Det skjer ganske ofte at jeg er fullstendig fette idiot. Du vet. Treig i pæra. Evneveik. Fatter ikke hva som skjer før det er ferdig med å skje — og knapt nok da. Slik er det med den saken. Sånn er livet. Det er ikke annet å gjøre enn å ta det til seg og gå videre. Altså mer eller mindre rett inn i neste patetiske ulykke og misforståelse. Få seg en på trynet. Skjære seg i fingeren. Brekke en tå. Den typen ting. Herregud for et styr. Er det ikke det ene så er det det andre. Selv tror jeg at dette er grunnen til hvorfor folk typisk liker mørke kriminalserier på fjernsyn og over nettet. Det dystre og tragiske virker sannsynlig sett mot et bakteppe av det livet man selv lever. Jeg vet ikke. Kanskje behøver det ingen forklaring, men det er uansett slik at veldig mange har en bisarr sans for det morbide og uhyggelige. Tenk bare på kriminalromaner. Alle vet at hvis en forfatter skal tjene penger så bør de satse på krim. Jo fælere jo bedre. Seriemordere sett fra innsiden, terror i lokalsamfunnet, seksuelle overgrep og det ene med det andre. Hårreisende greier.
Jeg fant en kanal på YouTube som heter Demand Drama og de har den walisiske serien Hinterland tilgjengelig i flere formater (episode for episode, hele sesonger, alle sesonger, valget er fritt). Mange har beskrevet serien – den begynte i året 2013 – som en britisk variant av Nordic Noir, tydeligvis en egen sjanger som har gjort litt inntrykk på markedet der ute med sin typisk innadvendte dysterhet og håpløse stemning av ondskap og undergang. Ingen skal komme og si at ikke Skandinavia blir respektert på den internasjonale scenen. Når det er sagt så snakker de jo engelsk i serien Y Gwyll, som den heter på walisisk, og bilene har rattet på høyre side, men ellers kunne handlingen godt ha vært i Trøndelag eller Østfold, litt sånn utenfor der de store bilveiene går. Det er mye dryppende vann, søle og gråblå farger. Perfekt for de som liker denslags, men om man skal dømme etter kommentarfeltet på YouTube så er ikke dette “alle”. Filmkritikere av alle typer og fasonger uttaler seg tildels veldig negativt om negativiteten i serien, uten å se noe ironisk i dette. I løpet av tre sesonger så jeg aldri noen som smilte. Folk sier de merkeligste ting. Hva forventer de egentlig av noe som markedsføres som et “mørkt drama” kan man spørre om. Herregud. Serien leverer hva den lover, verken mer eller mindre. Selve ordet Hinterland betyr jo “bakevjen” og “landet bortenfor” eller “stedet Gud glemte”. Den typen ting. Altså det minst hippe noen kan klare å tenke på, hvor de lokale beboerne ikke desto mindre er normale mennesker — det vil si ondskapsfulle terroraper.
Med en vinkende hånd til Brasil avslutter vi dette med en passende mengde råkkenråll.
