Som alle vet var det Alfred Sauvy som i året 1952 oppfant konseptet “den tredje verden” – i artikkelen Trois mondes, une planète, publisert i magasinet L’Observateur den 14. august – modellert etter den franske “tredjestanden” som fremkom i tilknytning til Den franske revolusjonen (1789-1799). Tanken var at “vesten” utgjør den første og “kommunistblokken” den andre verden, mens røkla – i hovedsak diverse fattige land og tidligere kolonistater – altså var den tredje verden. Hva kan jeg si? Det var slik folk tenkte den gangen. Det har skjedd mye siden 1952, men ikke så mye. I løpet av 1980-tallet ble det vanlig å snakke om third world blindness – tredje verdens blindhet – uten at det går an å stadfeste eksakt når og hvor dette uttrykket først dukket opp – og det skal innrømmes at jeg selv brukte det relativt hyppig gjennom mange år, for å sette lys på en særlig form for fornektelse av humanitært ansvar som du typisk finner blant diverse evneveike troll som tror at alt handler om penger, nærmere bestemt den inneværende regnskapssesongens profitthensyn.
Jeg vil imidlertid ikke karakterisere meg selv som snill, snarere som superkynisk, fordi “tre verdener på èn planet” er jo en modell som åpenbart har sine problemstillinger, hvorav den fremste av dem er at trøbbel sprer seg alltid, i den forstand at hvis det skjer noe jævelskap i den ene enden av verden så vil du snart også merke dominoeffekten i den andre enden. Sjekk hvor mange historiske referanser som helst. Den eneste variabelen er tid, og den har skrumpet inn til å være en nærmest ubetydelig skrukk i vår egen tidsalder av internett og global handel. Poenget mitt er at det er en investering i eget hjemlands sikkerhetspolitikk å yte bistand til nødstedte og kriserammede regioner i andre deler av verden, fordi hvis vi ikke tar hånd om problemene der de er – og så snart de dukker opp – så vil det jo raskt oppstå en spredningseffekt som “smører” elendigheta ut over et større område, særlig i form av flyktninger og folkevandringer. Det er uansett hvordan du måler det mye billigere å ta tak i problemene på en robust måte så snart de oppstår heller enn “å vente og se” eller en hvilken som helst annen handlingsforlammet mellomløsning. Jeg mener, alle vet jo allerede dette i og fra sitt eget liv og sin egen husholdning, gjør de ikke? Når du utsetter problemene vil de bare vokse.
Den tredje verden både som uttrykk og som fysisk realitet har til en stor grad forsvunnet nå i 2026. Det har tilkommet flere og annerledes konfigurerte “politiske blokker” enn det typiske opplegget med øst og vest fra Den kalde krigens tid, men vi har også fått nye og uventede problemer, som for eksempel at konstellasjonen USA og Israel – med sine lakeier og allierte – nå utgjør de fremste fiender av menneskeheten både i tanker, ord og gjerninger. Men dette er åpenbart ikke noe som folk “ønsker å se” og langt mindre forholde seg til i praktisk handling. Det kom inn en nyhet i morgentimene her om at USA nå “har overtatt sikkeheten på permanent basis” overfor Grønland, hvilket betyr at danskene – slik danskene gjør – har bøyd kne foran nazistene. Igjen. Det er for tidlig å si hva dette vil utarte til, men det virker svært sannsynlig at det vil bli igangsatt noe slags prosjekt med oljeboring på Grønland før presidentperioden hans Donald Trump utløper, altså innenfor en tidshorisont på to år. Det blir sikkert noe annen jævelskap også, men det er jo som alle vet vanskelig å forutse hva en uberegnelig type kommer til å finne på rundt neste hjørne. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at det kommer til å bli både stygt og dumt. Et annet innkommende “signal” er at tyskerne nå har mottatt sine første F-35 fly, som betyr at Europas sentrale forsvarsmakt kommer til å være sårbar overfor USA og Israel, som jo samarbeider om å bygge denne flytypen. Det er mye avansert elektronikk i flyene og den kan selvsagt “skrus av” slik at flyene i praksis blir ubrukelige dersom tyskerne skulle finne på å si eller gjøre noe som ikke behager leverandøren. I mellomtiden fortsetter den mildt sagt idiotiske krigen i Iran, som også sakte men sikkert sprer seg utover i regionen og ellers, og den fremste av alle konsekvenser dette trekker med seg er verdensomspennende inflasjon. Alt blir dyrere. Foreløpig har det ikke vært særlig merkbart, men det skal snart komme noen smertefulle hopp i globale matvarepriser.
Vi avslutter med kapitalismens nasjonalsang – “alle mot alle” – fra 1994.
