Det direkte sitatet fra Johannesevangeliets kapitel 8, vers 31 har en noe annen ordlyd og en helt annen mening, men nå er det jo slik at djevelen leser også bibelen – uten at jeg helt forstår hvorfor – og kommer deretter med sin egen fortolkning av hva ordene betyr, slik som er å forvente for eksempel fra advokater som fører sak. Sannheten skal frigjøre deg er jo et korrekt utsagn hvis man henvender seg til noen som har viklet seg inn i et nettverk av løgner, hvilket beskriver omtrent alle levende mennesker. Men hva er egentlig sannheten? Filosofisk sett er det et meningsløst begrep, fordi mennesker har ikke evnen til å forstå slike ting, men sannhet er ikke desto mindre et aktuelt konsept i rettssaker og andre situasjoner når det går an å enten snakke sant eller lyve i forhold til en sak. Dessuten har vi også det Ibsen kalte livsløgnen, som i sin korteste forklaring er “det folk tror på” og som de bruker mye energi på å forsvare med nebb og klør.
Hva er det mest perverse mennesker har funnet på? Jeg vil svare religion. Imidlertid er det bare evneveikt jåss å stanse der, fordi antireligion er til religion hva antimaterie er til materie, det vil si noe som smeller når man bringer tingene inn i nær kontakt med hverandre, men det å mislike religion – hvilket er en legitim følelse å bære på – sier jo ingenting om hva som egentlig foregår med pasienten og hvorfor de har blitt smittet av denne sinnssykdommen. Teknisk sett snakker vi om en paranoid vrangforestilling som det er noe henimot umulig å kvitte seg med fordi dette hjerneviruset har blitt installert på et så dypt nivå at det lar seg vanskelig fjerne – eller engang belyse – uten at pasienten henfaller til panikkangst. De tror så sterkt på dette fjollete våset at det har antatt karakter av “virkelighetsoppfatning” hos dem. Og som alle vet: Hvis du går til angrep på folks virkelighetsoppfatning og latterliggjør alt sånt som de tror på og holder hellig så bør du helst ikke bli forbauset over at de reagerer med hat og raseri til en slik grad at du kanskje befinner deg i akutt livsfare og kan bli nødt til å løpe fra stedet så fort du kan.
Fra min synsvinkel er det ikke relevant om pasienten er hindu, buddhist, jøde, muslim, hedning eller kristen. De er alle ekle idioter og forskjellen er ikke større enn mellom røde og grønne seigmenn pakket i en plastpose med helseskadelig sukkerkliss. Siden kan vi selvsagt nyansere bildet ganske mye og snakke om ondartet og godartet manifestasjon av fenomenet religion; sett i relasjon til samfunn, moral og menneskerettigheter, men da gjør vi i prinsippet det samme som når vi nyanserer mellom svært skadelige og relativt harmløse rusmidler. Det beste er å ikke bruke noen av dem, men om du absolutt må ha det så er det “bedre” å røyke cannabis enn å sniffe kokain, relativt sett, i en pragmatisk virkelighet hvor det ikke finnes noen perfekte løsninger, bare “begrensning av skadevirkninger” gjennom fatting av nominelt kloke valg når man står overfor dilemmaer av typen “henges eller skytes”. Saken kan diskuteres i det vide og brede, men enden på visa vil alltid bli at hvis folk må ha en religion så er det best om de velger et av de godt organiserte og registrerte tiltakene som anerkjenner statsmakten og Norges lover heller enn noen slags ekstremistisk dødskult. Det virker jo ikke realistisk, eller engang rettferdig å gå inn for å forby den ene, andre eller eventuelt alle religioner. Det strander på hva jeg nevnte i første avsnitt; at mennesker ikke har evne til å kjenne sannheten. Alt vi kan gjøre er å tro. Dermed vikler vi oss selvsagt inn i det tidligere nevnte nettet av løgner, men sånn er jo folk. Hvis de må velge mellom ubehagelige sannheter eller komfortable løgner, hvilket alternativ ville du ha veddet penger på? Alle vet allerede svaret — og dermed går det som det går.
Vi avslutter med en nyere produksjon fra en av 60-tallets musikalske helter.
