Altså, hvitøk heter ajo på spansk, ikke sant. Imidlertid finnes det mange forskjellige typer. Ajo blanco – som jeg foretrekker å bruke – betyr direkte oversatt “hvit hvitløk” (det henspeiler på fargen til innerskallet) mens den typen som det selges mest av i Norge heter ajo morado, altså “lilla hvitløk”. Det er visse nyanser i smaken, men dette er ikke viktig annet enn når hvitløken er “langt fremme i smaksbildet”, for eksempel hvis du lager alli-oli (“hvitløksmajones”) eller bruker den i salatdressing og den typen ting. Den lilla varianten er litt skarpere enn den hvite, som til gjengjeld har mer sødme og fylde. Betyr disse detaljene noe? Det kommer an på. Visse mennesker gir jo fullstendig faen i hva de spiser, basert i hva jeg antar er en rørende naiv grad av tillit til at matvareprodusentene vil dem vel. Faktisk pleier jeg å kalle denne mentaliteten invers paranoia, definert som en sykelig tro på at folk for det meste er hederlige, ærlige og seriøse med det de gjør. Alle som vet noe om livet har fått med seg at de inverst paranoide er de som blir føkka hardest og oftest. Du kan jo bare ikke stole på folk. Det er evneveikt. Du er nødt til å være tydelig, stå på krava og følge opp med hyppige kontroller, ellers går det rett til helvete. Alt blir bare surr og du ender med å betale dobbelt så mye for noe som bare er halvparten så bra. Som folk da også sier: Hvis du vil ha noe gjort må du gjøre det selv. Setter du bort jobben må du følge nøye med.
Hvilket bringer meg til det såkalte markedet, som visstnok er “selvregulerende” hvis man bare holder fingrene unna og lar folk jåsse fritt ivei med alt som faller dem inn. Herregud. Hvor dum går det an å bli? Halve grunnen til at vi overhodet har en statsmakt som utsteder lover og så videre, er jo for å knuse entusiasmen til “det private initiativ”. Det skal ikke være enkelt. Seriøst. Verden er jo allerede full av alskens meningsløs mannskit som verken er vakkert eller nyttig, men til gjengjeld er det dyrt. Folk gråter over at “millionærene flykter fra Norge” men det er jo bare bra. Parasittklassen kan bare reise og ryke. Gründere meg midt i ræva. Ingen har bruk for sånne idioter. Det vi behøver er solide og kompetente folk som gjør skikkelig arbeid — og som ellers preges av en jordnær mentalitet. Jeg har på ingen måte noe imot science fiction og fantasilitteratur, metafysisk spekulasjon og ville idèer, men det er ikke bra når folk blander drøm med virkelighet og henfaller til dement overtro. Virkeligheten er en streng herre, men kanskje ikke streng nok noen ganger. Vi må hente frem spanskrøret og banke fornuft inn den mennesketypen som “spiller på børsen” og ellers utnytter systemet på verste vis. Glem trygdesnyltere og sånne som jukser til seg penger på sosialen. De er bare snuskete småkjeltringer. De store fiskene i dette farvannet grafser til seg både millioner og milliarder med fantasifullt riggede svindelopplegg.
Der setter vi strek med enda en progressiv popsang fra 1977.
