennom tidene. Øye for øye, og så videre. Verden går sin skjeve gang. Hva kan man gjøre? Mer nærliggende for meg er at jeg kunne lukte røyk i dag tidlig. Det brenner i noe skog på en fjelltopp i det fjerne, slik at i går var det opptil flere fly og helikoptere i aksjon med å “bombe” brannstedet med vann, pluss sikkert et stort antall bomberos – som de kaller brannmenn her i Spania – i aksjon nede på bakkenivå. Jeg så ellers på nyhetene at lønna til en brannmann ligger i gjennomsnitt på 1300 euro i måneden. Herregud. Om noe er både farlig, tungt og skittent – men likevel livsnødvendig å få gjort – så må det jo være den jobben som brannmenn gjør. Dette er imidlertid ikke den eneste kritikken mot lønn og prisforhold slik ting har blitt i dette landet. I går viste de frem en statistikk som sier at i året 1992 var lønnsforholdene jevne mellom Spania og Irland, men i ettertid har lønna i Irland vokst til det dobbelte av hva den ligger på i Spania. De fleste kan bare se langt etter “en normal leilighet” i spanske byer, særlig Madrid og Barcelona, fordi man må jobbe i mer enn femti år – på en gjennomsnittslønn – for å betale for leiligheten.
Det finnes snyltere i samfunnet, men disse er ikke “sosialklienter” og slett ikke “innvandrere”. De som flasketuten peker på kalles også investorer og gründere. Vi har ikke bruk for noen av dem. De er rett og slett utsugere og utnyttere som ikke bidrar til samfunnets drift og vedlikehold. Likevel er det akkurat som om folk er helt hypnotiserte av all skitpraten og de fjonge formuleringene som kommer fra denne kategorien av svindlere, like fra det høyeste politiske nivå og ned til den såkalte mannen i gata som sjelden eller aldri vet sitt eget beste. Vekst i økonomien er bare mannskit og svada. Det betyr ikke noe annet enn at det er flere og/eller “hurtigere” penger i omløp — og enhver idiot må jo skjønne at alle former for vekst, uansett hva vi snakker om, følger en viss form for syklisk omløp. Det finnes et maksimalnivå, og de fleste av det vi kaller “de vestlige samfunn” har forlengst kommet dit; i den forstand at det er bare ikke mulig å fø på flere snyltere. Det vi behøver er flere arbeidere, ikke flere “ledere” og oppfinnsomme finanskunstnere. Man kunne så vidt ane omrisset av hva som egentlig foregår under nedstengningsfasen av pandemien i 2020/2021, når “nødvendige arbeidere” var de eneste som ble tillatt å bevege seg fritt. Har vi noensinne hørt maken til gråtekor og klagesang enn det som kom fra den såkalte politiske høyresiden enn den gangen? De består jo for det meste av folk som snylter på andres arbeid og utnytter alle de “mulighetene” som ligger i samfunnets naturlige virksomhetsområder. Du vet. Borgere. De er ikke verdt fem sure sild.
Det virker passende å avslutte med en tango.
I tilfeldig rekkefølge er viktige og nødvendige yrker: Håndverkere – Helsepersonell -Brann og redning – Ansatte i kollektivtransport- bønder og fiskere. Og så klart mange andre yrker.
De totalt unyttige er: Børs og finansfolk – såkalte analytikere, for gudene vite for alt mulig og umulig.
Vi er etter alt å dømme ganske enige der.