Epstein ble til et forbudt søkeord

Jeg er ikke selv særlig interessert i TikTok men jeg hører jo sladderen. Appen ble nylig overført til en eiergruppe som har forhandlet frem et opplegg over de seneste par årene — men ByteDance – som fant opp greia til å begynne med – skal beholde en eierpost på omtrent tyve prosent. Noe mer vet jeg ikke om detaljene. Inntrykket mitt er imidlertid at kontrollen over appen nå ligger hos Ellison-familien, som er markerte støttespillere til Donald Trump og også profilerte “venner av Israel” i likhet med den avdøde finansmannen Jeffrey Epstein. Han er jo litt fremme i media for tiden. Gudene vet hvor mye som blir sagt og skrevet verden over — også i Norge, hvor visse folk sitter med forklaringsproblemets Svarteper og lurer på hva de bør og ikke bør si. Spør du meg? I så fall er rådet å komme seg på banen i forkant av ballen. Litt for sent nå, men gitt sakens natur burde sannsynligvis de som er blandet inn ha gått ut og sagt noe før de ble tvunget til det. Slik er det jo. Det ser bedre ut hvis du presenterer forklaringen din i forkant av ryktene.

Nevnte jeg sladderen? Folk sier at søkeordet Epstein falt helt ut fra TikTok så snart eierskapet ble overført. Jeg vet ikke hva dette betyr men jeg mistenker at det er noe krøll med å bytte servere. Ihvertfall ville jeg ventet en uke eller to med å foreslå noen konspirasjonsteori. Selvsagt er det mange som ønsker hele Epstein-affæren dit pepperen gror og vel så det, men sånn fungerer jo ikke verden. Skandalen er et faktum og da har man ikke noe annet valg enn å “surfe på bølgen” så godt man kan, fordi hvis man ikke kommer seg opp på toppen av begivenhetenes gang så risikerer man å drukne nedi den mer kaotiske delen av dragsuget. Jagland er en dust. Alle vet det. Først  har det gått opp for ham at det ikke vil fungere å holde kjeft og late som ingenting. Hva man skal si om kronprinsessa vet jeg ikke engang råd for, men det hører med til problemkomplekset at hun er moren til en narkoman psykopat. Eller ligger det på farens side? Det er uansett et problem for kongehuset. Nærmere bestemt deres problem, så vi lar det ligge. Jeg er uansett ikke tilhenger av å innføre noen ny styreform i Norge. Kronprinsen får bestemme. Dersom vi skulle hatt for eksempel noe slags presidentvalg med jevne mellomrom ville vi jo bare fått en ny arena for strid og splid i befolkningen.

Hvorfor Epstein var som han var er forsåvidt et litt interessant psykologisk studium. Da han døde var William “Bill” Barr justisminister i USA og de to var barndomsvenner. (Bill Barr er ellers kjent som en “oppvasker”, det vil si en sånn som de henter inn for å rydde opp når alt har eksplodert rett til brennheite storhelvete og ingen vet sin arme råd.) Uansett har han Bill – som vi alle – en far og hans navn var Donald Barr. Rektor ved den snobbete skolen hvor Jeffrey Epstein ble ansatt som lærer et par måneder etter at Donald Barr sluttet og hvor han kom i kontakt med Alan Greenberg som ved det tidspunktet var sjef for investeringsbanken Bear Sterns. Siden gikk det slag i slag – og bla bla ukeblad – poenget er at Donald Barr skrev en bok som på mange måter forutså hva som senere skulle bli Epsteins verden. Du vet. En halvpornografisk roman om sadomasochisme og slavehandel “i en galakse langt langt borte” som Epstein senere gjenskapte her på jorda, bare at nå var det ikke fremmede planeter, bare isolerte plasser langt borte fra alt annet – som Zorro-ranchen i New Mexico – og øyer i Karibien. Den seksuelle mishandlingen og slavehandelen beholdt han imidlertid, med visse modifikasjoner. Denne affæren er en svær greie og det vil sikkert bli skrevet noen hyllemeter med bøker etterhvert som folk begynner å danne seg oversikt over de enorme mengdene med bevismateriale.

 

Vi avslutter med en kliss ny singel – i sjangeren svartmetallisk folkemusikk – fra Østerrike.

 

Søndagsmatinèen fra helvete

Refraksjon er innen anatomi en beskrivelse av hvordan lysstråler blir brutt i øyet før de når netthinnen. Hvis brytningen er for sterk i forhold til øyets akselengde, er fokuspunktet for de innkommende strålene foran netthinnen, og øyet er da nærsynt. Ved for svak lysbrytning i forhold til øyets lengde blir strålene fokusert bak netthinnen, og øyet er da langsynt.

