Tidligere i livet har jeg ikke helt forstått uttrykket dødsvarmt selv om jeg har brukt det ved et par anledninger. Nyhetene melder om folk som har omkommet på grunn av “varmesjokk” utendørs og folk som har hoppet entusiastisk uti kaldt vann og mistet styringen på kroppen på grunn av dette, med drukning til følge. De hadde en greie om det fordi de fleste ofrene for slike drukningsulykker var unge menn som i utgangspunktet var svømmedyktige og hadde bra fysikk, men så viser det seg altså at du ikke uten videre kan gå fra overoppheting til kraftig nedkjøling. Kroppen protesterer. Han eksperten sa at dette ikke nødvendigvis er farlig hvis man beholder roen, kommer seg over på ryggen og fokuserer på å flyte i de tyve sekundene eller så det vil ta mens krampetilstanden avtar. Hvis du får panikk ender du med å trekke vann inn i lungene og derfra og ut er ikke veien lang. Dette var interessant – på en morbid måte – for det hadde jeg aldri hørt om før. Nye og sikkert spennende måter å krepere. Ved denne alderen ville jeg neppe bare hoppet uti noe vann, men hvem vet hvis jeg var i tyveårene, for den gangen var jeg jo fullstendig fette idiot, troendes til hva som helst.
Det er som jeg har sagt et par ganger nå: Du må være forsiktig hvis du befinner deg utendørs når termometeret ligger og vaker rundt førti grader. Nyhetssendingene har elskverdigst presentert alle mulige slags leger og eksperter på anatomi som forklarer i detalj hva som skjer med deg og hvorfor det kanskje allerede er for sent når du merker symptomene. Vi er jo ikke laget for å tåle slik varme — men vi kan likevel håndtere temperaturen hvis vi tar de korrekte forholdsreglene, først og fremst å få i oss nok vann, som er ganske mye mer enn hva du tror. (For flere opplysninger om saken, søk på nettet.) imidlertid var det bare tyve grader i natt og gjennomtrekken føles frisk og livgivende, i motsetning til de mellom 25 og 28 jeg typisk har levd med den siste uken. Ganske pussig hvor mye bare noen få grader har å si for trivselen. Heldigvis er greia over for denne gang, men det blir neppe den eneste varmebølgen i år. Jeg mener, på nyhetene blir den jo kalt “den første” og dette antyder at de venter flere. Ikke et problem man opplever ofte – eller i det hele tatt – i Norge, hvor rekorden ble satt den 20. juni 1970, i Nesbyen, Buskerud, og er på bare 35,6 grader, ihvertfall så langt de offisielle målingene vet. Det kan jo hende at det har gått noe over dette på noen steder noen ganger, men det er i så fall anekdotisk. Spania er som alle vet et mye sørligere land slik at de norske rekordene for høy temperatur parkeres regelmessig. Rekorden har de registrert i Sevilla i 1995, med hele 46,6 grader den 23. juli det året. Ingen liker sånt. Vi håper det aldri blir så varmt noensinne igjen (men regner med at det blir enda verre).
Vi setter strek der, med litt smakfull amerikansk tungrock fra året 1999. (Det tar av etter tre minuitter.)
