Amerikansk referanse: UNFTR (Un-Fuck The Republic)
De store internasjonale sakene i dette øyeblikk er KKK-konstellasjonen: Krig, klima og kunstig intelligens. Vanlige folk får gjort lite med noen av delene, så hvorfor bry seg? I den grad det snakkes om slike saker på jobben og i fritiden ute blant den norske befolkningen så handler mesteparten sannsynligvis om å for eksempel terge noen ved å si ting man vet at de ikke liker, eller søke bekreftelse på at man selv har rett i sine vage følelser tilknyttet et sakskompleks man forstår dårlig. For det er jo til enhver tid slik at folk nekter blankt å ta til seg kunnskap. De avskyr både kunnskapen i seg selv og sånne som går rundt og sprer greiene. Det finnes ikke noe et gjennomsnittsmenneske hater mer intenst enn kunnskap. Som alle vet er jo problemet at ingen liker å føle seg dum. Du vet. Jo dummere de er jo dårligere liker de å føle seg sånn. Hvis de eksponeres for kunnskap kommer denne følelsen og tar dem. Dette er hva ting handler om. Kunnskap og alvorlige saker ødelegger godfølelsen man må ha for å tøysekose og dullerulle nedi følsegjørma. Det lar seg ikke fornekte. Alle forstår at jo mer du vet jo mer vet du at du ikke vet. Bare ved å vite lite kan man føle seg sikker i sin sak.
På fagspråk (engelsk) heter dette VUCA-problemet. Volatility, uncertainty, complexity, ambiguity. Det erstatter hva man tidligere kalte krigståke i forskjellige former for strategitrening både innenfor forsvaret og i sivile sammenhenger. Altså det at du må fatte raske og skjebnesvangre beslutninger i en kontekst av lite og dårlig informasjon. Hvis vi “zoomer ut” og betrakter fenomenet på større avstand legger vi straks merke til at dette er en almenngyldig regel i alle livets forhold. Ting er alltid ustabile, usikre, komplekse og tvetydige. Det er vanskelig (ofte umulig) å se “den lange rekkevidden” av de beslutningene man er nødt til å ta i øyeblikket, fordi det å ikke gjøre noe er heller ikke et aktuelt alternativ. Du må handle men du vet ikke hva dette vil medføre. Hva er rett handling? Dette går aldri an å vite med sikkerhet, men vi kan selvsagt måle ting i forhold til deres statistiske sannsynlighet. De spesielt interesserte kan utforske bayesiansk statistikk på egen hånd for å danne seg litt oversikt over problemets natur, mens vi andre bare marsjerer videre i vår private krigståke av dårlig informasjon og urealistisk tro på at “man har rett” i sine antagelser. Sånn fungerer samfunnet, i store trekk. Det er en konspirasjon av evneveike troll som forlanger mange privilegier men er lite villig til å ta ansvar og forbedre sin egen kunnskapsbase. Sivilisasjonens forbannelse består i å gjøre overlevelse så enkelt at du tror dette er naturlig. At det er en selvfølgelig rettighet som myndighetene plikter å levere gratis – og på flyvende flekken – til alle som vil ha.
Vi avslutter med en pianoplonkende syngedame fra den svart-hvite tidsalderen.