(Store medisinske leksikon)

Filosofisk antirefraksjon er manglende evne til å fokusere et begrep, slik at det fremstår som utydelig eller “tåkete”. Dette er svært alminnelig ute blant folk, særlig når det kommer til ondskap. De nekter plent å se det. De vil ikke anerkjenne en slik virkelighet så folk sjalter det ut. Ondskap finnes ikke, pleier de å si. Ikke egentlig. Det er bare et ord vi bruker for å beskrive noe vi ikke liker. Jeg er delvis enig i denne påstanden. Ondskap er ikke naturlig. Det vokser ikke vilt ute blant dyr og planter. Det er en menneskelig tildragelse som befinner seg i det kraftfeltet vi ofte kaller kulturen. Faktisk er det ikke urimelig å påstå at ondskapen er en av samfunnets viktigste bærebjelker.

Skandalen rundt finansmannen Jeffrey Epstein fortsetter å vekke oppsikt, også i Norge. Alskens kjente navn og deres mystiske arrangementer skaper store spørsmålstegn. Hvem var han egentlig? Hvordan kunne han operere som han gjorde i førti år uten å pådra seg oppmerksomheten til etterforskende myndigheter? Det viser seg imidlertid at han har vært på politiradaren siden på 80-tallet, men at store penger og mektige venner har beskyttet ham. Du vet. Når man kommer til et visst nivå og vanker i visse kretser så blir man jo urørlig. Det går ikke an å ta deg. Det vil skape for mye uro og trekke med seg for mange viktige mennesker. Det blir en større trussel mot systemet å ta deg ut enn å beskytte deg. Hva er det de pleier å si? Hvis du skylder banken èn million så har du et problem, men hvis du skylder banken opptil flere milliarder så har banken et problem. Sånn er det med den saken.

Om organisert kriminalitet kan vi si at de leverer varer og tjenester i den forbudte enden av markedet, særlig når det kommer til fornøyelser og rekreasjon. Folk vil jo ha sex and drugs and rock’n’roll og de er villig til å betale tildels store penger for å få akkurat det de fantaserer om. De som kan levere det som etterspørres “på den andre siden av loven” har en annen type kundeforhold enn byens baker og grønnsaksbutikk. Du vet. En helt annen forståelse seg imellom. Begge parter har sterk interesse av å holde kjeft om sakene — og hjelpe hverandre når forretningen er truet. På den andre siden har vi politiet. Hva skal de gjøre? I praksis blir de jo mer gjetere enn jegere, fordi ingen er så kørka at de tror det går an å avskaffe den kriminelle økonomien, slik at et bra resultat er således hvis de lykkes i å avgrense forbrytelsene og holde dem noenlunde samlet — og på litt avstand fra borgerskapets illusjoner om samfunnsperfeksjon. Politiarbeid er bare enkelt i en politistat, som karakteren Miguel Vargas sier i filmen A Touch of Evil (Orson Welles, 1958). Dermed oppstår det vi kaller “den kriminelle underverdenen”. Fordi en liberal samfunnsorden er uforenelig med moralsk tvang. Folk vil ha de ulovlige nytelsene sine og da går det som det går. Også blant de rike, mektige og berømte.

Av årsaker jeg ikke forstår virker det ofte som om folk forventer høyere moral blant “samfunnstoppene” enn for eksempel av arbeiderklassen. Dette er kognitiv dissonans. Alle vet jo at det går ikke an å bli rik uten å systematisk utnytte og føkke folk. Du vet. Betale dem så lite som mulig for å tyne så mye som mulig ut av dem. Sånn fungerer forretningslivet. Det er en mekanikk som over tid favoriserer de mest psykopatisk skruppelløse typene. Og slike som synes det er greit å utnytte folk økonomisk behøver jo ikke å sidesteppe særlig langt for å utnytte dem også seksuelt. Kanskje er det vanskelig den første gangen men etterhvert venner de seg til det. En tillatelsesstruktur vil danne seg. Et nikk og litt øyenkontakt mellom folk som forstår hverandre. Penger som skifter hender og det ene med det andre. Alle har sine hemmeligheter og felles interesse av at intet av dette skal “komme ut”. Ble Jeffrey Epstein drept i fengselet? Det vet jeg ikke noe om og jeg gidder ikke å spekulere. Det er strengt tatt ikke vesentlig for å forstå sakens natur. Et antall rike, mektige og berømte individer fremkommer i det frigitte materialet — og mye gjenstår sikkert ennå. Det som går igjen er at Epstein “fikset ting” for folk og satte dem i forbindelse både med hverandre og sånt som de lystet etter. En slags hallik, om du vil. Spørsmålet er hvor naiv det er lov å være. Svaret er at det kommer an på graden av filosofisk antirefraksjon. Hvor dum er du? Enten ser du ondskapen i løpet av få minutter eller så kommer du aldri til å se den.

