Sannsynligvis finnes det steder i Oslo som ikke er trygge for turister. Jeg vet strengt tatt ikke. Jeg er jo ingen turist. Dessuten skal det veldig mye til for at jeg ikke er det farligste dyret i hundre meters omkrets fra uansett hvor jeg befinner meg og når på døgnet det er. Dette er hovedgrunnen til at jeg aldri blir redd. Hva skal de liksom skremme meg med? Det er latterlig. Uansett hva de har å komme med så er jeg hundre ganger verre. Mer pervers, mer sadistisk, mindre empatisk og sosialt strømlinjeformet. Hvis en hammerhai kan anta menneskeform så vil den være som meg. Byen er bare en jævla søppeldynge av menneskelig elendighet. Det avskummet som vanker der imponerer meg lite. Lillefingeren min er mer dødelig enn hele deres familie og omgangskrets. Fordelen min er at de fleste kan sanse dette. De legger merke til at det “er noe” med meg, men de vet ikke hva. Derfor holder de avstand og dette er eksakt hva jeg ønsket å oppnå.
Hva er det som gjør noe til et farlig strøk? At man kan bli utsatt for overfall og ran? I så fall må man lete lenge for å finne noe slikt i Oslo, men jeg skal ikke påstå at det er umulig. Imidlertid har jeg vært på “utrygge steder” i Colombia. Du vet. På ramme alvor. Steder hvor folk “måler” deg med blikket, for å se om det eventuelt er verdt bryet å konfrontere deg og ta deg ned. Hva er den relative risikoen i forhold til hva de i beste fall kan tjene på jobben? Det ender alltid med at jeg får gå i fred. For det første ser jeg ikke trygg ut. For det andre ser det ikke ut som jeg har noen verdisaker. Så hva er poenget? De små rovdyrene skygger unna og ser etter mer egnede mål. Jeg kan ikke med god samvittighet kalle dem smarte men de er ikke fullstendig idiot heller. De har visse kriterier å forholde seg til og de fleste av dem har ikke råd til å skade seg på jobb. Det handler ikke om sympatier, men om distribusjon av frykt. Profesjonelle ranere og voldsmenn skygger unna hvis de av noen som helst grunn føler at risikoen ikke står i noe rimelig forhold til det forventede resultatet.
Egentlig er det bare komisk at voksne menn går rundt og føler seg utrygge i Oslo, eller for den saks skyld i Hamburg, London, Paris eller Barcelona. Det er ikke realistisk. Livet er jo ikke sånn som på film. Selvsagt kan noe skje med dem, men det er lite sannsynlig. Du må i så fall jobbe for saken. Du vet. Vimse rundt drita full og vise frem mange pengesedler og den typen ting. Kanskje vil det “trigge” noen som har mer desperasjon enn skrupler — men ikke engang dette er særlig realistisk å regne med. Det skal mye til for å havne i den typen bråk i noe som helst land som har ordnede forhold på situasjonen med “politi og røver”. Så langt voksne menn. Men hva med kvinner og barn? Jeg vil si at det er alltid farlig for en kvinne å befinne seg beruset og alene uansett hvor det er. Ikke på grunn av overfallsvoldtekt – som er svært sjelden – men på grunn av diverse uhederlige “hjelpere” som tolker en kvinne med nedsatt bevissthet som en seksuell mulighet. Du vet. Gufne og slibrige typer som vil prøve å utnytte situasjonen. Dette er et realistisk faremoment som ingen kvinne har råd til å ignorere, uansett hva de ellers måtte mene om saken. Om det er “urettferdig” eller whatever. Noen viste meg en gang en statistikk som påsto at halvparten av alle kvinner har vært utsatt for “sexpress” men jeg bare lo av dem. Jeg tror tallet drar seg mer i retning av alle, men det er ikke sikkert at de forstår hva de ble utsatt for. Det “gikk bra” i en relativ forstand men det var bare fordi den mulige overgriperen der og da kalkulerte risikoen og valgte å la være.
