Som vanlig har jeg en kontinuerlig strømmende fjernsynssending fra RTVE.es gående på en flatskjerm i stuen. Dog skal det sies at lyden er sensurert. Jeg forholder meg bare til bildene, inkludert grafikkbåndet nedenfor som gir en viss tekstlig følelse for hva som foregår. Det har handler mye om Frankrike denne helgen (selv om de akkurat nå er mest opptatt av høststormene i Sør-Spania). Kommer det en revolusjon? Forholdene er jo ganske lik hvordan ting var da franskene gikk fra konseptene i 1789 og giljotinerte hele adelsstanden. Du vet. Beinharde livsvilkår for “folk flest” mens de rike bare blir rikere. Saken er – nå som da – at samfunnet ikke mangler penger, men fordelingsnøkkelen for hvem som skal få hvor mye av hva og hvorfor er litt ute i kålåkeren. Frankrike har høy gjeld. Det er sant. Men de har også mange perverst rike folk, så der kan de jo begynne. Ingen blir rike fordi de fortjener det. Hva det handler om er å manipulere markedene og spille på systemene. Utnytte mulighetene uten skam eller blygsel og prompe rett i ansiktet på de som kritiserer opplegget. Det er sånn du blir rik. Du må bare ta deg til rette og være frekk som en flatlus. Kreve høye priser for alt og la deg henfalle til et aldeles psykotisk raseri overfor alle som våger å si noe. Etterhvert vil folk venne seg til at dette er tingenes naturlige tilstand og slutte å tenke på det. De fleste er jo redde og feige. Ynkelige klynkere som går og gjemmer seg heller enn å ta noen konflikter de ikke absolutt må forholde seg til, hvilket bringer oss til problemets natur.
Revolusjonen kommer når folk klikker totalt. Når de ikke kan skvises hardere og tynes mer. Når de får en følelse av at de kommer uansett til å dø så de kan likesågodt kjempe for livet frem til øyeblikket kommer. Det finnes i virkeligheten ikke særlig mange “revolusjonære typer” fordi folk vil jo typisk helst bare være i fred og holde på med sine egne greier. De har ikke lyst på noe bråk. Kall det gjerne husfreden og innse at nesten alle vil finne seg i svært mye – ikke alt men temmelig mye – før de tilter og går berserk, men når dette øyeblikket først kommer så vil det ta en stund før de roer seg ned igjen. Det har vært plyndring og ødeleggelser i Frankrike. De herskende klassene er indignerte og krever at de skyldige må få sin straff. Fortsatt er det ingen som tror at hele mannskiten er ute av kontroll. De regner med at politiet etterhvert skal få kontroll over de protesterende menneskemengdene sånn at alt kan vende tilbake til business as usual, men jeg er blant de som ikke tror dette. Ting er alvorligere enn som så. Fikk du ikke med deg hva som skjedde nå i sommer? La du ikke merke til alle som døde på grunn av hetebølgene? Og verre skal det bli. På spansk fjernsyn snakkes det om stormen. Det er blæst og idiotiske mengder med regn i sør. Torden og lyn. Naturen er ute av likevekt, inkludert menneskenaturen. Ordet krise dukker opp i annenhver setning som ruller over fjernsynsskjermen. Hvilken vei bærer dette? Jeg håper ting vil roe seg ned men jeg tror ikke på det. Svovelduften av verdenskrig har blitt alt for sterk. Det er alt for mange som ikke føler at de har noe å tape så de kan liksågodt gå ut i gatene og møte døden der.
Vi avslutter med en munter liten trudelutt om temaet fra et norsk band.