 

En passende musikalsk avslutning er denne narcissistisk selvnytende sangen.

 

 

 

 

Holder du med Danmark eller USA?

Som alle vet lever vi ikke i en perfekt verden. Gale ting skjer hele tiden og man blir tvunget til å ta stilling til saker som man helst ville sluppet å mene noe om. Slik er virkeligheten. Likevel er det mange som liker å holde seg for både øynene, ørene og munnen mens de later som om alt er i sin skjønneste orden. Hva slags type er du? Vet du engang hva slags materiale du er laget av? For tiden pågår det et psykopatisk spill om Grønland. Amerikanerne forlanger at danskene skal gi dem kontroll over området, fordi – som de sier – USA behøver Grønland av årsaker som har med nasjonal sikkerhet å gjøre. Hva tenker danskene om dette? Hva tenker grønlenderne? Hva tenker du?

Jeg stiller meg uten å nøle sammen med danskene uansett hva dette betyr i praksis. Fordi de er våre søsken, mens de jævla amerikanerne kan reise hjem til drittlandet sitt og passe sine egne saker. Noe særlig mer er det ikke å si om saken ved det nåværende tidspunkt. Alle som har vært i Danmark vet at danskene er – for det meste – rause og hyggelige typer men de finner seg ikke i hva som helst heller. Det beste man kan si om denne greia med Grønland er at det er en svært dårlig spøk — men jeg tror faktisk de mener det alvorlig. Regjeringen hans Donald Trump tror de kan gjøre som de vil og bare true og bølle seg til alt de eventuelt ønsker seg. Tror du noe annet? Da bør du åpne øynene og se på det som skjer i Venezuela. Isolert sett er det bra at han drittsekken Nicolas Maduro blir fjernet fra stillingen som president, men måten det skjer på er mildt sagt problematisk og strider mot all internasjonal lov og rett.

Mange øyne er skarpt fokusert på det som foregår og alle er ute i sine egne ærend. Hva betyr det når èn stat bare tar seg til rette og bryter alle diplomatiske normer? Might is right sier et gammelt ordtak. Makt er rett. I praksis at hvis du har nok våpen og ressurser forøvrig så kan du bare diktere overfor alle andre “hvor skapet skal stå”. Hva skal de liksom gjøre? Den sterkeste vil jo uansett vinne slåsskampen. Alle vet hvordan dette fungerer. Menneskehetens lange og brokete historie er full av eksempler på at de sterke bare kan herse med de svake som de vil. Sånn har det alltid fungert. Bare når det er så mye motstandsvilje at en greie “koster mer enn den smaker” blir det fred å få overfor alle denne verdens overgripere og maktmennesker. Det er på dette grunnlaget at vi har bygget demokratiske samfunn som styres av lover heller enn av ambisiøse individer som ikke fatter hvor grensene går. Derfor må vi alle på et så tidlig tidspunkt som mulig markere tydelig motstand mot sånne som bare presser på for å få viljen sin. Det er ingen selvfølge at vi lever i fredelige samfunn hvor menneskerettigheter og klok politikk preger hverdagen. Det er snarere resultatet av mange århundrer med kaos, skriking og blodsprut. Du vet. Man får jo nok av denslags ved et tidspunkt.

 

Vi avslutter med en sang om Watts-opptøyene i 1965.

Dramatikk i Venezuela

Det meldes at amerikanerne har gjennomført et sjokkbrekk i Venezuela. Under noe dekningsild og litt bombing her og der har en tropp av spesialstyrker flydd inn i hovedstaden Caracas med en gruppe helikoptere og lyktes i å fysisk sikre seg og frakte ut presidenten, Nicolas Maduro. Kona hans ble visstnok med på lasset også, uten at det er klart hva dette betyr. Noe mer har de ikke meldt, men det blir sikkert en pressekonferanse om saken ved et tidspunkt. Foreløping finnes det bare et kvitter (“tweet” på engelsk) på Donald Trumps egen nettverkstjeneste Truth Social. Sånn foregår jo ting nå om dagen. Det sies ikke noe om den kinesiske delegasjonen som var på offisielt besøk i Venezuela i går hadde reist, men man får håpe de ikke har blitt berørt av affæren.

