Chimba parce er typisk slang fra Colombia og ikke nødvendigvis noe de forstår i Spania, men det betyr jævlig bra på norsk, eventuelt det er kult, eller lignende (uttrykket kan brukes på flere måter). Saken er at den dag i dag har Colombia rekorden for best kaffe som jeg noensinne har kjøpt i det lokale supermarkedet (som het Exito der borte) men jeg håper jeg finner noe tilsvarende i Spania til slutt. Nå er jo ikke Spania et kaffeproduserende land – i motsetning til Colombia – så det kan være noe der — men ifølge statistikken så er colombianere den største gruppen av innvandrere til Spania, slik at det er ikke urimelig å håpe på at de tar med seg sin egen smak for kaffe. Den beste kaffen skal jo være svart og sterk, brygget på blanke, fine og feite kaffebønner som man maler selv rett før bruk.
Jeg gadd ikke å lete mye etter hvilke land flest nordmenn flytter til – det åpenbare svaret er Sverige – men noe interessant er at antallet utflyttede nordmenn har ligget nokså jevnt på 10.000 i året helt siden 1972 (SSB-statistikken går ikke lengre bakover). Ellers er det vel slik at de rikeste pensjonistene flytter til Sveits, mens de normale drar til Spania. Det er sikkert flere variabler i bildet men jeg har selv egentlig aldri vurdert seriøst noe annet alternativ enn Spania, så det er der ting lander for meg. Det er ikke urimelig å anta at spanske kaffemerker i hovedsak handler sin råvare fra spansktalende land, først og fremst fra Colombia, men hva vet jeg? Det er vel minst like mye et prisspørsmål som noe annet. På pakningen til den kaffen jeg bruker for øyeblikket står det ikke angitt noe produksjonsland, bare at produktet er tilvirket i henhold til etiske regler. Så da er det vel en blanding av kaffebønner fra mange ulike land, skulle man anta.
Da jeg bodde i Norge gikk det i klassisk kaffetrakter, men da jeg ankom Spania byttet jeg først til presskanne, siden til den typen espressokoker som “alle” har – i den grad de har espressokoker – og som steamer vannet under høytrykk opp til selve kannen på toppen. Dette er i det store og hele den formen for kaffekoker som jeg har brukt mest gjennom livet, så det er litt return to basic liksom, hvilket selvsagt innebærer at jeg nå også bruker melk i kaffen, sånn som alle andre i Spania. Du vet. I Norge er det jo lagt opp til at du enten får kjøpt kokekaffe eller filterkaffe når det kommer til brenning og malingsgrad, mens her er kaffen espressomalt med mindre du går noen omveier for å finne annet. I praksis betyr det at du kan kjøpe bønner og male dem selv hvis du ønsker et alternativ til den typisk “snusmalte” kaffen — som jeg gjør noen ganger, men det blir ikke så mye bedre enn det espressokokte produktet at jeg gidder. Derfor blir hverdagskaffen “typisk spansk” fordi det er sånn ting er lagt opp heromkring. Det funker bra nok.
Strengt tatt vet jeg ikke hvordan opplegget er i Norge nå om dagen, men jeg gjetter på at det er enklere å finne espresso enn før om årene. Jeg begynte med “espressokanne” på 80-tallet og da ble dette regnet som litt sært og du kunne ikke typisk få kjøpt “snusmalt” kaffe annet enn i spesialbutikker, men jeg var den gangen fast bestemt på at jeg ville ha slik kaffe som man fikk kjøpt i Spania – jeg etablerte tidlig et forhold til “mitt ferieland” slik sett – og jeg har aldri vært i tvil om at hvis noen overhodet får til å lage noe som helst, så er det også innen rekkevidde for at jeg skal få det til. Det er bare et spørsmål om øvelse og tålmodighet. Har du viljen så finner du alltids veien, som de sier i England. Hvorfor skal man være fornøyd med dårlig kaffe? Det er jo ikke særlig vanskelig å lage bra kaffe med sine egne hender, så jeg stiller meg egentlig uforstående til de som ikke engang prøver — men klage det skal de. Sutter og bæs. Uten tvil det mest irriterende jeg kan komme på. Hvis du er så jævlig misfornøyd, hvorfor gjør du ikke bare noe med situasjonen? Kanskje de frykter at de skal havne i en posisjon hvor de “ikke har andre å skylde på enn seg selv” og det er jo heller ikke bra. Uansett er jeg sterkt allergisk overfor den mennesketypen. Jeg forstår dem ikke.
Det virker passende å avslutte med en norsk sang om “gamle dager”.
