Når skal man si at noe er ekstremvær? Det føles jo litt “galt” å bruke et slikt ord om noe som er normalt, selv om det er dramatisk — og jeg tenker da på det berømte værfenomenet DANA – Depresion Aislada en Niveles Altos – også kjent som gota fria, altså “kalddråpe”, som inntreffer hver høst i Sør-Spania. Det som skjer er at den kalde jetstrømmen som til enhver tid suser rundt Nordpolen bukter på seg slik at en “utposning” slipper taket i resten av luftmassen og flyter sørover som en “dråpe” av svært kald luft som suger til seg varme – og fuktighet – fra overflaten av Middelhavet og danner massive skyformasjoner som er fulle av haggel, torden og det ene med det andre, men altså først og fremst vann. Du vet. Aldeles idiotiske mengder med vann som kommer ramlende ned som regn over de ulykksalige bosettingene som ligger slik til i landskapet at vannet renner i denne retningen. Fjernsynsnyhetene er fulle av slike bilder i dag. Vi har sett dem mange ganger før. Oversvømte hus og gater, biler som dras med av vannmassene og den typen ting. Ekstremvær i Katalonia, Valencia og Murcia, for å være helt eksakt. Det skjedde nå i natt.
Samtidig virker det urimelig å anta at normalt fornuftige mennesker – som de fleste tross alt er – flytter til et sted hvor de opplever oversvømmelse av huset sitt med jevne mellomrom. Sånt er jo brysomt. Flomvannet er fullt av alskens skitt og søle som blir liggende igjen når ting tørker opp slik at det blir en vaskejobb på industriell skala. Hvor mange ganger gidder du å gjøre noe sånt før du bestemmer deg for at nå får det faen meg være nok og flytter? Inntil jeg hører noe annet kommer jeg til å anta at kalddråpene har dratt seg til og blitt både flere og hyppigere over de seneste tiårene. Det er som sagt vanskelig å se for seg at folk frivillig la seg i veien for flomvannet i gamle dager. Det er greit nok at åker og eng står under vann av og til, men du vil jo helst ha huset ditt litt sånn oppi høyden i forhold til forutsigbare ting. Ergo har vi forlatt den forutsigbare sonen og bevegd oss inn i en ny virkelighet. Jeg kan ikke bevise dette med tall og statistikk, men det virker som en rimelig slutning, alt tatt i betraktning. Her hvor jeg bor har vi nå hatt sesongens første kalde natt, med like under ti grader, mens i sør har de altså apokalyptisk uvær med gater som forvandles til elveløp og hele pakka. Sic transit gloria mundi. Konsekvensene av klimaforandringer har blitt fysisk merkbare for alle.
Vi avslutter med et klassisk – og til temaet relevant – amerikansk musikkstykke fra året 1976.