Isolert sett er det forsåvidt bra om de blir kvitt han svinepelsen Maduro, men det er fortsatt en lang vei å gå før de har fått orden på sysakene i dette rævkjørte landet. Som alle vet ble jo Nobels Fredspris nylig tildelt Maria Corina Machado, som konsekvent kalles “opposisjonslederen” her i Spania — hvor situasjonen er at omtrent 4% av befolkningen på Kanariøyene er venezolanere, men også på fastlandet finnes det et betydelig antall av dem. At amerikanerne har hentet ut Maduro betyr bare at nå er ikke Maduro i Venezuela, men resten av regjeringen hans står fortsatt i jobben og det er uklart hvor lojaliteten til landets væpnede styrker ligger. Vi må bare vente og se. Som man kan skjønne er det en viss grad av opphisselse blant venezolanere både i hjemlandet og overalt ellers hvor de måtte befinne seg (de jeg kjenner bor alle i Colombia). Du kan si det finnes mye håp men liten tro.

Vi følger med på sakens utvikling videre men har ikke noe mer å si ved dette tidspunkt.

 

Til sist litt kulturmarxisme fra slutten av 60-tallet.

Tre nøtter for Askepott og tolv druer for Spania

Jeg visste ikke om de tolv lykkedruene – uvas de suerte – før jeg flyttet til Spania. De har sikkert ikke gjort nok for å eksportere denne skikken, selv om vi finner den i alle spansktalende land og også i land med en stor andel innbyggere som snakker spansk til vanlig (først og fremst USA). Opplegget er at når klokken slår sine tolv slag for å markere midnatt og dermed slutten på det gamle året – som de kaller gammelnatten, altså nochevieja – så skal man spise èn drue for hvert klokkeslag — som også er en symbolsk representasjon for hver av de tolv månedene som kommer, slik at hvis èn eller flere av druene er sure så skal dette liksom si noe om den måneden det gjelder. Ikke akkurat spådomskunst på høyt nivå men alle kan se hvordan dette er en typisk sånn greie som folk liker å tøyse med.

Ellers har jeg brukt litt tid på “nyhetsåret 2025” slik det blir sammenfattet av diverse mediehus verden rundt og det alle snakker om – ut over det rent lokale – er jo krigen i Ukraina og hva fanden man skal kalle det som foregår i Gaza. Begge deler er temmelig uhyggelige. Som en reporter sa: Hvis russerne legger ned våpnene og går hjem vil krigen slutte, men hvis ukrainerne legger ned våpnene er det slutt på Ukraina. De er jo allerede hjemme. Hvor skal de gå? Problemet er at russerne har invadert landet deres fordi Putin mener at grensene må flyttes tilbake til slik de var før Sovjetunionen falt, noe som selvsagt ikke lover godt for de baltiske statene heller. Selv tenker jeg at denne situasjonen ikke kommer til å bli løst før det skjer en regimeendring i Russland, fordi Putin har ikke noe å tjene på og gi seg. Han er fanget i sitt eget spill og har ingen utvei. Det finnes jo ingen bra pensjonsordninger for folk i hans stilling.

Selvsagt snakkes det mye om Donald Trump også — men der kan jeg bare si det samme som jeg har sagt hele tiden: Når du ansetter en klovn må du forvente sirkus. Amerikanske velgere ville ha en narcissistisk seksualforbryter som ikke vet hva han driver med, så da ble det slik. Alt som følger siden skjer jo under premisset om at du kan ikke forutsi hva en utilregnelig person kommer til å gjøre. Selvsagt blir det både dumt, stygt, horribelt og katastrofalt. Akkurat det var eminent forutsigbart, selv om detaljarbeidet kanskje byr på noen overraskelser her og der. En overgriper kan jo være mer eller mindre oppfinnsom med alle småtingene selv om greia som helhet er ondskap på det praktiske handlingsplan. Derfor er jeg ikke sjokkert over noe av alt dustejåsset som kommer ut av USA under Trump. Mannen er jo fette sinnssyk. De som ikke klarer å se såpass bør gå et sted og få oppdatert det mentale operativsystemet sitt. Men nok om det. Jeg er drit lei av hele mannskiten. Hele USA kan dra til helvete for alt hva jeg bryr meg. De stemte på den kisen som president så da fortjener de hva enn de får. Gråd og tænders gnidsel som de sier på dansk.

 

Om en uke er det ti år siden David Bowie døde, men han har fortsatt mye å si.

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top