Som vi til stadighet sier i denne spalten så er ikke smak diskutabelt. Folk liker det de liker. Ikke vet jeg om det er et poeng at ting klumper seg – verden er jo tjokk full av ting jeg ikke forstår – men hvis du vil ha lett og luftig ris så må du vaske den før koking. Poenget er å bli kvitt overflødig stivelse som legger seg utenpå riskornene og virker som et bindemiddel under kokeprosessen. Jobben er enkel. Ha den rismengden som skal brukes i en bolle og tilsett kaldt vann. Bruk så hendene til å røre litt rundt slik at vannet blir blakt, skyete og melkeaktig. Hell av vannet og tilsett nytt vann. Gjenta vaskingen og hold på slik helt til vannet forblir klart og blankt. Da er risen ferdig vasket og klar for koking. Dette er bare ett av mange gysens eksempler på ting folk gjør – eller ikke gjør – når de lager mat. Jeg har mange, men vi gidder jo ikke å bruke tid på å dvele ved feiltagelser og andre negative elementer i livet. Vi fokuserer istedet på å få jobben gjort på korrekt vis. Vi aksepterer samtidig at selv om dette er vår fokus og vi gjør så godt vi kan så kommer vi likevel til å føkke opp og mislykkes ganske ofte. Sånn er det bare. Hva kan jeg si? Spar på bannskapen og de emosjonelle reaksjonene. Berg det som berges kan, kast resten og begynn på nytt. Annen råd er uråd. Vi kaster jo ikke bort verdifull levetid heller.
Under den mørke middelalderen – nærmere bestemt på 80-tallet – pleide jeg å samle på kokebøker. En ganske dustete greie, men sånn er jo mennesker. Mange har ting de samler på uten at de kan redegjøre for hva som motiverer dem til dette. Det føles riktig? Hvem vet. Greia er uansett at nå i dag er det nesten ingen saklig grunn til å samle på kokebøker fordi uansett hva slags informasjon du behøver så ligger det på nettet. Kanskje ikke på norsk men definitivt på engelsk, det er bare å plotte inn forespørselen og vente i omtrent et tidels sekund på hundrevis av svar. Hvordan koker man ris? Millioner av mennesker har lagt ut svar på dette spørsmålet — samt ethvert annet spørsmål man måtte ha om matlaging. Derfor føler jeg at det er liten grunn til å skylde på informasjonsknapphet hvis man er så frekk å si at man ikke kan å lage mat. Herregud. Enten er du bare lat eller så er du evneveik. Som sagt, uansett hva du har lyst til å lage så finnes det alle nivåer av fremgangsmåter grundig beskrevet ute på nettet. Enten du er nybegynner eller ekspert. Det er en pussig og litt skremmende form for analfabetisme når folk ikke skjønner hvordan de skal finne og følge enkle instruksjoner på nettet. Jeg godtar selvsagt visse former for spastiske læringsvansker hvis dette er problemet, men om du er normalt god til å forstå menneskespråk så ser jeg ingen akseptable unnskyldninger for å være uinformert. Det er rett og slett ikke respektabelt.
Av og til vikler jeg meg inn i diskusjoner på nettet. Jeg har jo mange synspunkter som er “litt kantete” og derfor ikke alltid til å svelge for normies, altså “de normale”, eller borgerskapet om du vil. For eksempel dette med at jeg vil ikke beskrive vår art – homo sapiens – som intelligent, men heller som sinnssyk. Du vet. Den psykotiske apen. Bare se deg rundt så vil du fatte poenget mitt. Se på nyhetene. Hva fanden er det folk driver med? Nettopp. Fette sinnssyke. Men det er ikke noe jeg kan gjøre med det, med mindre tingene så å si ramler ned i fanget mitt, så jeg passer mine egne saker og forholder meg “disengasjert” til verdensproblemene. Joda javisst, jeg skriver om ting, men det er så langt ifra det samme som å ta tak i dem og gjøre noe med sakene. Det er viktig å være realistisk. Hva skal poenget liksom være med å gå rundt og føle seg stresset eller deprimert på grunn av ting man uansett ikke kan gjøre noe med? Det virker ikke klokt. Man må jo sette inn de små kreftene man har der hvor de kan gjøre nytte for seg, ikke sant? Så får man heller drite i at verden der ute går til helvete i sakte film, med fyrverkeri, allsang og hornorkester til. Det eneste personlige ansvaret man har – etter mitt syn – er å ikke direkte bidra til jævelskapen. Ikke vær en dust. Ikke vær medlem av ondskapens arbeiderklasse, det vil si alle de små og nesten kraftløse individene som hver især ikke har noen makt, men når du legger sammen all deres innsats på alle nivåer hver eneste dag, så blir det faktisk en ganske stor ødeleggelsesmaskin utav det. Troll på nettet, kjipe typer som oppfører seg smålig, skadefryd, hevn, hat, sosial sadisme og den typen ting. Vis en bedre moral enn dette hvis du vil være respektabel.
Vi setter strek med en hitsang fra året 1977 (her i et konsertopptak fra 1978).
