Man merker at folk blir litt gretne, liksom. Værmeldinga sier at termometeret skal legge seg over 40 i de verste områdene, i praksis Sevilla, Cordoba og der nede. El Bierzo og resten av “norden” havner bare på 32-35 i verste fall, pluss at det blir tropenetter (over tyve grader). Imidlertid ser vi på 40 grader i Zaragoza også, og det er visstnok noe nytt. Alle vet at Andalusia er heavy på varmen, men hva skjer i Aragon? Igjen takker jeg skjebnen for at jeg ikke plasserte meg der, som var et aktuelt alternativ ganske lenge. Saken er at jeg har studert de historiske temperaturkartene ganske nøye. Det er helt greit for meg at makstemperatusen ligger rundt tredve og at de typisk får litt snø om vinteren, men jeg skygger banen når det er sannsynlig at det vil bli over førti grader der om sommeren. Herregud. Det er jo ulevelig.
Det finnes sikkert optimeringspotensial, men så langt er jeg svært fornøyd med der jeg har havnet. Selvsagt var det en ikke-lineær prosess som førte dit. Sånn er det jo alltid med meg. Typisk at jeg har planer, forberedelser og data kommende ut av øra, men når det skal handles ender jeg som regel med å fravike hele smæla og følge “intuisjonen”. Du vet. Ofte bent frem overtroiske elementer som presenterer seg i synsfeltet mitt og “peker på noe”, som ikke akkurat er direkte sinnssykt men det er ikke fornuftsmessig basert heller. Imidlertid tilsier all min erfaring at jeg jobber best på den måten, selv om det gir meg forklaringsproblemer i etterkant. Tenk på det slik: Navigasjon gjennom livet handler om å ta ut kurs basert i de rådende naturforholdene, men man kan ikke verken sette eller endre kurs så lenge skipet ligger til kai. Først må man komme seg i bevegelse, så kan man frike ut med improviserte saltoer og dansetrinn.
Som tidligere nevnt har jeg en skokk med fjernsynskanaler, men ingen av dem er “internasjonale” — så det finnes ikke noe CNN, Sky 24 News og den typen ting, jeg er nødt til å takle det spanske språket eller glemme det. Man lærer jo ofte raskt når man bare må, ikke sant? Men herregud så fort de snakker. Ikke absolutt alle sammen, men det virker som om et flertall av spanjolene går inn for å sette verdensrekord i hurtigsnakking. Mye flyr over hodet mitt men jeg skjønner nok til å sette ting i kontekst. (Bildene hjelper jo også slik sett.) Verdensnyhetene er hva de er. Samme gamle elendigheta, med grådige tosker til menn og forfengelige troll til kvinner. Ambisjonene kjenner visst ingen grenser — men det gjør dessverre de elementene som utgjør virkelighetens fundament. Fysikken lar seg definere og avlese, slik at man kan behandle det som systemiske data, men idiotiet er noe formløst som fyller alt tilgjengelig rom og fremtvinger handlinger man ikke tror før man ser dem. Her om dagen var det en snut på fylla som drepte en kis. Politimannen var selvsagt ikke i tjeneste akkurat da, men han må likevel ha følt pliktens kallelse fordi han tok halsgrep på drapsofferet og holdt det helt til han døde. Som alle vet kalles dette asfyksasjon og problemet består i at man blokkerer blodtilførselen til hjernen, noe som kan være dødelig før et minutt har gått hvis man er “uheldig”. Folk er rimeligvis fly fette forbanna, fordi selvsagt ble hendelsen filmet fra et dusin vinkler av folk som så det som skjedde. Det er åpenbart at polisene – det var to av dem – var ravende dritings både før, under og etter hendelsen, med ustødige bevegelser og brautende kjeftbruk. Herregud.
Hva skjer når snuten dreper noen i Spania? Jeg aner ikke, men jeg vil tippe omtrent det samme som i Norge, hvor alt selvsagt henger på hvordan det skjer. Enten man er purk eller skurk er imidlertid saken nå for tiden at “alle” går rundt med et (etter måten) høykvalitets videokamera på seg, og de nøler ikke med å ta opp ting de ser som enten er slik at de kan selges til nyhetskanaler eller på andre måter er interessante, bevaringsverdige og det ene med det andre. Det er jo ikke bare “ord mot ord” når et dusin tilfeldig forbipasserende har filmet det som skjedde fra alle mulige vinkler, inkludert alt det dustete de to drita polisene liret ut av seg mens det foregikk. Skal man tippe noe? De får definitivt helt sikkert sparken, men sannsynligvis også “noen års fengsel” etter at rettssystemet er ferdig med saken. Skal man spå noe videre? Folk må jo ha en jobb, ikke sant? Kanskje de senere havner i noe slags lugubert vaktselskap som opererer i grenseland mot den kriminelle verden? Men nok om det. Verken frustrasjon eller fantasier kan endre ting som allerede har skjedd. En idiot vil alltid finne en anledning til å aktualisere og manifestere sin idiotnatur. (Dette er en omskrivning av noe som en gang ble sagt om visse individers Buddha-natur.) Du vet. Sånn fungerer karma. Til en viss grad har vi alle fri vilje til enhver tid, i den forstand at vi kan velge det ene eller det andre fra et antall alternativer vi kan observere, men selve konteksten som valgmulighetene står i handler om hva slags karma man har. Hvorfor ender noen med å bli mordere? Vi kan i det minste si at en bakgrunnsårsak er at de ikke har kategorisk utelukket dette alternativet. Det er en åpen mulighet. Om og når det i så fall skjer handler i grunnen mest om tilfeldighetenes spill.
Vi avslutter med litt tysk dørti fønk fra 70-tallet:
