Buddhistene kaller dem edle sannheter og den første av dem sier at livet inneholder lidelse (dukha). Den andre er at lidelsens årsak er tanha, som på norsk vanligvis oversettes med begjær (eller grådighet); trangen til å eie og kontrollere, oppnå ting som ikke varer. Selv er jeg imidlertid mer en klassisk europèisk eksistensialist, så jeg bruker ordet ambisjon i den samme betydningen, men er ellers enig med buddhistene i at lidelse er en funksjon av uforstand. Egentlig er det litt galskap hele greia, fordi hver generasjon som kommer og går opplever jo det samme: Du blir ikke lykkelig av å samle på ting, selv om det er fine ting og du har mange av dem. Du vet. En komplett samling. Det du alltid ønsket deg. Så snart du har oppnådd det kommer tomhetsfølelsen og tar deg. Hva er meningen med det hele? Det åpenbare svaret er at det finnes ingen mening — bare den du lager selv og bruker som “forklaring” på alt du gjør og tenker.
Her er et interessant spørsmål: Finnes ondskapen? Altså objektivt sett, som en egen greie, ikke bare som et ord vi bruker for å beskrive ubehag og forferdelige ting. Jeg vil hevde ja og identifisere det som tanha, eller altså ambisjon. Et begjær etter penger, eiendom, dominans, makt, andres beundring og respekt, du vet allerede hva greia er. Problemet er at alle vet hva greia er. Ondskapen er en del av menneskenaturen. Vi ser den i arbeid hver eneste dag. Det er aldri noen tvil om saken. Selvsagt finnes ondskapen og like selvsagt er den banal og hverdagslig. Nærmest kjedelig og familiær. Det er etter måten sjelden at ondskapen fremstår som noe stort og mektig. Som regel består den bare av kjipe småting og privat skadefryd. Du vet. Den hemmelige gleden man noen ganger føler over andres ulykke. Det er dem vel unt. Vi vet at mennesker er onde. Vi vet også at mennesker ikke bare er onde, men at de er tilbøyelige til å velge det alternativet som tjener dem best og derfor går det som regel slik som de rike og mektige ønsker. Du vet. Det lønner seg jo å spille på parti og hjelpe de som har makt og midler til å belønne deg for innsatsen. Derfor går det som det går.
Et annet ord for ondskap er korrupsjon og dette fungerer litt på den samme måten som alkoholisme. Altså noe du har fått smaken på og som deretter utgjør en nærmest uimotståelig fristelse som du må brytes med hvert minutt av hver dag for å ikke henfalle til. Ondskapens tiltrekningskraft er konstant. Den ligger alltid der og murrer, som en lyd i bakgrunnen av alt du noensinne ser og erfarer. Det er jo så enkelt. Det er en selvfølgelighet. Du kan bare ta det. Ta pengene. Ta en drink. Kjenn hvordan det flyter inn i deg og fyller sjelen med varme og mening. Samfunnet er lagt opp til at du skal være svak men finne din styrke i ondskapen. Budskapet kommer fra alle kanter. Ambisjon hylles som et menneskelig under, en drift i sjelen som gir livet mening, fyller lommeboken og skaper fremgang i samfunnet. Bare tenk på alt du kan kjøpe hvis du oppnår flere penger. Bare tenk på hvordan folk vil se på deg og ønske å tjene deg hvis du oppnår mer makt. Du kan bli hva du vil og gjøre hva du vil. Du kan bli stor. Et navn alle kjenner. Du kan bli rik. Aldri mer behøve å velge hva du skal prioritere i budsjettet ditt fordi du kan få alt du vil ha. Betalingsdyktighet åpner alle dører for deg — og fremkaller et smil i alle ansikter som ser på deg. Det er deilig å være den viktigste personen i rommet.
Vi avslutter med et gresk tungrockband som synger om et spansk revolusjonært slagord.
