Det er vondt å se den spyttslikkende lakeien Mark Rutte smiske med den avskyelige drittsekken Donald Trump, uten at han engang har noe igjen for ydmykelsen. Men sånn har verden blitt. Sjefen for NATO har tungen sin tredd så langt oppi rasshølet til den amerikanske presidenten at fjeset hans har begynt å ligne en rumpe. Herregud noe så vemmelig. Har ikke Mark Rutte noen stolthet? Eller pride som det heter på engelsk. Du vet. Standarder for hvor grensene går når det gjelder hva man skal finne seg i før nok er nok. Det går jo tross alt an å bare be han Trump om å holde dustekjeften sin stengt, hvis ikke så får han seg en på trynet. Jeg mener, hva skal han liksom gjøre? Det er bare å fike til ham. Problemet er bare at ingen våger noe sånt. Alle er så livredde for den evneveike rævklovnen at de kravler omtrent over hverandre i sin iver etter å smiske slikke bukke nikke neie. Hvordan skal man kunne ta folk som oppfører seg sånn på alvor? Dette vil være et troverdighetsproblem i mange tiår fremover. Merk deg mine ord. Alle som nå i dag oppfører seg underdanig og rævkyssende overfor Trump kommer til å angre på det resten av sitt elendige liv.
Mens vi snakker om NATO virker det passende å påpeke at spanskene kaller det OTAN, uten at jeg vet eksakt hva som er greia. La oss kalle det “en spansk variant” som henger sammen med språksjåvinisme og ordenes rekkefølge. Alle vet jo at de hater å snakke engelsk i Spania. De har liksom en konkurransesituasjon gående. Fra en norsk synsvinkel er det å si at hvis du behersker engelsk og spansk så kan du kommunisere med drøyt to milliarder utlendinger – forhåpentligvis bare èn og èn av gangen da – og hvis du slenger fransk og tysk på toppen så vil du for det meste klare deg i hele Europa og alle Europas tidligere kolonistater. Det er jo mesteparten av verden det. Det er jo slik at ingen norskinger regner med at noen andre snakker norsk, så vi har ikke typisk noen skrupler med å lære ett eller flere fremmedspråk. Det må man jo hvis man skal ut og reise noe sted i resten av verden. Jeg mener, hvem snakker norsk? Det funker bare i Norge, pluss at det er litt pussig hvor vennskapelig man kan bli med norsktalende mennesker man møter på fjerne steder, selv om man neppe ville gjort noen særlig iherdig innsats for å etablere vennskap med dem i Norge.
Folk i Spania synes – etter min mening med sin fulle rett – at de som reiser til Spania, særlig hvis de tenker å bli en stund, burde lære seg å snakke spansk. De liker dårlig den mentaliteten som forventer og nærmest forlanger at de skal kunne snakke engelsk. Hvorfor skal de det? De er jo i Spania. Der snakker man faktisk spansk — eller kastiljansk for å være helt eksakt. (De har en greie gående med språkene katalansk, baskisk, galicisk med flere, men det behøver ikke noen utlendinger å blande seg inn i.) Det er ikke så mye som skal til. De som kjenner Frankrike vet at franskene ofte snakker bedre engelsk enn de vil innrømme i utgangspunktet, men så snart de oppfatter at du i det minste har gjort noe for å lære deg fransk så slapper de av og fokuserer mer på å forstå hverandre med alle midler. Noe tilsvarende gjelder i Spania. Det er ikke så farlig om du snakker dårlig spansk – slik som for eksempel meg – fordi poenget er at du prøver. Det er nok for de fleste. Da blir de typisk hjelpsomme i stedet for skeptiske. Du har jo vist en tilstrekkelig grad av respekt for språket og kulturen deres til at de “slipper deg inn” og skifter modus. Men når det er sagt så er de likevel temmelig insisterende på at det skal snakkes spansk, i den utstrekning dette lar seg gjøre i praksis, særlig i for eksempel statskanalen RTVE (som tilsvarer NRK i Norge), hvor de konsekvent snakker om OTAN i stedet for NATO, eller LGTBIQ+ om hva det enn heter på norsk – bokstavkodene varierer fra land til land – som det var mye snakk om i Pride-måneden. (Lesbian, Gay, Trans, Bi, Intersex, Queer ++)
Det er jo vondt å se på når folk helt mangler stolthet – i betydningen selvrespekt – og lar seg bølle rundt av drittsekker som nyter sin egen sosiale sadisme. Imidlertid er det like vondt, men av andre årsaker, når de har for mye stolthet, da i betydningen arroganse og selvnytelse. Hva er det motsatte av korrupsjon? Jeg vil si det handler om å holde seg til det foreliggende regelverket og de avtaler som gjelder, i det aller minste loven. Hvorfor blir folk korrupte? Ofte fordi de tror de har noe å tjene på å “ta snarveier” på kryss og tvers av reglene, men det kan også være på grunn av personlig svakhet av typen spillavhengighet, narkotika, sex og den typen ting, som de ikke vil eller kan si nei til. Folk som tror de kan vinne fordeler ved å “hjelpe” korrupte maktmennesker vil åpenbart selv bli smittet av sykdommen. Derfor er det så farlig å la seg kue og herse med av alskens autoritære “sterke menn” av typen Donald Trump eller Vladimir Putin. Alle kan jo den gamle regla om at hvis du gir djevelen lillefingeren så vil han snart ha hele hånden. Selv om du er redd eller tror du vil tape penger, fordeler og en godt betalt stilling på det, så må du sette ned foten og si ikke faen til sånne typer. Det er jo aldri snakk om at en utpresser er fornøyd med det de får den første gangen de tyner deg. De kommer alltid tilbake etter mer. Det siste som har skjedd er at det korrupte skadedyret Donald Trump ringte opp den like korrupte smiskeren Gianni Infantino – sjefen for FIFA – og forlangte at et vedtak om rødt kort til en amerikansk spiller måtte omgjøres. Følgen av det blir en undergraving av spilledommerens posisjon i fotballkamper. For hittil har det jo vært slik at enten du liker eller ikke liker dommerens avgjørelser så er det dommeren som bestemmer — og alle må bare godta det, noe de gjør fordi de vet at alle andre også godtar det og derfor fungerer opplegget. Hvis folk danner seg et inntrykk av at tvang eller bestikkelser kan endre på dommernes avgjørelser så er det ikke lenge før hele skithuset kollapser. Av denne grunn er det nå Belgia sin plikt å fullstendig knuse, ydmyke og ødelegge USA i neste kamp. Totalt uten nåde.
Vi setter strek med en klassisk sang om “indianerkrigene” i det ville vesten.
